To av verdens største selskaper innenfor agrokjemi og såvarer, Monsanto og DuPont har søkt meksikanske myndigheter om tillatelse til å plante 2,5 millioner hektar genmodifisert (GMO) mais.

 Dette er et gigantisk areal, på størrelse med El Salvador. Mexico er nærmest å regne som verdens genbank for mais, med tusenvis av forskjellige sorter som har blitt dyrket fram gjennom minst 7000 år. Erfaringen fra andre land er at den genmodifiserte maisen raskt smitter over på de andre sortene som vokser i nærheten og   ødelegger artsmangfoldet. Maispollen sprer seg med vinden, vanligvis til planter i nærheten, men det kan også fyke langt avgårde. Pollen frå åkere med genmodifisert mais kan derfor befrukte maisplantar i naboåkre. Slik får nye frø arvemateriale som er ei blanding av DNA frå morplanten og DNA fra den genmodifiserte planten som pollenet kommer fra.

Mexico er også det landet i verden med høyest forbruk av mais pr. innbygger, det betyr også at befolkningen lett kan ende opp med å bli forsøkskaniner for gmo-maisens langtidsvirkninger på helsa. Ikke minst er dette siste skremmende med tanke på at på 1 400 000 hektar av dette arealet er det meningen å dyrke den samme Gmo-maisen, (Mon603) som nylig ble knyttet til kreft hos rotter i en (riktignok omstridt) fransk studie.

Det blir med dessuten stor sannsynlighet nesten umulig å dyrke økologisk mais pga den nevnte smittefaren. Økologiske bønder bruker dessuten ofte egne såfrø  året etter, og da kan den nye avlinga ògså lett bli forurenset. Dette er dårlige nyheter, konvensjonell maisdyrking er en versting når det gjelder bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel om den er genmodifisert eller ikke. Man kunne nettopp lese at i Spania har de rett og slett gitt opp å dyrke økologisk mais. 

Rester av plantevernmidler i jordbær.

Under overskriften Lite plantevernmidler i jordbær kunne Bondebladet og Dagsavisen med flere i forrige uke fortelle at en undersøkelse utført av Mattilsynet i samarbeid med Bioforsk Plantehelse for perioden 2009 – 2011 viser at restnivåene av plantevernmidler i jordbær ligger langt under maksimal tillatt verdi.

Så fint da! Men dette er en pussig vinkling, fordi det som absolutt ser ut til å være del av samme undersøkelsen ble omtalt i flere aviser i juli i fjor under titler som  Flere sprøytemidler i norske jordbær. Selv om det også her bedyres fra Bioforsk og Mattilsynet at restverdien av det enkelte stoff ikke overskrider tillatt grense, fant man rester av mange forskjellige stoffer i samme prøve. Det gjelder både importerte og norske bær. I ett parti belgiske jordbær ble det funnet 11 ulike sprøytemidler, mens det i tre partier norske bær ble funnet seks ulike sprøytemidler.                                                                

Noen tall fra prøver tatt i 2010:

Norsk Jordbær med antall funn i parentes(totalt 50 prøver)

• Boskalid   (31 )
• Cyprodinil (28)
• Fenheksamid (33) 
• Fludioksonil (19)
• Pyraklostrobin (9)
• + færre funn av 7 andre stoffer

 Importert jordbær (totalt 37 prøver)

• Boskalid (19)
• Cyprodinil (12)
• Fenheksamid (15)
• Fludioksonil (8)
• Pyraklostrobin  (23)
• Mepanipyrim (15)
• Tiakloprid (9)
• + færre funn av 17 andre stoffer

 Cocktaileffekten. Det er forsket påfallende lite på hvilke helseeffekter disse stoffene har når de kommer i samlet flokk på denne måten. Men en studie gjort av Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet tyder på at helseeffekten av flere stoffer sammen selv i små doser gjør mer skade enn disse stoffene hver for seg. Jeg ser fram til dagen man slutter å kun vurdere risikoen av ett kjemikalie om gangen istedet for den samlede effekten som ser ut til å være langt farligere.

I tilegg til helseeffekter på deg og meg har man selvsagt skadene man utsetter jordens mangfoldige plante- og dyreliv for ved gjentatte sprøytinger i jordbæråkrene. I det siste er det blant annet satt søkelys på at bestanden av bier synker raskt i hele verden og plantevernmidler er en av de hyppigst mistenkte «skurkene» i denne sammenhengen.

