Du kommer til å riste av latter! Eller, kanskje du kommer til å «skjelve over hele kroppen», i rent adrenalinsjokk over det du nettopp har lest? Kommer «tårene til å trille»? Eller nøyer du deg bare med å bli sittende helt «målløs» og «vantro» igjen der med morgenkaffen din? Ja, i det hele tatt: «Se hva som skjer om du leser dette!»
Hva jeg kommer til å skrive her? Det vet jeg ikke helt ennå, men jeg fikk deg til å bli litt spent og forventningsfull, ikke sant? Du fikk bitte litt lyst til «klikke», slik du gjør det på nettet når du leser en typisk lokke-overskrift? Eller «clickbait», som det heter på fagspråket. Akkurat det der med «du vil ikke tro ...!» er jo for lengst blitt en klisjé man ikke lenger greier å ta helt alvorlig. Satirenettsteder har startet egne «du vil ikke tro»-tullekampanjer, og i sommer kjørte Nettavisen en hel serie basert på denne lokketittelen, skrevet i en godmodig, humoristisk tone. Som i : «Du vil ikke tror hva Siv Jensen skal gjøre i sommer». (Svar: Hun skulle en liten tur på hytta i Oslofjorden).
Men fortsatt finner man «du vil ikke tro»-titler rundt om, ment helt alvorlig. «Du vil ikke tro prisen på denne fjellbua», sto det for eksempel i Adresseavisas boligseksjon. (Her ble jeg faktisk skikkelig «målløs» – tenk, nærmere 1,4 millioner for ei ussel lita fjellhytte på 12 kvadratmeter). Men du finner enda flere «se hva som skjedde da ...», eller: «Se hva denne søte katten gjorde etterpå da denne hundevalpen gjorde DETTE!» Det er også blitt en trend med pedagogiske titler, som: «Dette bør du vite før du baker boller», eller «dette visste du neppe om mensen». Eller min favoritt: «Ti ting du kanskje ikke visste om plommer».
Tidligere i denne spalten har jeg gitt uttrykk for engstelse for at «du vil ikke tro»-titlene skal smitte over på vanlige nyhetssaker. Slik at det vil stå: «Du vil ikke TRO hva finansminister Siv Jensen gjorde da hun la fram statsbudsjettet i går! Woohoo! Du vil riste av innvendig latter!» Eller: «Se videoen av ordførerens reaksjoner da hele bygda hans brant ned. Tårene kommer til å trille nedover kinnene dine i strie strømmer».
Nå er jeg kanskje mer bekymret for at dette vil spre seg til hverdagsspråket vårt, altså måten vi snakker til hverandre på. «Du vil ikke TRO hva vi skal ha til middag i dag!» kommer jeg nok til å si til husets tenåring. Eller: «Gjett hva som skjedde meg på trikken hjem! Sjekk reaksjonen min etterpå!» Og så kunne jeg jo si: «Hvem tror du kommer på besøk til oss i kveld! Wow, du vil bli både målløs og sjokkert!» «Er det bestemor?» sier nok tenåringen, ikke spesielt imponert. Og det er det jo, så for å holde på oppmerksomheten hans, kommer jeg da køle på med: «Hei du! Nå skal du få vite minst ti ting du kanskje ikke visste om plommer».