Politikk

Kritisk journalistikk? Eller hva føler du nå?

Kritisk journalistikk savnes av mange.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mange som vil fremme sin sak, har nok til sin glede fått oppleve at det bare er å sende inn en pressemelding slik journalister kan sette dem direkte på trykk. Send pressemeldingen inn slik at journalistene kan sette den på trykk med kun ubetydelige endringer, lyder et kjent mediatreningsråd. Og dessverre for oss som ønsker kritisk journalistikk, er det slik det altfor ofte foregår.

Det er fint å spørre økonomieksperter om hva Norges Bank kommer til å gjøre med styringsrenten rett rundt hjørnet. Men hva med litt oftere å sette spørsmålstegn ved selve det pengepolitiske regimet. Det kan hende en sjelden gang at journalistene slipper til kritiske røster utenfra, men det skjer neppe at journalistene selv tar initiativ til noe slikt. Kanskje finnes unntak, men man må lete godt for å finne dem.

Et annet område er klimapolitikken. Der kan det nesten virke som krigsjournalistikken har overtatt. Krigsjournalistikken kjennetegnes ved at man skal være soldat i egen krigsmakts tjeneste, dvs. fremme egen krigsmakt, ikke stille spørsmål ved egen krigsmakt og benytte enhver anledning til å undergrave fiendens krigsmakt. I klimajournalistikken virker det som man tar 97 prosentene for gitt, og mye annet for gitt – for den saks skyld, og stiller ikke spørsmål ved om noe kanskje ikke er helt som det blir påstått.

Kritisk journalistikk skulle først og fremst handle om å være kritisk til makten. Nå til dags handler journalistikk i stor grad om nærmest å gi sofakrokspørsmål til de virkelige makthavere, og rette det kritiske skytset mot de virkelige kritikerne. Nå handler det selvfølgelig ikke om å gi eksterne kritikere fritt leide, men det har også noe med forholdsmessighet mellom aktørene man retter kritikken mot.

Det er så altfor ofte man opplever at journalister retter oppmerksomheten mot overfladiske faktorer og det som forøvrig er lett å legge merke til. Journalister legger ofte merke til hva politikere sier, men sammenligner det ofte ikke med praktisk politikk. Det er lett å legge merke til en politiker som blir tatt i fartskontroll, men ikke rette kritikk mot alt det kritikkverdige som gjøres innenfor de formelle prosedyrer der politikere utøver sine politikerroller, og der de ikke minst kan gjøre stor skade.

For omtrent ti år siden ble jeg sammen med noen andre intervjuet av en journalist fra Ukeavisen Ledelse. Da intervjuet var over, ga vedkommende journalist uttrykk for at rollen som journalist gikk ut på å forklare for andre mennesker noe man ikke forstår selv. Det er mulig, men en slik holdning til stoffet man skal formidle, vil lett kunne tjene som en unnskyldning for ikke å ha en tilstrekkelig kritisk innstilling. Jeg tror journalister med fordel kan ha en større bevissthet til hva de kan gjøre for å være mer kritiske. Kreativitet kombinert med trening over tid kan ofte utgjøre en viktig, positiv forskjell. Ikke minst kan de nok med fordel være vesentlig mer ydmyke overfor det faktum at ganske mange oppfatter dem som lite kritiske.

Eller kanskje vi bare skal fortsette med: Hva føler du nå?

J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Foto fra Flickr.

Mer fra: Politikk