Kultur

Korrupt og paranoid

Hvordan har det seg at en slik regjering ennå sitter ved makten i Europa? Erdogans strategi er enkel: Vær korrupt og paranoid.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Gezi Park protester, korrupsjonsskandaler, mediepress, elektrisitetskutt på valgdagen… Dette er allerede gårsdagens nyheter i Tyrkia. Regjeringens nye svikt er et rekordhøyt antall døde i en kullmine. Etter de allerede nevnte bruddene under Erdogans tredje regjering skulle man ha stilt et veldig enkelt spørsmål: Hvordan har det seg at en slik regjering ennå sitter ved makten i Europa? Erdogans strategi er enkel: Vær korrupt og paranoid.

Den 13. mai er en ny traumatisk dag for den tyrkiske nasjonen, og landet er i stor sorg i 3 dager etter at flere hundre mennesker har blitt drept. Noen timer etter ulykken ankommer Tyrkias energiminister Taner Yıldız minen i Soma, og det blir annonsert at det er 17 døde. Dette samtidig med at flere minearbeidere erklærer at de har sett mer enn hundre døde til ulike mediekilder.

Ved midnatt kommer ministeren med sin andre erklæring: "Det er 152 døde, men antallet er ikke viktig. Hva vi skal fokusere på er hvordan vi kan redde resten." Mens tillitten til ministeren dør stiger antallet døde.

Den 14. mai bryter Erdogan hans selvbelagte stillhet og kommer med sin første erklæring vedrørende ulykken i Soma. Frem til da har de høyst manipulerende massemediene forberedt hans publikum på hans forsvarstale. Ulike nyhetsprogrammer viser historiske mineulykker hvor hundrevis har blitt drept, inkludert i Kina i 1942, da 1549 døde, i Frankrike i 1906, da 1100 døde og i Japan i 1914, da 687 døde, men dette for mer enn hundre år siden.

Man skulle kanskje tro at dette forsøket på å skape legitimitet er nok, men ikke for Erdogan. For ham er hendelser hentet fra tidlig på 1900-tallet tydeligvis ikke langt nok tilbake i historien. Han gir derfor eksampler fra 1800-tallet under sin første tale vedrørende ulykken.

“I 1862 døde 204 mennesker i England. I 1866 døde 361 arbeidere. Igjen i England… Som dere ser så opptrer slike ulykker kontinuerlig. Se for eksempel antall døde i USA. De er utviklet teknologisk osv. I 1907 mistet de 361 mennesker på grunn av en lignende ulykke… Slike ulykker er Ganske vanlige. Dette er normalt.”

Etter statsminister Erdogans ”geniale” erklæring forsøker han å holde en tale i byen Soma, hvor han møtes med spontane protester og blir nødt til å søke tilflukt i et supermarket, noe som klart viser hans desperate situasjon. Dette mens folk utenfor blir arrestert og slått av hans sikkerhetsstyrker, inkludert av hans egen statssekretær, Yusuf Yerkel, som har blitt fotografert mens han sparker en demonstrant som har mistet et familiemedlem under ulykken den 14. mai 2014.

Antallet døde er trolig allerede på over 400, men ennå foreligger det ikke noen klar forklaring vedrørende den teknologiske årsaken til ulykken. Den moralske årsaken til ulykken er for øvrig ganske åpenbar: Korrupsjon.

Under Erdogans regjering har stadig flere miner blitt drevet via private investeringer som ikke er kontrollert av staten. I dette tilfellet er lederen av selskapet Soma Coal AS, som erfarte mineulykken, Ramazan Dogru. Han er gift med kommuneparlamentsmedlemmet Melike Dogru, som før hun ble medlem av det ledende politiske partiet AKP, var leder av det samme selskapet. Et slikt mistenkelig forhold ble brakt til de sosiale mediene av fagforeningen på mindre enn 24 timer.

Samtidig forsøker enkelte å få folk til å tro at ulykken var en sabotasje for å ryste Erdogans regjering. Hundrevis av AKP støttespillere hevder at ulykken kan ha blitt utført av fredelige Gezi Park demonstranter på grunn av at markeringen for demonstrasjonene som fant sted for et år siden nærmer seg og vil finne sted om to uker. Slike rykter indikerer at Erdogans nest mest effektive våpen blir benyttet: Paranoia.

Erdogan er en ekte overlever. Så langt har han med stor suksess buktet seg unna den militære trusselen, opposisjonspartier, Gezi Park demonstranter og selv hans gamle allierte, som vil si rike og internasjonale islamistgrupper. Men tiden vil vise om det å være korrupt og paranoid er nok til å overleve mot den bitre sannheten.

Sercan Leylek

Oversatt av Sjur Cappelen Papazian

Mer fra: Kultur