Innlegget er skrevet i samarbeid med Mariann Schjeide, leder i Norsk Bibliotekforening og Tine Valavuo, daglig leder i JM Norway
En nedgang i denne støtten vil derfor bety et kutt til kulturfeltet, og en svekkelse av det frie feltet. Det rimer dårlig med det regjeringen selv har fastslått som et mål for sin kulturpolitikk i Sundvolden-plattformen – nemlig å prioritere det frie feltet og frilanserne.
For aktørene i kulturlivet er driftsstøtten essensiell. Den gir rom og mulighet til å utvikle nye tiltak, ta sjanser, men også å sørge for stabilitet i eksisterende og vellykkede prosjekter. Driftstøtten sikrer autonome, selvstendige organisasjoner, og er et viktig bidrag for å sikre et fritt og uavhengig kunstfelt. Den gir aktørene mulighet til langsiktige prioriteringer og til å ta selvstendige valg, uavhengig av kortsiktige politiske satsinger. Som alle andre ordninger skal – og blir – driftstøtten evaluert hvert år.
Kulturrådet selv har ønsket friske midler til Kulturfondet, med en begrunnelse om at de ser et tydelig behov for økning til drifts- og virksomhetsstøtte. Kulturrådet er svært tydelige når de selv sier «det er underlig at våre prioriteringer ikke blir lyttet til». Vi deler denne bekymringen.
En av svært få satsinger i et ellers tamt kulturbudsjett er at det skal settes av betydelige midler til en satsing som regjeringen kaller «kulturell og kreativ næring». Hva som egentlig ligger i denne ordningen er foreløpig svært ullent. Det er synd å registrere at konkrete, etablerte tiltak, med god forankring i både det offentlige tilbudet og næringsleddet, må stå på hold fordi det heller ønskes nok en ny satsing.
Med den nye satsingen kan det virke som om man først og fremst ønsker å støtte kunst fordi den har en potensiell inntjening, ikke fordi den har en verdi i seg selv. Da blir vi i tvil om det lenger er Kulturdepartementets rolle å støtte den, og om det ikke heller burde ligge under Næringsdepartementet.