Jeg slutter meg til de gratulasjoner som utelukkende dreier seg om Gilberts innsats som LEGE. MEN som mikrofonstativ for terrororganisasjoner har han ikke min støtte.

Siden så mange støtteerklæringer fra "det akademiske miljø” ikke uttrykker forbehold for marxistens sammenblandingen av LEGE-rollen og POLITIKER-rollen, får han her en mer betinget gratulasjon fra undertegnede.

Bare for ballansens skyld, er litt korreksjon i all ensidigheten på sin plass.
Det er IKKE alle som støtter Gilberts sammenblanding av politikk og legerolle.

”Leger uten grenser” - som ikke aksepterer POLITIKEREN Gilbert som medlem, er bare EN av dem som IKKE aksepterer hans SAMMENBLENDING av legerollen og politikerrollen.

For at det ikke skal være noen tvil om at medaljen er helt fri fra politiske hensyn: Kan vi nå forvente at alle leger som gjør tilsvarende arbeid også får medalje? Tvilsomt..

Ja, Mads Gilbert og Erik Fosse er livreddere! De har reddet liv i Norge og på Gaza-stripen, og for dette fortjener de takk. Som akuttmedisiner i Tromsø gjør Gilbert en god jobb, MEN som mikrofonstativ for terrororganisasjoner har han ikke min støtte.

Også hundrevis av andre norske leger redder liv. Ville Gilbert blitt kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden uten å ha blitt profilert i NRK med sin Israel-fiendtlige retorikk? Tvilsomt...

Det er et stort antall norske leger og helsepersonell som redder liv hver dag. Blir alle kommandører av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden av den grunn? Gilbert er - etter alles mening, en dyktig fagmann og kan vise til mange meritter. At Gilberts politiske holdninger er milevis unna mine, skal heller ikke forhindre at han skal respekteres som den dyktig medisiner han er. Det er enkelt å forstå at leger får medalje for ikke-politisk innsats.

MEN Gilbert er først og fremst POLITIKER for Rødt – en rolle han dessverre har fått lov til å blande sammen med sin LEGE-rolle. I dag får han lov til å opptre som "nøytral" reporter for NRK på Gazastripen. Som POLITIKEREN for RØDT gir man selvsagt Israel - og ikke Hamas, skylden for sivile tap. Dette er da også grunnen til at politikeren og AKP-eren Gilbert IKKE aksepteres som medlem av ”Leger uten grenser”.

I motsetning til politikeren Gilbert, sliter mange med å støtte Hamas' sak på Gaza.
Så hvorfor ikke sende medaljen direkte til terror organisasjonen Hamas med det samme, eller dele den med Det Muslimske Brorskap? Likevel vil mange med meg - inkl. hans ”medisinske” kollegaer og folk flest, applaudere den MEDISINSKE innsatsen han gjorde akkurat i Gaza.

Men hvert år drar noen titalls norske leger og noen hundre norske sykepleiere til utlandet i frivillig innsats, noen av dem til krigsområder med mye større konsekvenser i antall skadde og drepte enn det som var på Gaza-stripen. Mange leger - inkl. ”leger uten grenser”, redder liv, men får alle medalje for det?

Også Hizbollah i Sør-Libanon driver sykehus, skoler og veldedighet i nærområdet.
Pga dette får de støtte fra deler av lokalbefolkningen. Problemet er at Hisbollah bruker denne plattformen til å drive utstrakt TERRORVIRKSOMHET mot Israel og den jødiske sivilbefolkning. Til sammenlikning her bruker Gilbert legeposisjonen sin som et springbrett inn i en ensidig rabiat fordømmelse av Israel, uten de aller minste nyanser.

Gilbertssort/hvitt anti-israelske/pro-arabiske narrativ er med på å fastlåse konflikten mellom en islam-fundamentalistisk arabisk verden og et bittelite område – Israel, som rettmessig må og skal være forbeholdt verdens forfulgte jøder.
Gilberts sort/hvitt anti-israelske/pro-arabiske narrativ er med på å fastlåse en konflikt som bunner i at en samlet islam-fundamentalistisk araberverden aldri har villet anerkjenne jødenes rett til sitt eget bitte lille land, Israel.

