Stortinget behandler nå den årlige meldingen om Statens Pensjonsfond Utland (SPU) – Oljefondet. Ett av spørsmålene er om fondet skal få mulighet til å investere i unotert infrastruktur. Slike investeringer kan være i fornybar kraftproduksjon som vil være et langsiktig vekstområde nå som retningen etter Parisavtalen er klinkende klar: vi skal bygge et globalt lavutslippssamfunn. Det vil være interessant for fondets framtidige avkastning å starte oppbyggingen av kompetanse og erfaring på dette området. Likevel sier regjeringen og Siv Jensen nei.
Både Norges Bank og en ekspertgruppe som Finansdepartementet selv har nedsatt anbefaler å åpne opp for investeringer i unotert infrastruktur. Ikke fordi fondet skal drive klimapolitikk eller utenrikspolitikk, men fordi det kan gi investeringsmuligheter som ikke finnes i det noterte markedet. Finansdepartementet legger ikke all sin kraft i argumentene for «å vente og se». Jeg leser det slik at dette er en sak som Siv Jensen har forberedt seg på å gi i forhandlinger med stortingsflertallet.
Klimaendringer og endringer i nasjonal og internasjonal klimapolitikk vil endre rammebetingelsene for finanssektoren og investorer. Både framtidige nye investeringsmuligheter og allerede eksisterende infrastruktur og virksomhet vil påvirkes av klima. Det er avgjørende for finanssektoren å ha innsikt i de endringene som skjer for å ta beslutninger som sikrer avkastning på egne verdier. Klimaforskere, på den andre siden, trenger bedre innsikt i finanssektoren for å kunne bidra med kunnskap om hvordan klimarisiko kan håndteres.
Klimaendringene vil endre verdien av selskapers og investorers eiendeler. Vi ser det nå i Alberta i Canada, der skogbrannene herjer. Ifølge forsikringsselskapenes første beregninger kan kostnadene bli større enn etter orkanen Katrina i USA i 2005.
Denne utviklingen har vi bare sett begynnelsen på. Vi må forberede oss på havnivåstigning, mer og mer ekstremt vær, hetebølger og ras. I tiårene som kommer vil klimaendringer påvirke verdien av selskaper, bygninger, infrastruktur og andre investeringer. Om vi ikke reduserer klimagassutslippene betydelig, vil endringene kunne bli katastrofale.
Også klimapolitikk vil i årene framover endre verdien av investeringer. Strammere reguleringer, forbud, mer og høyere karbonprising og ikke minst utvikling av ny teknologi vil redusere verdien av mange investeringer. Et dagsaktuelt eksempel her er skjebnen til Peabody Energy, som for få år siden var verdens største kullselskap. For en måned siden gikk selskapet konkurs.
Investorer med en lang tidshorisont må forholde seg til alle disse endringene, både de faktiske klimaendringene og de markedsmessige endringene som drives fram av klimapolitikk.
Men hvordan skal investorer oversette klimascenarioer og endringer i politikk til klimasmarte investeringer? Vil klimaendringene skifte retning på vindene og gjøre investeringer i vindmøller i Karibia ulønnsomme? Er investeringer i undergrunnen i New York eller Rio de Janeiro forbundet med høy risiko for havnivåstigning? Hvem bærer det økonomiske ansvaret for skader som skyldes stadig oftere intense nedbørsmengder i byer som Oslo?
Og hva med klimareguleringer? Vil økte karbonkostnader gjøre nye investeringer i olje og gass ulønnsomme? Noen analytikere sier det ikke vil gå så raskt – verden trenger fossil energi i lang tid fremover. Likevel varsler kredittvurderingsselskapet S&P at banker som ignorerer klimarisiko vil kunne risikere en nedgradering.
Ingen har alle svarene på disse spørsmålene. Men sprikende vurderinger og budskap skyldes også manglende kunnskap om klimarisiko. Klimaforskere og investorer kan dessuten ha vanskelig for å forstå hverandres språk og modeller.
CICERO etablerer nå en møteplass mellom klimaforskere og store globale finansielle aktører for å diskutere klimarisiko og finne løsninger på hvordan klimarisiko kan inkluderes i langsiktige klimainvesteringer. Tidspunktet for etableringen er rett. Paris-avtalen fra desember i fjor sier at den globale oppvarmingen må reduseres til klart mindre enn 2 grader i forhold til førindustriell tid, og sikte helt ned mot 1,5 grader. Dette er et viktig signal fra våre politiske ledere som vil akselerere det grønne skiftet.
Samtidig er det viktig å huske at strammere klimapolitikk ikke bare medfører risiko på nedsiden. En klimatilpasset lavkarbonøkonomi vil også gi mange nye muligheter. Hvilke selskaper er best til å omstille seg? Hvilke teknologier vil vinne fram? CICEROs initiativ vil ikke gi eksakte svar på noen av disse spørsmålene. Men vi tror likevel at å bringe klimaeksperter og markedseksperter nærmere sammen kan bidra til ny og verdifull innsikt, i begge leirer. Forhåpentligvis vil det bidra til et mer kunnskapsbasert og systematisk tilnærming til den trolig største økonomiske risikoen i vårt århundre.