Denne uka startet med kampanjen #ettminutt der Dagsavisen, Fremtiden og Rogalands Avis deltok sammen med en rekke aviser fra Schibsted og Amedia. På ett minutt skulle vi informere om hvorfor fri og uavhengig journalistikk er helt avgjørende i et demokrati. Jeg skrev en tekst der jeg fortalte om et bilde av Fremtiden-redaktør Henry Karlsen som ble arrestert av bevæpnede, tyske soldater fordi han hadde stått opp mot okkupasjonsmakten. «Lügenpresse», løgnpressen, sa nazistene.
Tirsdag fikk vi Mediemangfoldsutvalgets rapport om en styrket mediepolitikk for borgerne. Denne rapporten vil nå danne grunnlag for politisk behandling og diskusjoner framover. En rekke tiltak og endringer, også innenfor pressestøtten, ble foreslått av utvalget. Flere tiltak må ses i sammenheng, og jeg skal ikke bruke mye tid på det konkrete. Det viktigste er at rapporten, slik jeg leser den, ikke vil hindre den jobben vi har gjort de siste årene og fortsatt gjør med å omforme Dagsavisen fra en papiravis til et mediehus med fire papirutgaver og ti nettsteder.
Det foreslås noen kutt og begrensninger i pressestøtteordningen. Spesielt vil dette ramme Rogalands Avis med anslagsvis 1,9 millioner kroner. Helheten er imidlertid slik at Mediemangfoldsutvalgets forslag gir trygghet rundt vår videre innovasjon og overlevelse i et beintøft marked. Det er vi glade for. Et sterkt mediemangfold trengs nemlig mer enn på lenge. Selv om det er gått 77 år siden Fremtiden-redaktøren ble arrestert fordi han slo fast at en Quisling-regjering ville være ulovlig, lever vi nå også i en tid med harde angrep mot fakta, vitenskap og etablerte medier.
Ukas største mediesak var da Stavanger Aftenblad-kommentator Sven Egil Omdal i et Facebook-innlegg angrep Sylvi Listhaugs bruk av bestemorens kors rundt halsen. Omdal skrev at Frp-politikeren ikke hadde brukt korset før hun ble innvandrings- og integreringsminister. Det var skivebom. Han slurvet med fakta og måtte beklage det. Likevel sitter jeg igjen med to poenger som neppe tar mer enn #ettminutt å lese: 1. Dersom målet er å oppnå best mulig integrering og bro mellom alle folk i dette landet, er kanskje ikke bruk av religiøse symboler, verken hijab eller kors, det som fungerer best for en integreringsminister. Dersom målet er en ytterligere polarisert offentlighet, er det derimot særdeles effektivt. 2. Den debatten som fulgte og den hetsen som ble rettet på Facebook, både mot Omdal og Listhaug, viser at slike nettsamfunn ikke alene kan stå for en seriøs og opplyst offentlig samtale.
I anstendighetens navn: God fredag til absolutt alle lesere!