Pal arabere gis falske forhåpninger når LEGEN og POLITIKEREN Gilbert
støtter islam-fundamentalister som PLO, Fatah, Hamas, Hezbollah, Muslimbrødrene m.fl., som har som utvetydig mål å utslette jødenes rettmessige hjemland, Israel.
Israel utgjør 0,18% av det pal arabiske omland. Iflg. de totalitære islamister er 0,18% for mye for de ”vantro” jødene.

Ja, det er flott at kongen vil premiere god MEDISINSK innsats.
Men det er tragisk når leger bruker sin posisjon til politisk kamp og politisk stillingstagen, som etter svært manges mening motarbeider fred.
Det store spørsmålet er om Mads Gilbert og Erik Fosse hadde fått en medalje dersom norske medier – med NRK i spissen, ikke hadde gjort dem til kjendiser med Israel-fiendtlig retorikk?

Marxisten og politikeren Gilbert støttet Pol Pot som utslettet halve befolkningen i Cambodia.
Han støttet Stalin.
Han støttet Al Qaida-terroristene sitt 9/11-anslag mot bl.a. Twin Towers - der 5000 sivile mennesker ble drept.
I dag er han først og fremst POLITIKER for Rødt – en rolle han sammenblander med sin LEGE-rolle. At de fleste medier - med NRK i spissen, lar marxisten opptre som "nøytral" reporter på Gazastripen, er like mye et "journalistisk" problem som det er et demokratisk problem.

En POLITIKER for RØDT er ideologisk forpliktet til å gi Israel skylden
for alle sivile tap - selv om virkeligheten er mer nyansert enn som så. Disse problemstillinger er grunnen til at politikeren og AKP-eren Gilbert IKKE aksepteres som medlem av ”Leger uten grenser”.

Det faktum at Gilbert og Fosse er foreslått til kommandører innenfor en kort tidsperiode, styrker argumentene til dem som mistenker at det er legenes POLITISKE engasjement som har vært en faktor i bildet.

Det er verdt å merke seg at AP-sentralmaktas talerør Nordlys illustrerer nyheten om medaljen med et ”POLITISK bilde” av legen: Nordlys unngår å bruke et av sine mange arkivbilder av Gilbert som livredder, men velger å finne et som inkluderer det POLITISKE budskapet om “Boikott Israel”.

Kongens "fylkesmann-rådgiver" (som formelt er Valgerd Svarstad Haugland fra Krf)
har tidligere gjort feil, og kongen ble "tvunget" til å trekke tilbake medaljen.
Gilberts politiske AKP(ml)-kollega - Trond Ali Linstad, er det siste eksemplet på at kongen har trukket tilbake medaljen.Kanskje det skjer igjen?

Hvordan kunne et land som tidligere var en trofast venn av Israel forvandles til en nasjon med en regjering som nekter å ta avstand fra Hamas som terrorrorganisasjon? Norge er det mest antisemittiske land i Vesten, pga den venstreorienterte eliten.

Hanne Nabintu Herland er nylig blitt intervjuet.
I intervjuet konkretiserer Herland hvorfor hun mener at
ELITEN på VENSTRESIDEN har ansvaret for antisemittismen.

Intervjuet gjengis nedenfor, og ALLE burde STUDERE dette nøye:
Link til hele hennes innlegg finnes helt nederst på siden.

Gir eliten på venstresiden ansvaret for antisemittismen
Hanne Nabintu Herland hevder at Norge har blitt det mest antisemittiske landet i Vesten, og at den venstreorienterte eliten i landet bærer ansvaret for dette.

På en samling i regi av Jerusalem Center for Public Affairs forklarte religionshistoriker og forfatter Hanne Nabintu Herland hvordan hun mener den radikale venstresiden har gjort Norge til det mest antisemittiske landet i Vesten.

- Hvordan kunne et land som tidligere var en trofast venn av Israel forvandles til en nasjon med en regjering som nekter å ta avstand fra Hamas som terrorrorganisasjon? Spurte hun.

Anti-israelisme

Svaret finner hun i avkristningen av samfunnet gjennom det siste århundret, og i fremveksten av den radikale venstresiden, som hun mener utgjør en elite som dominerer de opinionsdannende posisjonene i samfunnet. Hun mener Norge er dominert av denne elitens syn både på statsledelsesnivå, gjennom fagforeningene, i media og akademia, og i ledelsen av folkekirken. Hun kobler den negative måten Israel fremstilles på, med fremveksten av antisemittiske holdninger.

- Anti-israelisme er antisemittismens nye ansikt i Europa, sa hun.

