I en kronikk i Dagsavisen 26. oktober hevder leder i Stortingets finanskomité, Nikolai Astrup (H) at vi i en debattartikkel i DN langt på vei innrømmet at denne konklusjonen muligens er utdatert. Påstanden rimer dårlig med hva vi faktisk skrev i innlegget.
Vår studie er fra 2013. Etter at den ble laget, har produksjonen av skiferolje skutt fart i USA. Det er riktig at oljetilbudet derfor kan reagere mer fleksibelt. Konklusjonen om at oljekutt kan være et effektivt klimatiltak er det likevel grunn til å holde på.
Det er mest relevant å vurdere effekten på tilbudet om 10–20 år dersom Norge bremser letingen og/eller utbyggingen av nye oljefelt i dag. Skiferoljens rolle i markedet på såpass lang sikt er usikker. Mange andre trender kan vise seg å bli mer avgjørende. For eksempel er etterspørselens fleksibilitet like viktig som tilbudets.
Konkurransen fra andre energibærere vil sannsynligvis øke fremover og gjøre etterspørselen mer følsom for oljeprisendringer. Det gjør oljekutt i Norge til et mer effektivt klimatiltak. Det samme vil gjelde om oljeprisen blir lavere enn 85 dollar/fat, slik vi la til grunn i studien fra 2013. Lavere oljepris gjør det billigere for Norge å begrense globale utslipp gjennom kutt i egen oljeproduksjon.
Vi er enig med Astrup i at det er usikkerhet om hvor stor effekten vil være på globale utslipp dersom norsk oljeproduksjon reduseres. Men slik er det med omtrent all klimapolitikk, enten det er CO2-avgift, kvotesystem eller andre tiltak som Astrup argumenterer for i innlegget sitt. Det sentrale spørsmålet er hvor stor den forventede klimagevinsten er sammenlignet med tiltakskostnaden.
Konklusjonen om at oljekutt ser ut til å være billigere klimatiltak enn innenlandske utslippskutt, gjelder fortsatt.