At Høyre og Fremskrittspartiet ikke vil la velgerne få vite hvem som gir partiene pengegaver før valget i 2013 vitner om udemokratiske tendenser.

Det er regjeringens nye forslag om at pengegaver over 10.000 kroner til partiene skal innrapporteres og offentliggjøres fortløpende, fremfor kun en gang i året, som ikke faller i god jord hos de to høyrepartiene. Høyre og Frp vil ha seg frabedt å måtte oppgi hvem som gir partiene penger før stortingsvalget. I Dagsavisen 5. juli, slår Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal fast at «Hvis det er ting velgerne vil reagere på så er det like relevant om det kommer 1. oktober som om det kommer 10. september. Det er uansett ikke så veldig mye spennende der.»

Ifølge Ryssdal er det med andre ord irrelevant om velgerne får vite hvem som støtter partiene økonomisk før valget eller etter at det har blitt avholdt. Som om det er fullstendig utenkelig at en velger kan skifte parti på grunnlag av hvem som gir partiene store pengegaver. Godt mulig Ryssdal synes dette er lite spennende, men det er ingen selvfølge at alle velgere tenker det samme.

Arbeiderpartiet har tradisjonelt vært det partiet som har fått mest pengestøtte blant de politiske partiene i Norge, spesielt på grunn av millionbeløp fra LO. De siste årene har imidlertid Høyre og Frp fått mangedoblet støtten, ifølge nettsiden partifinansiering.no. Dermed kan æraen da Ap sto i en særstilling med tanke på økonomiske bidrag være over, og det kan godt tenkes at høyrepartiene både går forbi og drar kraftig ifra i årene som kommer dersom trenden fortsetter. Og på høyresiden er det rike privatpersoner og bedrifter som står for pengegavene.

Fagbevegelsen er en politisk aktør, og pengestøtten disse organisasjonene gir til de rødgrønne partiene, gis selvfølgelig ikke av veldedige grunner. Dersom noen av partiene i for stor grad trosser fagbevegelsens interesser, har hvert enkelt fagforbund mulighet til å kutte pengestøtten, med de økonomiske konsekvenser det måtte få for venstrepartiene.

Fagbevegelsen er en politisk maktfaktor. Det er også privatpersonene og bedriftene som støtter høyresiden økonomisk. At velgerne skal kunne vite hvem de er, hvor mye de gir og hvilke politiske agendaer de har, før de går til valgurnen, burde være en selvfølge i et velfungerende demokrati. Uansett hvor uviktig Høyres generalsekretær måtte mene at dette er.

Hva synes dere? Bør større pengegaver til partiene offentliggjøres fortløpende? Er det viktig at velgerne vet hvem som gir de største pengegavene før de skal stemme? Og ikke minst: Hvor stor påvirkning tror dere giverne har på partienes politikk?

Ta debatten her!

Det ser ut som om noen båteiere har vanskelig for å opptre fornuftig så lenge det ikke finnes tydelige lover og regler. Bør staten legge en demper på sommermoroa, når liv går tapt og vi ikke klarer å begrense oss selv? Ta debatten her på Nye meninger

– Bruk flyteutstyr, respekter fartsgrensene og unngå å kjøre båt i mørket, sier Tjøme-ordfører Bente Bjerke til NTB i kjølvannet av de to tragiske båtulykkene som tatt minst fem liv i Vestfold denne uka.

Det er det langt fra alle som gjør, selv om det utvilsomt kunne forhindret flere båtulykker med dødelig utgang.

Det er ikke tilstrekkelig å ha redningsvesten liggende gjemt nederst i båten dersom du smeller inn i et skjær i 40 knop. Da kan plagget utgjøre forskjellen mellom liv og død. Selv om 40 knop strengt talt ikke er ansvarlig fart i et område med mange skjær. I hvert fall ikke hvis det kjøres i mørket.

Redningsselskapet foreslår nå å innføre en fartsgrense på fem knop for all båtferdsel innenfor 100 meter fra land. I dag finnes det ikke en slik enhetlig fartsgrense for Norge, men Kystverket lover å kikke nærmere på forslaget. Redningsselskapet ønsker også å utrede muligheten for å påby redningsvest. KrF støtter opp, og ønsker både å påby redningsvest i åpne fritidsbåter og å senke promillegrensen fra 0,8 til 0,2 for båtførere. Høyre er skeptisk til forslaget og Frp mener det er meningsløst. Hva mener du?

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen har bedt Kystverket vurdere nye forskrifter som kan gi bedre sikkerhet for ferdsel langs kysten.

– Men det er jo på det rene at det er forskjell på Oslofjorden, med sine mange fritidsbåter, og Finnmarkskysten. Det må bli opp til fagfolkene å vurdere om det kan være aktuelt med varierende fartsgrenser forskjellige steder langs kysten, avhengig av de lokale forhold, sier Berg-Hansen til NTB.

Spørsmålene blir da: Må vi tåle inngrep i sommeridyllen for å redde liv? Er 0,8 en grei promillegrense? Bør redningsvest være påbudt? Hva er passende fartsgrenser? Og sist men ikke minst: Hva bør gjøres for å forhindre at mer enn 30 mennesker i gjennomsnitt omkommer i båtulykker hvert år? Ta debatten på Nye meninger.

Stadig flere nordmenn ønsker tilsynelatende full stopp i innvandringen til Norge. Men hva vil en full innvandringsstopp bety for Norge økonomisk og sosialt? Og hva med vårt ansvar for mennesker og ikke minst barn på flukt? Ta debatten her.