Dette mener hun forklarer funnene i det siste årets undersøkelser om antisemittiske holdninger blant nordmenn. Hun viste til undersøkelsen i Oslo-skolene i 2011 som viste at en tredjedel av alle jødiske skolebarn mobbes, og at «jøde» er det mest utbredte skjellsordet på skolene. Hun viste også til Holocaustsenterets undersøkelse der det fremkommer at 12,5 prosent av Norges befolkning nærer anti-jødiske holdninger av betydelig grad, og at 38 prosent setter likhetstegn mellom Israels behandling av palestinerne og nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig.

Kritiserer bistand

Herland mener den norske staten bygger opp under antisemittiske holdninger gjennom å ensidig støtte den palestinske siden i konflikten. Hun rettet sterk kritikk mot bruken av bistandsmidler til statsbygging blant palestinerne. Hun mener de siste årenes hendelser har vist at dette er en mislykket strategi.

- Alle Jonas Gahr Støres anstrengelser i palestinernes favør de senere årene har mislyktes, sa hun.

- Det er ikke overraskende at antisemittisme og fiendtlighet mot Israel er et stort problem i et land der man selv på statsnivå finner en slik partisk støtte til kun det palestinske synet på konflikten, hevdet hun.

Fagforeningenes rolle

Herland mener den norske fagbevegelsen har spilt en stor rolle for den anti-israelske opinionsdanningen. Hun viste til at fagforeningene siden 1970-tallet har utvist sterk støtte til Palestinakomiteen. Den har som hovedmål å bekjempe sionismen, og som ser på Israel som det største hinderet for fred i Midtøsten, og kjemper for boikott av israelske varer.

Hun pekte på at store deler av massemedia i Norge eies av fagbevegelsen og venstresiden gjennom A-pressen.

- LO eier 81 norske aviser, med en daglig utbredelse på 661 000 eksemplarer. I 2011 sa LO-leder Roar Flaaten at han var svært stolt av venstresidens innflytelse på mediene, og at ingen annen fagforening i Europa kontrollerte like mange aviser «på vår side».

- Desinformert befolkning

- Det er dypt urettferdig at ledende opinionsdannere fra det radikale venstre har bestemt seg for ikke å bidra til en balansert fremstilling av Midtøsten, men for kun å reflektere det venstresiden har diktert som politisk korrekt, sa Herland.

- Det er ikke rart at den desinformerte befolkningen i land som Norge toker det de leser i avisene som at Israel skulle være en apartheidstat. De er isolerte, og tror naivt på hva de enn leser i avisene, mener hun.

- I sovjetiske tider kalte man denne typen partisk informasjon for propaganda.

«Totalitære demokratier»

På den samme måten som venstresiden dominerer mediene, mener hun de også dominerer akademia og toppledelsen i Den norske kirke. Hun mener venstreeliten aktivt plasserer sine egne gode venner og allierte i ledende posisjoner i samfunnet, som i ledelsen av statlig eide selskaper.

Hun viste til den avdøde professoren J.L. Talmon fra Hebrew University of Jerusalem, som har skrevet om det han kalte «totalitære demokratier».

- Han har påpekt at overalt hvor man finner sterkt sosialistiske nasjoner med en stor grad av statlig kontroll, ser man tendenser i retning av totalitære strukturer, der en liten, allmektig politisk elite dikterer reglene for hvordan alle skal måtte oppføre seg, sa Herland.

Håp om endring

- Graden av anti-israelisme i Norge i dag på statlig nivå, i mediene, i fagforeningene, på universitetene, høgskolene og skolene, er høyere enn noen gang før i moderne norsk historie, og har vært sterkt kritisert av for eksempel Israels presiden, Shimon Peres. De mektige individene som har presset gjennom disse negative og partiske holdningene i Norge er i dag ansvarlige for å ha skapt et politisk korrekt hat mot Israel som har sitt utspring fra et usedvanlig fiendtlig syn på Israel. Dette gjenspeiles på en mengde nivåer i samfunnet, var budskapet hennes.

Hun avsluttet med å påpeke at hun øyner håp om forandring.

