Debatt

Klokt av Jan Tore Sanner

Terrorangrepene 22. juli 2011 skapte sår.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Terroren rammet det åpne norske samfunnet hardt. Men selvsagt er minnene mørkest hos overlevende fra regjeringskvartalet og Utøya, pårørende, redningsmenn og -kvinner.

Debatten om minnesmerkene etter terroren har vært
vanskelig. Frontene har vært steile. Det er særlig det pris-belønte forslaget til minnesmerke i Hole kommune, der det skal skjæres et «sår» i odden ut i vannet vis-a-vis Utøya, som har satt sinnene i kok.

Det var fornuftig at statsråd Jan Tore Sanner (H) utsatte avgjørelsen. I mellomtiden er det avholdt mange møter i forsøk på å forene de mange og sterke synspunktene. Pårørende synes det har vært vanskelig at avgjørelsen har tatt lang tid. Sørbråten-innbyggere, mange aktive i redningsaksjonene den gang, mener derimot at selve minnesmerket er uakseptabelt. De mener det gjør det vanskelig å bearbeide vonde minner og gå videre i livet.

Rettssaken i Skien fengsel gir et ubehagelig gjensyn med en fryktelig farlig mann. Mange mener mediene burde latt saken forbigå i stillhet. På mange måter ligner det argumentene som brukes i debatten om minnesmerket. Vi vil helst glemme hele Anders Behring Breivik. Vi vil ikke huske den nattsvarte dagen. Men den skjedde.

Det rammet alle, men noen ekstra hardt. Mediene forsøker å dekke rettssaken med klokskap. Minnesmerket skal hedre de døde, men også minne oss om at vår frihet, trygghet og våre verdier er lett å miste. Vi mener det var riktig å gi grønt lys for minnesmerket nå. Mer tid ville neppe ført til enighet. Vi håper det varslede rettslige oppgjøret blir frafalt, og at de som sliter kan få hjelp til å bearbeide marerittene. Minnesmerket vil på en sterk og vakker måte – et sår i landskapet som aldri blir borte – minne oss om dem som ble frarøvet livet av en gjerningsmann som forsøkte å utrydde meninger han var uenig i.

Mer fra: Debatt