Den planlagte «fortetningen» (å bygge høyt og tett) i flere av «utviklingsområdene» betinger at man river eksisterende bebyggelse. Rivning av gamle hus og å bygge høyt i betong, innebærer store klimautslipp og andre negative miljøkonsekvenser. Bare den planlagte «fortetningen» på nedre Grefsen vil gi så store utslipp at det man sparer på at folk bor sentralt og kjører mindre bil, ikke vil veie opp for dem før tidligst i 2064. Innen det vil transportsektoren være så endret at klimakutt kan gjøres uten utslippstung rivning og nybygg.
De fleste som bor i husene som må bort ønsker å fortsette å bo der. Kommunen kan ikke gjennomføre planene uten å ekspropriere (det er ulovlig til boligformål), eller å satse på «markedsmekanismene»: at utbyggere presser ut en boligeier etter den andre med løfte om høye salgssummer og trussel om at verdien kommer til å synke snarlig dersom du selger for sent og det bygges rundt deg. Dette skjedde i Nydalen bare en uke etter at den reviderte kommuneplanen inkluderte nye områder for fortetning der. Å invitere til lokal deltakelse og «idémyldring» og tro at man kan koseprate seg frem til gode bomiljøer, er å føre folk bak lyset når fortetning allerede er vedtatt i kommuneplanen, og profitthungrige utbyggere har oppfattet signalene for lengst.
Rivning av sentrale småhusområder for å bygge blokker har sannsynligvis heller ikke noen stor sosialt utjevnende effekt. Disse områdene er mest attraktive for utbyggere fordi leiligheter her blir solgt til skyhøye priser uansett hvor små og mørke de er. De svært usikre tallene for befolkningsvekst i Oslo, peker på at de sosiale gruppene som kommer til å øke, ikke kommer til å være i nærheten av å ha råd til å kjøpe disse leilighetene. Det har derimot utleiere og folk med god råd og uten små barn.
Ved tidligere spørsmål har ikke kommunen kunnet forevise konsekvensutredninger som ligger bak argumentene deres. Det vi ser er altså en mulig total omveltning av byen basert på fullstendig fraværende konsekvensanalyser under dekke av et skinndemokrati.