- Jeg tror at om det norske folket ble gitt balansert, rettferdig informasjon fra en informativ objektiv vinkel, i stedet for den splittende, harde propagandaen fra den radikale venstresiden som har dominert den norske offentligheten så lenge, ville vi se en stor forandring i folkeopinionen. Så påpekte Herland at det i øyeblikket er flertall for et skifte til ikke-sosialistisk regjering ved valget i 2013.

http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=21777

"Rakettangrepene mot Israel de siste dagene er klart uakseptable, og Israel har rett forsvare eget land og befolkning"

Takk til utenriksministeren!

"I forhold til hva som er vanlig ellers i verden, fulgte Israel reglene for krigføring godt over gjennomsnittlig under krigen på Gaza-stripen i 2009", mener seniorforsker Cecilie Hellestveit.

Utenriksministeren skal ha honnør for at han har overrasket mange med klar støtte til Israels rett til å forsvare seg.

Utenriksministeren skal også ha takk for at han sa følgende
til Aftenposten onsdag kveld:
"Rakettangrepene mot Israel de siste dagene er klart uakseptable, og Israel har rett forsvare eget land og befolkning"

Ingen regjering i Europa har brukt mer utenrikspolitisk energi som talerør og døråpner for islam-fundamentalistiske krefter som Hamas, PLO m.fl. Krigen mot jødene føres nå ved full bevissthet og med offentlig norsk støtte. Antisemittisme øker i Norge

Elsa Kvammes dokumentarfilm om Samuel Steinmann handler om den siste overlevende av de norske jødene som ble sendt til Auschwitz.  I 1942 var Samuel barn, men ble arrestert av norsk politi fordi han var jøde. Det er 70 år siden politiet deporterte norske jøder til dødsfabrikkene i Auschwitz. Samfunnet reagerte ikke på det som skjedde. Den gang var kanskje ikke det norske samfunn forberedt på en slik hendelse?

AP/SV-maktas dialog med alskens totalitære krefter minner for øvrig mye om leflingen med kommunismen, og naiviteten i forkant av 9.april 1940. Denne naivitet holdt på å ta knekken på Norge og Europa da vi sto overfor tilsvarende ideologisk totalitære fiender - det nasjonal-sosialistiske nazi-Tyskland og Stalin/Lenin/Maos marxisme og verdens-kommunisme.

Fremveksten av ny antisemittisme i Norge- anno 2012, er godt dokumentert. Og det er grunn til å frykte at Steinmanns skjebne kan gjenta seg. Vi erfarer at norske myndigheter, profilerte AP/SV-politikere og endog biskoper engasjerer seg i jihad mot det jødiske folk. Mange med meg mener at profilerte flere norske politikere bidrar til ny antisemittisk fremvekst i Norge.

”Venstreraddiser” går gjerne i fistel når de konfronteres med sin historisk antikvariske ideologiske støtte til alskens totalitære krefter - inkl. fundamentalistisk anti-vestlig islamisme.
Spesielt etter 22.julihar ”venstreraddiser” forsøkt å stemple meningsmotstandere med sitt ekstemist/rasist/islamofob-stempel, eller sågar retorisk koble meningsmotstandere innunder TERRORISTEN Anders Behring Breivik:
”Jarle Mathiassen er helt enig med terroristen”, er et eksempel på formulering som benyttes når argument ikke strekker til.

Iflg. professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet har vi de siste ti år ledd av ML-bevegelsen – disse rare Stalin, Mao og Pol Pot diggerne, som fortsatt finnes mer eller mindre rehabilitert i kulturinstitusjoner landet rundt, deriblant i NRK.  Iflg. professoren var ”venstreraddisene” medlem i SF, SV eller kanskje AP, og de har sågar understreket at de ”kjempet” mot marxistene og AKP. Men det ensidige fokus på maoistene og AKP har gjort at resten av venstresiden slipper billig unna for sin vedvarende beundring for anti-demokratiske krefter.

Vi kan ikke lenger si at samfunnet ikke er forberedt.
Krigen mot jødene føres nå ved full bevissthet og med offentlig norsk støtte.
At den rødgrønne regjering støtter terrorist-organisasjoner som PLO og Hamas, er noe de fleste har merket seg. I APs opplæringsmenighet AUF var PLO-lederen Arafath nærmest som husguden å regne. Representanter for Hamas og Taliban har sågar vært invitert til den norske utenriksministers kontor til anerkjennende dialog-møte.

