Debatt

Kunsten å tåkelegge

Rene ord for penga er sjelden vare fra politikere, ledere og eksperter. Her er sju strategier for å tåkelegge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I militære operasjoner brukes kunstig tåke for å skjule egne aktiviteter for fienden. Det kalles for å tåkelegge.

Vi kan også tåkelegge i overført betydning. Da bruker vi språk til å dekke over, skjule eller pynte på det vi skal si.

Tåkelegging er ofte, men ikke alltid, en bevisst handling. Noen ganger skyldes tåkelegging manglende evne og trening i å bruke ord og begreper som folk bruker og forstår.

Jeg har identifisert sju ulike strategier for å tåkelegge. De kan være til hjelp når du skal avsløre tåkeprat og tåkefyrster.

1. Lederfloskler: På jobben blir vi utsatt for en tsunami av trylleord som innovativ, omstilling, nedbemanning, strategi, omdømme, resultatorientert og målrettet, for å ta noen få eksempler. Hva betyr det egentlig? Ikke rart det er skrevet en egen ordbok for språket ledere bruker (Managementspråkets nøkkelbegreper).

2. Konsulentpreik: Det finnes en hel industri av folk som lever av å fortelle andre hva de skal gjøre. De trenger ikke ha gjort det selv en gang. De er veldig gode på å finne på fancy navn på råd de skal selge. Ikke sjelden er det fin innpakning av selvfølgeligheter og «Keiserens nye klær».

3. Stammespråk: Ingeniører gjør det. Jurister gjør det. Økonomer gjør det. Sykepleiere gjør det. Vi har alle lett for å ty til ekspertspråket vårt. Også når vi snakker med folk utenfor stammen vår.

4. Spøkelsestale: Politikere og ledere kjøper seg hjelp til å skrive og snakke. Kommunikasjonsrådgivere skriver taler og artikler (ghost writers) fylt av omdømmemasserte budskap.

5. God dag mann, økseskaft: Si det du har lyst til å si, uansett hva du blir spurt om.

6. Tre-bokstavs-forkortelser: Forskere og konsulenter har det til felles at de er glad i å bruke forkortelser. Helst skal de ha laget dem selv.

7. «Forskning viser»: Finn frem til forskning som kan tolkes som støtte til din fortelling. Ignorer forskning som måtte si noe annet.

Hva med å forsøke å si ting som de er, med ord og uttrykk folk forstår? Det kan jo gå bra.

Eller som nobelprisvinner Daniel Kahneman sier det: Hvis du ønsker å bli oppfattet som troverdig og intelligent, skal du ikke bruke et vanskelig språk der du kan bruke et enklere språk.

Mer fra: Debatt