Ifølge en undersøkelse som er sitert i Aftenposten svarer 53,7 prosent at utsagnet «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge» passer helt eller ganske godt med egen oppfatning.

Nå har selvsagt måten man stiller spørsmålene på noe å si for hvordan svarene blir. 53,7 prosent ville sannsynligvis ikke sagt seg enig i utsagnet ”Det bør være ulovlig å flytte fra Sverige til Norge”. Det til tross for at det dreier seg om innvandrere også i dette tilfellet. Det er heller ikke bombesikkert at like mange ville sagt seg enig i utsagnet ”Enhver mindreårig flyktning med et desperat beskyttelsesbehov bør nektes asyl”. Eller ville 53,7 prosent svart ja på dette også?

I en kronikk underskrevet av ni norske frivillige organisasjoner oppfordres det til at Norge må forandre sin politikk ovenfor barn som søker asyl.

– Barn blir returnert til land der myndighetene vet at asylsøkeres rettigheter ikke blir ivaretatt. For eksempel sendes fortsatt barn tilbake til Italia, selv om italienske myndigheter har store kapasitetsproblemer og har bedt andre europeiske land om hjelp, skriver kronikkforfatterne.

De er også svært kritiske til at det skal opprettes et omsorgssenter i Kabul, slik at mindreårige asylsøkere kan returneres til hjemlandet selv om det er umulig å oppspore foreldrene.

Justisminister Knut Storberget varsler på sin side strengere kontroller ved grensene for å få ned antallet asylsøkere.

På den ene siden har vi internasjonale konvensjoner og forpliktelser. På den andre siden har vi et stadig voksende krav om en strengere asyl- og innvandringspolitikk. Hvordan bør politikerne forholde seg til dette? Ta diskusjonen nå og husk: Vær saklig.

Legevitenskapen har lite til overs for homøopati og tankefeltterapi, men på mange norske sykehus er alternativ behandling blitt stuerein. Fungerer det? Del dine meninger og erfaringer på Nye meninger.

Akupunktur er vanligst og tilbys nå ved 50 av 99 norske sykehus, men en rekke andre alternative metoder tas også i bruk ved norske sykehus. I dagens utgave av Dagsavisen kan vi lese om sykehuset i Kongsberg som tilbyr akupunktur, kopping, hypnose og moksibusjon.

Overlege Gernot Ernst ved Kongsberg sykehus mener de alternative tilbudene bør være der. Han mener det ville være arrogant å ikke ta pasientenes ønsker på alvor.

– Vi har studier som viser at to tredeler av norske kreftpasienter har prøvd alternativ behandling. Derfor spør jeg om pasienten allerede bruker alternativ behandling. Hvis denne har lite dokumentert effekt må jeg finne ut hvor mye den betyr for pasienten. Det kan være veldig ødeleggende å avfeie den som kvakksalveri, sier Ernst til Dagsavisen.

Professor Erik Wist ved kreftsenteret på Oslo Universitetssykehus er skeptisk til den manglende reguleringen av alternativ medisin ved sykehusene.

– Hvis sykehusenes medisinske ledelse sier at det bare er fritt fram etter legens forgodtbefinnende, synes jeg det er noe våre helsemyndigheter bør vurdere, sier Wisst til Dagsavisen.

Er det bra at sykehusene tilbyr alternative behandlingsmetoder eller gir sykehusene falske forhåpninger med metoder som i beste fall gir placeboeffekt og i verste fall kan være skadelige for pasienten? Diskuter saken her!

Staten har i lange tider bistått nordmenn som havner i trøbbel utenlands. Nå har Stortinget fått nok og har vedtatt at nordmenn i utlandet kan stilles til regnskap. Bør det være slik? Ta debatten på nyemeninger.no.

Det er sommerferie og hundretusenvis av nordmenn pakker kofferten og reiser utenlands. I den forbindelse kan det være lurt å ha i bakhodet at UD ikke er spesielt interessert i å betale deg ut av knipa dersom du havner i trøbbel. Nylig vedtok Stortinget at nordmenn på utenlandsreise ikke har rettslig krav på støtte fra staten, og at man kan stilles økonomisk ansvarlig for uansvarlige handlinger som påfører staten kostnader.

- Vi ser at nordmenn reiser lengre, farligere og villere enn før. Situasjonene de kan ende opp i, kan være veldig utfordrende både for dem selv og redningsapparatet. Det er viktig å sette noen grenser for når de selv kan holdes ansvarlige, har utenriksminister Jonas Gahr Støre sagt til VG.

Han nevner redningsaksjonene i forbindelse med Berserk-kaptein Jarle Andhøys Antarktis-seilas, fjellklatrer Jarle Traas Mount Everest-ekspedisjon og kidnappingen av journalist Pål Refsdal i Afghanistan som eksempler på kostbare operasjoner hvor statens utgifter i fremtiden bør dekkes av de involverte. Dermed kan det bli snakk om å betale tilbake store pengesummer for den som i fremtiden havner i trøbbel av typen som UD mener er selvforskyldt.

Bør velferdsstaten fortsette å betale regningen for eventyrere i risikofylte verdenshjørner eller for den saks skyld overstadig berusede sydenturister i trøbbel, eller er det vel fortjent at de må betale selv dersom UD gir dem bistand? Hvor bør grensen gå? Bør enhver nordmann på reise ha sikret seg selv gjennom tilstrekkelig reiseforsikring, eller er det visse tilfeller hvor det faktisk er rett og rimelig at staten dekker utgiftene for nordmenn som har havnet i uføre? Ta debatten her!