Debatt

Krever bedre stammebehandling

Stammer du og trenger logopedhjelp? Om du skulle få logoped, må du ta til takke med den logopeden kommunen har, og du har liten anledning til å påvirke eller klage på behandlingen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Tommy Olsen, logoped ved Senter for stamming og løpsk tale

Stamming er tabubelagt. Mange kjenner på en skam over ikke å snakke flytende som de aller fleste andre. Stammingen hindrer derfor mange mennesker fra å ta viktige valg i livet, det være seg i sosiale sammenhenger, overfor familie, venner og kjærester, og når det gjelder skole, studier og arbeidsliv. Stamming kjennetegnes som en ufrivillig rytmeforstyrrelse i talen i form av repetisjoner, forlengelser og blokkering av lyder. Vansker med taleflyten oppstår som regel i 2-5-årsalderen. Omtrent ti prosent stammer i småbarnsalder. De fleste slutter etter hvert å stamme, men rundt en prosent fortsetter å stamme i voksen alder, hvor de fleste er menn.

22. oktober markeres den internasjonale stammedagen over hele verden. Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale retter søkelyset på et behandlingstilbud som må bli betraktelig bedre. Stamming er ikke bare en taleflytvanske som kan behandles ved bruk av forskjellige taleteknikker. Du som stammer trenger en individuelt tilrettelagt behandling, tilbudet skal være like bra i hele landet, enten du kommer fra en liten kommune eller en storby. Det er du som stammer som best vet hvordan stammingen virker inn på din hverdag, ikke logopeder, leger eller andre. Derfor skal du fritt kunne velge den logopeden som faktisk har kunnskap om stamming, og som du har god kjemi med under behandling. Det som er helt avgjørende for å få best mulig effekt, er forholdet mellom fagperson og klient, ikke bestemte behandlingsmetoder, ifølge forsker Michael Lambert ved Brigham Young University.

Men slik er det ikke i dag. Dette skyldes at Norge ikke har nasjonale retningslinjer for logopedbehandling, du som stammer må ta til takke med den behandlingen du får og du har liten anledning til å påvirke eller klage på behandlingen, og lovverket er komplisert og motstridende. Vi mener nasjonale retningslinjer vil styrke logopedtilbudet. Et tydeligere lovverk må på plass for å sikre at alle som trenger logopedbehandling, får et godt nok tilbud.
Nasjonale retningslinjer for klinisk håndtering av stamming kan vise til forskning som forklarer hvilken type behandling som har effekt. I tillegg vil retningslinjer gi deg et grunnlag for å fatte beslutninger og være delaktig i egen behandling. Men siden Norge ikke har nasjonale retningslinjer, har du mindre mulighet til å være med på å planlegge egen behandling. Du vet ikke hva du bør forvente av logopedtilbudet. Dette kan ha den uheldige konsekvens at behandling og politiske beslutninger baseres på andre faktorer enn det som vi tenker er viktigst, nemlig effekt.

Det andre vi er kritiske til er kvaliteten på logopedtilbudet. Stammebehandling er forankret i tre lovverk. Barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven. Sistnevnte lov nevner stamming eksplisitt, mens barnehageloven og opplæringsloven ikke nevner det direkte. Hvorvidt en kommune anser stammebehandling som en del av barnehage- eller opplæringsloven varierer. Dersom stamming i din kommune anses som et spesialpedagogisk behov, vil du få tildelt en logoped. Om kommunen ikke anser stamming som forankret i disse to lovverkene, har du krav på behandling dekket av folketrygdloven. Da får du velge logoped selv.

Først må du få en henvisning fra fastlegen som du sender til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen. PPT skal deretter etter opplæringsloven vurdere behovet for om du trenger spesialpedagogisk hjelp, i dette tilfellet en logoped. I folketrygdloven står det at behovet for logopedhjelp må skyldes «sykdom, skade eller lyte», noe taleflytvansker faller inn under. Hvis din kommune ikke kan skaffe deg en offentlig logoped, kan Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) gi stønad til undersøkelse og behandling hos privatpraktiserende logoped etter folketrygdloven. Men problemet er at Helfo ikke er opptatt av kvaliteten på det kommunale tilbudet. Helfo ser kun på om du har fått et tilbud av kommunen eller ikke. Får du en kommunal logoped, får du ingen stønad fra Helfo. Dette mener vi gir deg svært liten mulighet til å påvirke egen behandling. Vi er bekymret for at kommuner gir et tilbud som ikke kan forsvares. Dette går helt imot eksempelvis de svenske retningslinjene som fremhever intensitet som helt vesentlig i logopedbehandlingen.

Det tredje som ville ha gjort hele behandlingstilbudet bedre og mer oversiktlig var en konsekvent bruk av lovverket. For det er helt opp til den enkelte kommune om de behandler stamming under opplæringsloven eller ikke. Dette skyldes at lovverket ikke nevner logopediske diagnoser spesifikt. Kommuner står dermed fritt til å tilby akkurat det de vil tilby. Dette skaper store kommunale forskjeller i behandlingstilbud.
Vi forventer at regjeringen innfører nasjonale retningslinjer for logopedbehandling. Det vil hjelpe mange tusen barn og voksne i Norge.

Mer fra: Debatt