 Så  jordbær kunne være et fint sted for oss alle å starte med føre- var prinsippet og etterspørre økologiske jordbær neste gang! En omlegging i stor skala til økologisk produksjon vil nok i en overgangsperiode føre til litt lavere avlinger og litt høyere pris, men jordbær er jo ikke et produkt vi MÅ ha i store mengder, det må være bedre å kose seg helt trygt med den bæra man spiser, det er dessuten gjerne mer smak i de økologiske bærene som har fått vokse frem litt langsommere uten hjelp fra kunstgjødsel!

Det pågår for tiden en høring om endring av grenseverdiene for hvor mye rester som er tillatt i en rekke produkter her i landet.Gjennomgående blir grenseverdiene for hvor mye rester som blir tillatt av hvert middel økt betraktelig.

Forskriftsutkastet implementerer en EU- forordning  (nr. 978/2011) av 3. oktober 2011 vedrørende endring  når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av en rekke stoffer, nærmere bestemt acetaminprid, bifenyl, kaptan, klorantraniliprol, cyflufenamid, cymoksanil, diklorprop-P, difenikonazol, dimetomorf, ditiokarbamater, epoksikonazol, flutriafol, fluxapyroxad, isopyrazam, propamokarb, pyraklostrobin, pyrimetanil og spirotetramat i og på visse produkter.

Det er mange av disse plantevernmidlene som er forbudt brukt i norsk landbruk, men er tillatt brukt i mange andre land. Ja, det er faktisk bare 5 av disse plantevernmidlene, diklorprop-P, dimetomorf, propamokarb, pyraklostrobin og pyrimetanil som er tillatt i Norge.

Dette vil jo også pynte på statistikken uten at det har skjedd noen reell forandring da færre matvarer vil overskride grenseverdiene ved testing.

Et annet forhold man unnlater å ta stilling til er kombinasjonseffektene. Vi risikerer jo nå å få mange produkter i norske butikker som inneholder større rester enn før av mange forskjellige stoffer. Det er også blitt påpekt at det jo ikke bare er rester av sprøytemidlene som kan finnes i sluttproduktene, men også kjemikalier fra prosessene varene har vært igjennom på veien fra produsent til butikkhyllene nær deg! Og hvordan virkningen av samvirket mellom giftstoffer blir er det gjort lite forskning på. Effekten av ulike tilsetningsstoff er også lite undersøkt.

EFSA (European Food Safety Authority) har et for øvrig pågående arbeid med å vurdere kombinasjonseffekten (også kalt cocktaileffekten), man bør i det minste avvente resultatet av dette før man konkluderer i denne saken!

Eksempler på produkter hvor grenseverdiene er foreslått økt for flere stoffer:

Appelsiner:

• Diklorprop-P (herbicid) fra 0.05 til 0.2 mg/kg
• Dimetomorf  (fungicid)  fra 0.05 til 0.8 mg/kg (!)
• Pyraklostrobin (fungicid) fra 1.0 til 2.0 mg/kg

Plommer:

• Acetaminprid (insecticid) fra 0,02 til 0,03 mg/kg
• Kaptan          ( fungicid)   fra 0,02 til 7 mg/kg (!)
• Fluxapyroxad  (fungicid)  mengde ikke oppgitt, dette er et nytt stoff, tillatt for å unngå handelshindringer med USA.

Blomkål:

• Acetaminprid (insecticid) fra 0,01 til 0,15 mg/kg
• Klorantraniliprole (insecticid) fra 0,01 til 0,3 mg/kg tillatt for å unngå handelshindringer med USA og Brasil.
• Fluxapyroxad (fungicid) – se plommer.

For omstridte produkter som salat, tomater og jordbær hvor man vet det blir sprøyta mye økes også tillatte grenseverdier for to midler.I tillegg får man selvsagt de tillatte reststoffene somikkeer endret for hvert produkt.

Hovedgrunnen til økningen av grenseverdien blir av Mattilsynet oppgitt å være for å unngå handelshindringer med andre land, for det meste USA men ofte også søramerikanske land. Det burde da veie tyngst om stoffene faktisk utgjør en risiko eller ikke?