Kvadraturen er Oslos egentlige gamleby. En gang i tiden levde gatene her som Oslos bykjerne, med alt det innebærer av mennesker, tilbud og aktiviteter. I senere tid har både folk og funksjoner flyktet. Det bylivet vi ønsker oss tilbake er fortsatt ikke på plass. Problematiske trafikkforhold, tilkneppede butikklokaler og manglende boliger har vært del av diagnosen etter at flere runder med satsninger har gitt begrensede resultater. «Bilfritt byliv» er et grep som vil bidra til å gjøre det vesentlig triveligere i gatene, og utviklingen i Bjørvika har sørget for at Kvadraturen har blitt like sentral som den en gang var. Det ligger altså til rette for en reell revitalisering av Kvadraturen. Da gjelder det å få til økt boligandel uten å miste nettopp det særpreget og de kvalitetene som gjør gamlebyer til attraktive og verdifulle bymiljøer nesten overalt hvor de finnes. Det vil være en tabbe å oppføre store nybygg og påbygg som svekker Kvadraturen snarere enn å styrke den.
De sterke fagmiljøene i Asplan Viak, Grape arkitekter og SLA landskap har på eget initiativ foretatt en analyse av Kvadraturen. Denne viser hvordan man kan tredoble boligandelen uten å komme i konflikt med bydelens umistelige kulturminneverdier. Med enkle grep kan vi få 2.500 nye beboere. Svaret ligger i historien. Frem til slutten av 1800-tallet var dette en bydel med funksjonsblanding, deriblant mange boliger. I år 1845, da befolkningen i Oslo var ca. 25.000, utgjorde Kvadraturen brorparten av bebyggelsen innenfor bygrensene.
Kvadraturen er det tettest bebygde området i Oslo sentrum. Det gir et godt grunnlag for å få fornuftig boligtetthet uten nybygging. Første skritt er å ta tilbake noen av de mange kontorene som er etablert i gamle boliggårder. I tillegg ligger det gode muligheter i konvertering av noen av kontorbyggene fra 1930-tallet, samt fornying av de ca. 40 bygningene i Kvadraturen som ikke har erkjente verneverdier. På samme måte er det mulig å ta i bruk alle de gamle butikklokalene til utadrettet virksomhet på nytt, og sørge for liv og aktivitet for beboere og besøkende. Kvadraturen er i ferd med å våkne til liv igjen, og grunnlaget for den urbane funksjonsblandingen vi strever etter å få til i nye bydeler er fortsatt intakt. Den verneverdige bygningsmassen sitter på potensialet for den ønskede utviklingen, hvis vi bare henter den frem istedenfor å dekke den til.
Som vist av den uavhengige fagstudien gjelder det nå bare å legge til rette for fleksibilitet i tilbakeføringen til boligbruk. Kvadraturen trenger boliger med kvalitet, men ikke nødvendigvis utearealer etter normen eller parkeringsplasser. Bilfritt byliv vil gi gode uteoppholdsarealer også for boligene, og sentrum og Fjordbyen byr på masse andre rekreative tilbud. Plan- og bygningsloven har bestemmelser som legger til rette for tilbakeføring til tidligere utforming. Nå når hele utviklingen peker mot nytt liv i Kvadraturen, gjelder det å motstå presset om å vedta byggeprosjekter som vil ødelegge Kvadraturens kvaliteter og særpreg. Det står om vår faktiske gamleby, som bør dyrkes og ikke domineres. Om vi bygger for stort nå, er det ingen vei tilbake.