Ingen regjering i Europa har brukt mer utenrikspolitisk energi som talerør og døråpner for de islam-fundamentalistiske terrorister som Hamas, PLO m.fl.
Da det f.eks. var klart at det islam-fundamentalistiske muslimske Brorskap ville overta makten i Egypt, var Norges utenriksminister Gahr Støre på plass med  sjekkheftet "sitt" - og betingelsesløs invitasjon til samarbeid.

Den Rødt påvirkede AP/SV-regjering bevilger milliarder i støtte til korrupte terrorister i Midtøsten. Regjeringspolitikere fra SV (sammen med Rødts marxister), bruker betalt arbeidstid på å få opphevet en lovlig VÅPENBLOKADE i Gaza.

Norsk nasjonal-Sosialisme (nazisme), marxisme (partiet Rødt) og venstre-Sosialisme (partiet SV - hvis partileder plutselig ikke var marxist lenger da han skulle bli partileder), er alle i samme anti-jødiske/israelske selskap.

Det er mange grunner til at AP-nettverket raser på meningsmålingene, samtidig som deres lojale støttespiller SV er plassert i stabilt sideleie  - under sperregrensen.

I DAG -  09.november, burde profilerte politikere i f.eks. AP, SV og NRK minnes "Krystallnatten - 9.novenber 1938". Krystallnatten markerer starten på det nasjonal-Sosialistiske Tysklands JØDEUTRYDDING.

Det nasjonal-Sosialistiske Tyskland ble i utgangspunktet "demokratisk" valgt.
Et sovende norsk "demokrati" er tydeligvis INGEN garanti. Den norske antisemittisme vokser atter en gang -  i vårt "perfekte" Norge.

Norske medier - med NRK i spissen, er vedvarende taus om ALT som kunne sette jødene og deres hjemland Israel i et normalt positivt informativt søkelys.

Eksemplet "Krystallnatten -  9.november" formidles ikke av vår venstrevridde "allennkringkaster" NRK, hverken i 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010 eller 2011. Dersom NRKs vedvarende anti-jødiske/anti-israelske ideologisk motiverte narrativ skulle brytes i 2012, ville dette være et unntak.

Dokumentarfilmen om den norske jøden Samuel Steinmann er mer enn noen gang høyaktuell. For noe er alvorlig galt i Norge – anno 2012.

Den mest selebre gjesten under årets Olsok på Stiklestad - PLOs Hanan Ashrawi, vil ikke ha noen jødisk stat i Midtøsten. Nå kommer Ashrawi sammen med arabiske propagandister og norske journalister. Ingen fra Israel blir verken hørt eller invitert.

Den mest selebre gjesten under årets Olsok på Stiklestad - PLOs Hanan Ashrawi, vil ikke ha noen jødisk stat i Midtøsten.

Nå kommer den samme Ashrawi sammen med en delegasjon arabiske propagandister, og samtidig med en flokk håndplukkede norske journalister rundt seg (med NRK i spissen), som en stor stjerne og hovedtaler på årets Olsok-seminar på Stiklestad. Hun skal snakke om freden i Midtøsten - slik araberne definerer sin fred.
Som vanlig blir ingen fra Israel verken hørt eller invitert.

Vil vi ha denne ensidige politisering av Stiklestad?
Hanan Ashrawi fra PLO/PA snakker med splittet tunge når hun sier noe på arabisk TV og i arabiske medier forøvrig, og noe helt annet til norske medier, bl.a. for å suge milliardbeløp fra utenriksdepartementet (les:våre skattepenger) i støtte til bl.a. terroristen Hamas.

Den kulturmarxisme som endelig ble kastet på dynga med Berlin-murens fall, forsøkes relansert gjennom APs multikulturelle doktrine. Hvor blir det av våre egne norske kulturelle fotspor og kulturelle identitetsmerker - når sågar Stiklestad kan ofres på APs multikulturelle alter?
Og dette skjer uten at APs koryfeer har tenkt tanken på at "proletariatet" skal få
mulighet til demokratisk debatt og kritisk søkelys på deres multikulturelle dogme.

Ærlig talt, er Arafats terror-kultur noe å presentere på Olsok-dagen, 29. juli, på Stiklestad?
Jeg med mange flere sier nei, til Arafats fred! Nei, til Stalin og Pol Pots fred!
Nei, til Hitlers og Goebbels fred!
Norske menn og kvinner, våkn opp!

Dette ble skrevet på et butikkvindu i Norge under 2. verdenskrig.
http://gfx.dagbladet.no/labrador/169/169428/16942864/jpg/active/978x.jpg

I dag vil mange nordmenn, kanskje spesielt på venstresiden, at jødene skal komme seg UT av "Palestina". Er venstresiden blitt historieløse?

