At både landslagstreneren og den største muskelbunten har vært gjennom kreft-behandling med suksess, er et signal til veldig mange kreftpasienter der ute.
Christian Berge konkurrerer kanskje med Thorir Hergeirsson om å være Norges mest nøkterne landslagssjef. Alltid faglig fundert uten å la seg rive veldig med av verken opp- eller nedturer.
Han beskriver erfaringen som kreftpasient som nyttig og lærerik på mange av livets områder. Han fikk diagnosen lymfekreft i 2004 og måtte derfor gi seg som håndballspiller på toppnivå. Han kom kraftig tilbake som trener, først i Elverum med suksess, nå som landslagssjef. Men problemer med hørsel og øresus er en konsekvens av kreftsykdommen.
Bjarte Myrhol slapp å gi seg som spiller etter at han fikk påvist testikkelkreft i 2011. Strålebehandlingen gikk etter planen og Myrhol ble til og med pappa etter at den kuren var unnagjort. Det var mulig gjennom sæd som ble frosset ned før han ble operert. I sin tyske klubb Rhein-Neckar Löwen ble han gradvis matchet tilbake til gammel kampform.
Hva dette har å si i dag? At landslaget har en sammensetning og en erfaring som skaper stor bredde. Og at man ikke lar seg slå ut av et tap eller frustrerende dommeravgjørelser. Samtidig har de ærgjerrigheten som skal til for å kjemnpe med verdens beste. Tar vi med Kent Robin Tønnesens leggskade som en stund kunne bety amputasjon og Ole Ereviks øyeskade, har vi et landslag med helt spesielle erfaringer.
Det er blitt seire over Polen og Russland og tap for hjemmefavoritten Frankrike. I dag er det Brasil som står på motsatt halvdel. Og Norge sikter høyt i VM. Hva det betyr? At noen av verdens skumleste diagnoser ikke betyr at livet er over. Tvert i mot, det kan gi energi til helt nye opplevelser. Berge og Myrhol er to helt konkrete eksempler.