Debatt

Kvinner og klær

Enhver kvinne og mann burde forstå at det ikke er greit å voldta en person selv om hun/han er naken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De siste ukene har det pågått to debatter i Norge; en debatt om voldtekt og hvordan ofre behandles i rettssystemet, og en annen debatt om hijab og hvorvidt det er ønskelig i skolen og ellers i samfunnet. Den siste uken har burkini-forbudet på franske strender lagt nye dimensjoner til den siste debatten. Det er imidlertid få som har gjort koblinger mellom disse to debattene. De har gått parallelt og atskilt. Problemet er at bruk av hijab blir fremstilt som et angrep på såkalte «norske verdier» og vårt «frie samfunn», mens debatten om voldtekt, og ikke minst alt som handler om skam, skyld, troverdighet og bevis i forhold til anmeldelse og domsavgjørelser, er et tydelig eksempel på at kvinner ikke er så frie i Norge som de fleste liker å tro.

På den ene siden angripes jenter og kvinner som kler på seg for mye. På den andre siden angripes de for å kle på seg for lite. De som kler på seg for lite anklages for å oppfordre/invitere menn til sex (selv om de er rusa og/eller bevisstløse). De som kler på seg for mye, og dekker til lår, legger, armer og spesielt hår, anklages for å la seg undertrykke av menn som pålegger dem å kle på seg slik at mennene ikke skal la seg friste til seksuelle tanker og handlinger. I begge tilfeller legges det til grunn at menn er passive ofre for sine dyriske instinkter og ikke klarer å legge bånd på seg. De klarer rett og slett ikke å respektere kvinners grenser og evner ikke å forholde seg til kvinner som mennesker med egne ønsker. Dermed blir det kvinners ansvar å kle seg slik at menn ikke voldtar dem, og slik at man ikke får stygge blikk og kommentarer på gata, enten det handler om kropp eller religiøs identitet.

For noen dager siden kom jeg over denne kommentaren i en Facebook-diskusjon om hijab: «Norske jenter og kvinner burde også begynne å kle seg bedre istedenfor å se ut som de kommer ifra Rådhusgata!» Basert på navn og profilbilde antar jeg at sitatet kommer fra en etnisk norsk mann. Man kan jo virkelig lure på hvorfor menn sitter i så mange maktposisjoner hvis det virkelig er slik at de er slaver av sine kroppslige drifter?

For unge kvinner gjelder det å kle seg akkurat passe, ikke for lite og ikke for mye, for å vise at man ikke er for frigjort, men heller ikke for undertrykket. Bare akkurat passe frigjort. Vær deg selv, bare ikke vis det for tydelig. Sosialantropologer har i lang tid forsket på kjønnsrelasjoner og forestillinger om kjønn, ære og skam på ulike steder i verden. I katolske Latin-Amerika blir for eksempel kvinner ofte kategorisert som enten hore eller madonna. Det er vanskelig å balansere midt i mellom. Dette er også noe unge jenter i Norge i dag opplever i økende grad.

Forsøk på å kontrollere kvinnekroppen til ulike tider i ulike samfunn har handlet om kontroll av seksualitet. I bondesamfunnet var det viktig å sikre slekt og arv ved å kontrollere fertilitet. I dagens samfunn er det markedet og kommersielle interesser som prioriteres, og få stiller spørsmål ved dette. Vi er sosialisert inn i denne tankegangen og ser det som «naturlig». Dermed har mote- og reklameindustrien, sammen med media, enorm makt til å forme vår smak og definere hva som er «normalt» og «ønskelig». Når unge jenter vises fram som seksualiserte objekter, er det med på å forme oss, våre ønsker og begjær, samt våre relasjoner og holdninger til andre. De fleste mennesker ønsker å bli likt av de rundt seg, og dermed tilpasser vi oss de standardene som til enhver tid er sett på som «normalt».

Filosofen Michel Foucault beskriver dette som «governmentality»: vi disiplinerer oss selv i henhold til rådende maktforhold. Med andre ord trenger man ikke bruke vold og makt for å sette individer på plass; de gjør det på egen hånd. Egen vilje kan ikke sees uavhengig av andre faktorer i samfunnet.

Kvinner vurderer hverandres klær hele tida, og spør hverandre om dette er for mye utringing, eller kanskje for lite? Svaret avhenger av om man er på fest eller jobb, for ingen vil vel oppfattes som tøsete på kontoret eller prippen ute på byen?

Miniskjørt og hijab er moter i ulike miljøer i Norge i dag. Mote henger sammen med sosial kontroll, og dermed også ulike grader og former for tvang. Poenget er at ingen er helt «fri» i det «frie samfunn». Spesielt unge kvinner i dag utsettes for motstridende press fra ulike hold: klesreklamer, venner, foreldre, meddommere og politikere. De skal ha merkeklær, være sexy, men møter ikke forståelse hvis de hadde kort miniskjørt da de ble antastet. Andre kan føle direkte eller indirekte press fra slekt og venner for å ha på hijab, men får kritikk av lærere og politikere for å være undertrykket.

Gutter og menn er ikke unntatt disse mekanismene og disiplinerer også seg selv. Men hvor ofte er det en mann spør venner, kolleger eller kjæresten om han bør kneppe den øverste skjorteknappen eller buksa sitter godt over rompa? Unge menn kan nok være opptatt av å ha fine og tøffe klær, men de er ikke redd for å bli tafset på rompa hvis de har på seg en spesiell shorts.

Det burde ikke være relevant å spørre voldtektsofre om hva slags klær de hadde på seg. Enhver kvinne og mann burde forstå at det ikke er greit å voldta en person selv om hun/han er naken.

All erfaring tilsier at forbud mot klesplagg ikke løser de «samfunnsproblem» som assosieres med klesplagget. Å motarbeide kvinnediskriminerende holdninger hos muslimske menn i Norge ved å forby døtrene å ha på seg hodetørkle er som å hindre at norske gutter klår på jenter på fest ved å forby jentene å ha på seg miniskjørt.

Det er helt klart mye likestillingsarbeid som gjenstår: kontinuerlig holdningsarbeid må gjøres i barnehager, skoler og arbeidsplasser for at folk skal lære å respektere hverandre uansett klesplagg, hudfarge, religion, kjønn og seksuell legning. Det er der vi må begynne, ikke med å bestemme hva unge jenter skal få lov å ha på seg, uansett om det er gjennom føringer fra domsavgjørelser eller retningslinjer fra Agenda-utvalget.

Mer fra: Debatt