Den pågående debatten om bemanningsnorm i barnehagene synliggjør behovet for en ny og mer rettferdig barnehagefinansiering.
Denne våren behandler Stortinget regjeringens melding om den fremtidige kvaliteten i norske barnehager. Mange peker på en nasjonal norm for bemanning som et viktig tiltak for å løfte kvaliteten.
Modellen for finansiering som PBL (Private Barnehagers Landsforbund) i fjor lanserte, tok utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Med PBLs forslag ville det blitt fastsatt nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som så ville blitt justert i hver enkelt kommune med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift, gjerne også pedagogtetthet.
Denne modellen ville lagt til rette for å innføre nasjonale, eller for den saks skyld kommunale, kvalitetskrav som bemanningsnorm og pedagogtetthet. Dette var løsningen som ville lagt til rette for de kravene som nå etterlyses fra store deler av barnehagesektoren.
Dessverre valgte regjeringen bort løsningen som ville muliggjort bemanningsnorm og ytterligere krav til pedagogtetthet. Den hadde heller ikke tilstrekkelig oppslutning i sektoren, selv om Utdanningsforbundet og enkelte andre aktører stilte seg bak kravet fra PBL og private barnehager.
Sektoren vår trenger en finansieringsmodell som premierer kvalitet. Samtidig bør barnehager dokumentere at de leverer et tilbud i henhold til den kvaliteten de har mottatt tilskudd for. Det er rimelig at barnehager får avkortning i tilskuddet dersom de for eksempel ikke kan dokumentere ordnede lønns- og arbeidsvilkår og en bemanning i tråd med det nivået tilskuddet er beregnet på bakgrunn av.
Den alternative modellen for finansiering som ble vurdert i fjor ville lagt til rette for alt dette, som nå etterlyses av mange stemmer i sektoren. Debatten må opp igjen om ønsket om bemanningsnorm skal realiseres.
For ønsket om nasjonal norm for bemanning i barnehagene lar seg ikke gjennomføre med dagens urettferdige finansiering og enorme forskjeller i tilskudd fra den ene kommunen til den andre.
Den aktuelle stortingsmeldingen vil legge føringer for det videre arbeidet med å gjøre barnehagene enda bedre og sikre at alle barn går i en god barnehage som bidrar til å gi dem en god start på livet.
Meldingen har fått blandede reaksjoner. Vi i PBL mener det er mye bra i meldingen som det bør bygges videre på. Krav om nasjonal normer for bemanning, altså et øvre tak for hvor mange barn (over og under tre år) det kan være per ansatt, har også bred støtte på Stortinget.
Men vi mener det er helt urealistisk å diskutere innføring av nasjonale kvalitetskrav, som bemanningsnorm, med den urettferdige og uforutsigbare finansieringen vi har i dag:
•
I 2011 varierte den offentlige finansieringen per barn under tre år i private barnehager fra 242.509 kroner til 133.498 kroner. Det gir en forskjell i sats per barn under tre år på 109.011 kroner.
•
I 2015 var forskjellen mellom høyeste og laveste sats for tilskudd per barn under 3 år på 119.376 kroner.
•
Foreløpige tall fra 2016 viser at forskjellene fortsatt er svært store. Justeringene som er gjort i reglene fra 2016 gir lavere tilskudd til private barnehager totalt sett, og løser ikke problemene med finansieringen.
PBL mener det nå er viktig å få en debatt om hva Stortinget og regjeringen ønsker og krever av barnehagene i fremtiden. Det vil være det beste utgangspunktet for deretter å få en debatt om økonomiske ressurser til barnehagesektoren.
PBL håper alle som nå ber om bemanningsnorm og andre nasjonale kvalitetskrav, også kommer på banen neste gang det blir diskusjon om en fremtidig finansieringsmodell som premierer kvalitet i barnehagene.