Vi er mange nordmenn som klart og tydelig sier NEI til et jøderent Judea og Samaria (for de fleste kjent som Vestbredden.)

Mange hevder følgende:
"Venstresiden befinner seg i en boble av vettlause godt blandet med jødehat".
Jeg er blant dem som aner at dette IKKE uten videre er usant.

Jeg tror at Olsok-dagen, den 29.juli på Stiklestad representerer slutten på APs hegemoni i norsk politikk.

I den hensikt å opprette et nasjonalt hjem for det jødiske folk godkjente FN delingen av mandatområdet i to stater - en jødisk og en arabisk i 1948. Fra første dag satte araberne seg mot FN-vedtaket, og gikk til krig mot det lille jødiske folk

I den hensikt å opprette et nasjonalt hjem for det jødiske folk, opprettet Folkeforbundet et Palestinamandat. I 1947 godkjente FN delingen av mandatområdet i to stater - en jødisk og en arabisk. Allerede fra første dag satte man seg fra arabisk hold mot FN-vedtaket. Man gikk til krig mot dette bittelille hjem for det jødiske folk - på størrelse med Troms fylke, som nå det eneste reelle demokratiet i dette området.

”Vårt hovedmål er tilintetgjørelse av staten Israel. Det Arabiske folk er klare til å slåss”. Ovennevnte er sitat fra en samlet araberverdens offisielle uttalelse i forkant av ”seksdagerskrigen”. I en rekke angrepskriger og terrorhandlinger har arabiske stater kontinuerlig forsøkt å ta knekken på Israel. I det øyeblikk Israel ble etablert i 1948 ble landet forsøkt fjernet - jfr. ”uavhengighetskrigen” i 1948. Deretter fulgte ”Sinai-feltoget” i 1956, ”seksdagerskrigen” i 1967, ”Yom Kippur”-krigen i 1973, ”Libanonkrigene” i 1982 og 2006. I dag forsøker det fundamentalistiske Iran å skaffe seg det atomvåpen som trengs for å iverksette sitt uttrykte mål om utradering av det jødiske hjemland. Stort sett bare USA bekymrer seg for Israels realpolitiske situasjon. I NRK og i deler av norsk venstreside er det politisk korrekt å lukke øynene for den virkelighet som ses med Israels øyne.

Israels ”seire” i en rekke forsvarskriger har naturlig nok ført til at grensene for Israel er blitt endret i forhold til FNs opprinnelige delingsplan. Vestbredden, det området som Bibelenog Israel omtaler som ”Judea og Samaria”, er ett av områdene som det strides om i dag. Dette området tilhørte det britiske mandatområdet etter Det ottomanske rikets fall.

Det ottomanske rike var et keiserrike sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1922. Det falt sammen mot slutten av første verdenskrig da de allierte nedkjempet tyrkerne i Midtøsten. Store deler av dette rike ble fordelt mellom de allierte maktene – deriblant Storbritannia, som mandatområder.

En jødisk og en arabisk del.
Britene oppgav sitt mandatområde i 1947–48 etter at FN vedtok å dele området i en jødisk og en arabisk del. Ved etableringen av den jødiske delen av mandatområdet gikk en samlet araberverden til krig mot dette FN-godkjente hjem for verdens forfulgte jøder.

I angrepskrigen mot Israel i 1948, ble Vestbredden okkupert av Jordan.
Som følge av bl.a. Jordans krig mot Israel flyktet palestinaarabere fra ulike deler av det tidligere britiske mandatområdet til den Jordan-okkuperte Vestbredden. Grensen mellom Vestbredden og Israel ble fastlagt i ”våpenhvile”-avtalen mellom Jordan og Israel i 1949.

Men våpenstillstanden varte ikke lenge.
Som følge av araberverdens neste krig mot Israel - ”seksdagerskrigen i 1967”, flyktet palestinaarabere fra det da Jordan-annekterte Vestbredden lenger inn i sitt hjemområde Jordan. På tross av arabernes enorme militære oppbygging og i praksis uttrykte målsetting om å utslette den jødiske staten, ”vant” Israel også denne krigen. Jødene unngikk på nytt å bli utslettet av en samlet og militært kraftig araberverden. Uskadeliggjøring av det egyptiske flyvåpen mens det enda sto på bakken, anses som en viktig grunn til at Israel fortsatt eksisterer i dag. Fra krigsfienden Jordan klarte Israel å ta militær kontroll over det forsvarstrategisk meget viktige Vestbredden område. Som resultat av krig ble bl.a. Vestbredden og Øst-Jerusalem inkorporert i Israel.

