"Kriminalomsorgen – baklengs inn i fremtiden?"
Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er" å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster".
I november 2013 sendte justis og beredskapsdepartementet ut en pressmelding med informasjon at regjeringen ville øke kapasiteten i kriminalomsorgen ved å etablere ny lukket kapasitet innenfor eksisterende. Dette innebar i praksis dublering og at man startet etter hvert bygging av en ny avdeling med plass til 20 innsatte på Oslo fengsel. Noen måneder senere uttalte justis og beredskapsminister Anders Anundsen" faktum er at de norske fengslene i årevis har vært offer for unnlatelsessynder. Det er ikke planlagt nok fengselsplasser og det er bare å konstatere år med unnlatelsessynder har ført oss ut i en situasjon hvor vi ikke har nok plasser i norske fengsler".
Tiden gikk og etter hvert innså den politiske ledelsen at man ikke klarte å åpne den nye avdelingen så hurtig som man ønsket – derfor ble noen kontorer som blir benyttet til samtaler og kontaktbetjentarbeid omgjort til celler. Dette ble gjort for å kompensere for de 20 fengselsplassene man ikke klarte å ferdigstille.Gjennom våren og sommeren har man kunne lese mange artikler om utfordringen og tilstanden i fengsels-Norge. I august slapp Aftenposten en "bombe" med avisforside med følgende tekst "*Sprengt kapasitet *Soningskøene vokser *Fengslene er nedslitte". I artikkelen kunne man videre lese at det anslåtte vedlikeholdsetterslepet i kriminalomsorgen var på mellom 3,5 til 4,5 milliarder (!) kroner. Mange i kriminalomsorgen trodde at avisforsiden of de påfølgende artiklene ville bidra til mer oppmerksomhet og debatt rundt kriminalomsorgen, men ei heller denne gang.
Dagens regjering begynte tidlig å prate om utfordringene i kriminalomsorgen og har gjennom året blant annet uttalt at kriminalomsorgen er "proppen" i straffesakskjeden. Mange har fått inntrykk av regjeringen ville satse på kriminalomsorgen. Tidlig i går kom nyheten om at politiet og påtale får penger til 69 nye jurister. I forrige uke kom det frem at politiet får 165 millioner til nye politistillinger. I går klokken 10:00 ble statsbudsjettet presentert av finansministeren og resultatet var klart – det er forskjell på ord og handling! Kriminalomsorgen får midler til å etablere 41 (!) nye lukkede fengselsplasser og et nytt ungdomsfengsel på Østlandet (med plass til 4-5 unge innsatte). I flere måneder har de ansvarlige omtalt plassmangelen i fengsels-Norge som" proppen" i straffesakskjeden – hvordan skal 41 nye fengselsplasser løse "proppen"?
Ansatte i fengsels-Norge har over lengre tid følt at forventningene og forutsetningene ikke henger sammen. Det er lite fokus på fag, ikke nødvendigvis fordi man ikke ser behovet, men fordi resurssene er knappe. Enkelte vakter er det over 75 prosent vikarer og aspiranter – dette får se etter de menneskene som blir satt inn i fengsel for å skåne samfunnet. Forholdene bak murene er til tider tøffe, men likevel er ansatte alene med opptil 20 innsatte om gangen. Alvorlige hendelser (trusler/vold) er det mange av i fengsels-Norge, det er det ingen som prater om – denne listen er nesten uendelig, problemene og utfordringene er mange.
Denne høsten kommer den lite omtalte stortingsmeldingen om kriminalomsorgen. Det kan hende vi får svar på hvordan regjeringen har tenkt å løse krisen i fengsels-Norge og kanskje noe om innholdet. Til nå har fokuset kun vært antall fengselsplasser og effektivisering. En effektivisering som ikke har kommet de ansatte i førstelinjetjenesten til gode foreløpig. Det har for eksempel ikke blitt snakket om at det mangler faglærte ansatte og at de ansatte i kriminalomsorgen etterlyser informasjon om innholdet.
Tross for meget krevende arbeidsforhold (i form av negative hendelser, byggteknisk tilstand, dårlig bemanning, etc) gjøres det en god jobb, men det merkes at det er mye frustrasjon og at mange ansatte er desillusjonerte. Ansatte tar på seg flere arbeidsoppgaver enn det de egentlig makter og opplever omtrent daglig et for høyt arbeidspress. Enkelte steder merkes dette på sykefraværet og det er innlysende at friske og opplagte ansatte i førstelinjetjenesten gjør en bedre jobb en utmattende og frustrerte ansatte. Mangel på midler er ikke et godt nok svar. Det er et politisk ansvar å sørge for penger til forsvarlig drift. Forsvarlig drift vil si at det for eksempel at det til enhver tid er nok ansatte (det antallet som er risikovurdert og godkjent) på jobb slik at arbeidspresset ikke blir for stort for dem som møter opp på vaktene. Hvis man ikke klarer det så må arbeidsoppgaver utgå – og da bør man innse at det vil føre til dårligere kriminalomsorg.
Det er på tide at kriminalomsorgen får et reelt løft – et løft som kan utgjøre forskjellen på dårlig og god kriminalomsorg. Dårlig kriminalomsorg vil føre til flere negative hendelser, tilbakefall og enda mer kriminalitet. God kriminalomsorg vil minimere negative hendelser, bidra til mindre/færre tilbakefall og gi mennesker en reel mulighet til å leve et liv uten kriminalitet – som igjen vil komme samfunnet til gode.