Midtens rike under Qing-dynastiet hadde ingenting å lære av barbarene, men måtte gi tapt for barbarene og ble ydmyket. Kina har lenge ligget etter vesten, men dragen har reist seg.
Nå nylig var Kinas president Hu Jintao i Danmark med åpen lommebok. Det ble lagd lukrative handelsavtaler og dansk industri ble reddet fra nedleggelser. Samtidig forblir forholdet mellom Kina og Norge kjølig etter at fredsprisen gikk til Liu Xiaobo i 2010. Kilder fra Kina mener at Norge må ta det første initiativet hvis forholdet skal bli bedre. Spørsmålet er om Norge kan hente lærdom fra Danmark.
I midten av 2009 tok den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen personlig imot Dalai Lama. Det skulle han aldri ha gjort. Kina straffet danskene med å avlyse flere planlagte statsbesøk på ubestemt tid, noe som rammet dansk næringsliv. Selv om Nobels fredspris i 2010 ikke kan sammenlignes med danskenes feilskjær, så har de til felles at man ikke bør ydmyke Kina.
Den 9. desember 2009 tok Folketinget grep for å prøve å rette opp det dårlige klimaet som hadde oppstått med Kina, og kom med et merkverdig offentlig notat. Notatet slo fast at: «Danmark understreker at de støtter Kinas enhetlige politiske linje og har ikke endret synet på at Tibet er en integrert del av Kina. Danmark anerkjenner Kinas suverenitet over Tibet og er imot uavhengighet for Tibet.» Danmark la seg med andre ord flate for kinesisk press og beklaget seg overfor midtens rike.
Det er flere brister ved notatet. Fram til 1996 hadde ikke danskene tatt stilling til Tibets status, men betraktet Tibet som uavhengig nasjon i perioden mellom 1912-1950. Det er først de siste tretti årene at Danmark har betraktet Tibet som en del av Kina, men dette innebærer ikke en anerkjennelse av Kinas suverenitet over Tibet. Danmark ga støtte til Kinas enhetlige politiske linje i 1966 når det gjaldt Taiwan, men dette omfattet ikke Tibet.
Et annet problem med notatet er dens ensidige støtte til Kina. Flere land oppfordrer til dialog mellom Kina og Tibets eksilregjering. Hvis flere land følger Danmarks eksempel, vil ikke Tibets eksilregjering ha noen konkrete forhandlingskort på bordet. Ingen vil anerkjenne tibetanernes rett til selvbestemmelse. Tibets eksilregjering ønsker selvbestemmelse innenfor rammene av Kina og ikke uavhengighet.
Notatet viser at danske myndigheter går bort fra sine tidligere standpunkter om Tibet for å redde sitt næringsliv. Om Norge skulle ha noe av lære av danskenes diplomatiske manøvrer, så er det å forkaste egne prinsipper om menneskerettigheter.
Kina har innført sterke restriksjoner for utlendinger som ønsker å reise til Tibet og skal ordne opp i provinsen, mens vestlige land forholder seg tause i redsel for å miste handelsavtaler. Løsningen for Norge er å gå inn for en felles strategi for vestlige land i kontakten med Kina.