Det koster ikke 1,7 milliarder å organisere tjenestene for funksjonshemmede som BPA, slik regjeringen hevder.
Funksjonshemmede har uansett krav på offentlige tjenester for å dekke vårt assistansebehov. Dermed sparer man ikke 1,7 milliarder på ikke å tilby BPA, fordi de samme pengene vil bli brukt til andre tjenester, som for eksempel hjemmesykepleie og hjemmehjelp.
BPA til personer med lavt assistansebehov er ikke dyrere enn annen BPA.
De som har mindre enn 25 timer assistanse i uka, bruker gjerne assistansen til å stå opp, til å komme seg ut av huset og på jobb. Da er det spesielt viktig å ha kontroll over at assistenten kommer til avtalt tid og ikke være prisgitt hjemmetjenester som blir forsinket på grunn av andre oppdrag.
Helge Eide i KS bruker begrepet «punktvise tjenester» om hjemmetjenester utført av personer som kjører fra hjem til hjem og dermed bruker mye av arbeidstiden på transport. En BPA-time brukes utelukkende til å assistere, ikke til forflytning av assistenter.
Når man får BPA, innvilges man et bestemt antall timer. Det er tjenestemottakerens oppgave å administrere timene slik at han/hun får mest mulig assistanse ut av timetallet.
De som frykter økte kostnader i forbindelse med BPA, kan ta innover seg at BPA lønner seg.
- Én time BPA er billigere enn én time med tradisjonelle hjemmetjenester. Socialstyrelsen i Sverige har beregnet at en time hos tjenestemottakeren i gjennomsnitt koster over 60 % mer med tradisjonelle tjenester, enn med BPA.
- Personlige assistenter er billige enn hjemmesykepleiere fordi de er ufaglærte, og vi legger ikke beslag på helsefaglig personell.
- Kommunen sparer store penger på at vi administrerer assistansen vår selv, eventuelt ved hjelp av en nærstående.
- Forskere ved Stockholms universitet beregnet at fra 1994 – 2006 hadde skattebetalerne spart 26 milliarder svenske kroner på de funksjonshemmede som hadde BPA istedenfor tradisjonelle kommunale hjemmetjenester.
- For tre år siden kom ECON-rapporten som viste at for hver person som har BPA, tjener samfunnet i gjennomsnitt 300.000 kroner. Dette skyldes at både personen med assistansebehovet og hans/hennes familiemedlemmer er mer yrkesaktive og betale mer skatt, og at kostnadene til trygdeytelser går ned.
Vi har til gode å høre KS eller kommunerepresentanter ta dette med i betraktningen når de uttrykker bekymring for hva borgerstyrt/brukerstyrt personlig assistanse kommer til å koste.
Jeg minner samtidig om at vi i vår høringsuttalelse foreslår å løfte BPA ut av kommunen og kommuneøkonomien og legges inn i Nav-systemet, sammen med andre ordninger med samfunnsdeltakelse som formål.
Helge Olav Haneseth Ramstad, fagansvarlig informasjon i Uloba SA