Omtrent på denne tida av året, for 20 år siden, fikk Gran skole på Furuset gjevt utenlandsbesøk. Frihetskjemperen Nelson Mandela dro til den fargerike groruddalsskolen på eget initiativ, fordi han ville høre om deres arbeid mot rasisme og for flerkultur, og ble ønsket velkommen med bunad, blåklokker og ANC-sangen. Året etter fortalte eleven Kadir Turkoz til Aftenposten: «Da skrev endelig avisene pent om oss. Før det, skrev de bare stygge ting».
Mandag dro kong Harald til Furuset, det fjerde besøket i Groruddalen på én måned. Besøkene bør applauderes, selv av villige og motvillige republikanere. «At kongen reiser hit nå, er et tydelig signal fra kongehuset om hva slags type samfunn de ønsker», uttalte sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i går. Kong Haralds fokus på ungdom, engasjement og mangfold kan ikke forstås som noe annet enn en direkte kommentar til menneskeforakten og dommedagsprofetiene som har veltet ut fra Oslo tingrett den siste uka. Kong Harald har tatt et valg og han vil heller være kulturmarxistenes konge enn rasistenes.
Symbolkraften er mektig. Ikke bare i lys av rettssaken. Groruddalen hadde et imageproblem lenge før Muhammed og Fatima flyttet inn. Mange med minoritetsbakgrunn, fra Furuset eller Stovner, er derfor ofte utsatt for et dobbelt stigma - de er både utstøtt i kraft av sin «kultur» og på grunn av sin sosioøkonomiske lavstatus. Ved å fokusere på engasjementet og de positive initiativene i dalen, gir kongen drahjelp til staten og kommunens satsing for å bedre levekårene og ruste opp miljøet i Groruddalen fram mot år 2016, slik at mytene for alvor kan detroniseres, innbyggernes selvtillit kan vokse og avisene alt oftere skriver «pent» om dem, ikke «stygt». Groruddalen er ikke en eneste stor getto og har aldri vært det.