Omstridt område.
Jødene forsvarte seg mot en fiendtlig arabisk militærmaktsom har som mål å utradere deres nasjonale hjem. Ut fra militær terminologi og bl.a. ovennevnte historiske krigsfakta blir det feil når det sies at Israel okkuperer Vestbredden. Vestbredden var jo okkupert av Israels krigsfiende Jordan, som sammen med den arabiske militærallianse forsøkte å utradere jødestaten Israel gjennom krig. Det finnes ikke ett eksempel i verdens krigshistorie på at lignende tilfeller blir omtalt som ”okkupasjon”. Likevel gjør FN flertallsvedtak om at Israel har ”okkupert” palestinsk område.

FN har vært og er fremdeles et meget effektivt redskap for israelfiendtlige interesser. FN-apparatet brukes til å fordømme Israel i det ene internasjonale forum etter det andre. Foruten Europahar Israel også hele den muslimske verden og de fleste utviklingsland mot seg. Spesielt under den kalde krig gjaldt dette også den sosialistiske blokken. Motstanden kommer godt til uttrykk i FN hvor en tredjedel av organisasjonens resolusjoner er blitt rettet mot Israel.
De arabiske land på sin side har ikke fått en eneste fordømmende resolusjon i de siste tredve år. Denne uhyrlige slagside er visst uttrykk for verdenssamfunnets demokrati. Israel kan utelukkende stole på seg selv.

Fenomenet kan ikke ”begrunnes” på annen måte enn at dette gjelder jøder. Historisk sett er både jøder og Israel blitt behandlet og dømt etter andre og strengere krav en hva som forøvrig gjelder i vår internasjonale verden.
Det riktige er å betrakte Vestbredden som et ”omstridt område” etter kriger mellom flere parter - deriblant Jordan og Israel.

Etter krig er det normalt fredsforhandlinger. I alle fall er det normalt i krigshistorisk sammenheng at krigens involverte parter møtes ved forhandlingsbordet ved krigens slutt. I krigshistorisk sammenheng er det også normalt at krigens ”vinner” skal ha et ord med i laget - når fredsavtale og betingelser dikteres. Men når FN behandler jødenes Israel blir det som er normalt snudd på hodet. I dette tilfellet blir det den tapende part i krigen – palestinaaraberne, som nærmest kan diktere ”fredsavtalens” betingelser med motparten Israel. Heller enn å sette seg til forhandlingsbordet med krigens ”vinner” som er det normale, løper palestinaarabernes ledere til FN.

Palestinaarabernes ledere kalkulerer med ytterligere ”støtte”fra verdensoppinionen, Jonas Gahr Støre, SV, AP & statskanalen NRK.
For hverken Støre, AP eller NRK formidler noe i retning av at det palestinaarabiske lederskap må forlanges å inngå fredsavtale og kompromiss med sin ”tiltenkte” jødiske nabo. Likeledes er NRKs konformt venstrevridde statsansatte journalistkorps mest interessert i den formidling som kan demonisere Israel. Den virkelighet som setter palestinaarabernes islam-fundamentalistiske PLO-Hamas lederskap i et dårlig lys, er det politisk korrekt å ikke formidle.

Arabiske flyktninger har destruktive ledere. Men dissehar også ideologisk fastlåste venstrevridde ”venner” i Norge som selv er lite løsningsorienterte i forhold til flyktningenes situasjon  - uten at de selv begriper hvorfor.
Det er forståelig hvorfor det palestinaarabiske lederskapikke setter seg til forhandlingsbordet med Israel. For sammen med PLO, Hesbollah, Hamas og Iran har de jo fortsatt som mål å utradere jødenes hjemland. Hvorfor skal de starte forhandling som ville kreve kompromiss med den jødestat de har mål om å utslette?

Yassir Arafat overtok der nazimuftien av Jerusalem og Hitler sluttet, Hamas overtok der Arafat sluttet. Og det nåværende palestinaarabiske lederskap er fortrolige med Støre, palestinakomiteen og de norske statsfinansierte medier, som ikke formidler den virkelighet som utgjør en vesentlig del av konfliktens bakteppe. For NRKs konformt venstrevridde statsansatte journalistkorps er det ideologisk og politisk korrekt at Israel skal demoniseres. Og her starter den  norske såkalte politiske korrekthet, som er definert av en norsk venstreside med selvbestaltet definisjonsrett.

I kampen for sin eksistens har Israel fra 1948 utkjempa mange kriger mot de arabiske grensestatene. Gjennom Camp David-avtalen slutta Israel fred med Egypt, og Egypt fikk tilbake Sinaihalvøya. Men på grunn av sin fredsvilje blei den egyptiske president Sadat likvidert av israelfiendlige islamske fundamentalister. Dersom muslimbrødrene og fundamentalistiske islamister med Sharia-lover og sitt religiøst betingede jøde-hat får makt i det ”demokratiske” Egypt, er det ikke bare Israel som har mer djevelskap i vente. Dette på tross av enkelte naive NRK-journalisters ensidig rosenrøde formidling rundt den arabiske vår.

En tidligere "director of the UN Refugee Agency in JORDAN", har sagt følgende: ”Arabiske nasjoner ønsker IKKE noen løsning for sine palestinaarabiske brødre. Arabiske  nasjoner har hele tiden ønsket å beholde dette arabiske "flyktningeproblem" - slik at de kan benytte dette som et vedvarende våpen - mot Israel.Israels tilstedeværelse er langt i fra årsaken til konflikten”

Israel og PLO-leder Arafat var på et tidspunkt enige om at palestinerne skulle få tilbake land etter grensene før krigen i 1967. Men PLO- leder Arafat gikk fra denne inngåtte ”avtale”.

De som nå styrer i Gaza, har drevet borgerkrig mot sine egne, og forvist sin moderate president til Vestbredden. Palestinerne fortjener bedre ledere enn de som med støtte av Iran fortsatt står for utslettelse av staten Israel.

Og Israel krever en rimelig rett til å bli godkjent som stat innenfor sikre grenser. Vi i Norge som grenser til fredelige naboland, glemmer visst at Israel fortsatt er i en svært truet situasjon.
Godt valg!

Såkalt norsk ”politisk korrekthet” er etablert gjennom mediers vedvarende formidling av EN anti-israelsk/pro-arabisk fortelling. Kommentatorer/eksperter med en annen forståelse av konflikten og dens årsak, slipper ALDRI til i NRK eller Aftenposten

Etter enda en utrolig fin ferie i Israel - det velutviklete, pluralistiske, vestlig orienterte og eneste sanne demokrati i midtøsten, er vi hjemme i Norge igjen.
Erfaringene etter flere ferieopphold i Eilat/Tel Aviv – og med utflukt til Jerusalem, Nasaret, Betlehem med mer, er utelukkende positive. Jødenes land fremstår som utrolig interessant og har utrolig mye å tilby - både historisk/religiøst/kulturelt og sosialt.
Hyggelige ”arabiske/europeiske/ russiske” israelere, utmerket service/standard, nydelig israelsk mat og vin er blant våre entydig positive erfaringer fra ferieopphold i dette mangfoldige jødenes hjemland, Israel. En ting er derfor sikkert: Vi kommer garantert til å benytte Israel som vårt prefererte ferieland - mange flere ganger.

Derimot er vi mange som er hoderystende fortvilte og misfornøyde med den norske anti-israelske såkalte ”politiske korrekthet”. Vår rødgrønne utenriksminister Jonas Gahr Støre - sammen med NRKs vedvarende anti-israelske ”nyhets-formidling” (les:propaganda), er fastlåst i en løsningsfjern/naiv ideologisk sort/hvitt forståelse av årsaken til konflikten.

Såkalt norsk ”politisk korrekthet” er etablert gjennom mediers vedvarende formidling av EN anti-israelsk/pro-arabisk fortelling.
”Ekspert”-kommentatorer med eksakt samme konforme anti-israelske/pro-arabiske holdning håndplukkes av NRK. Kommentatorer/eksperter med en annen forståelse av konflikten og dens årsak, slipper ALDRI til i NRK eller Aftenposten. Derfor er den såkalte norske ”politiske korrekthet” gradvis blitt ensbetydende med fordømmelse av nær sagt alt hva det pluralistiske, flerkulturelle, demokratiske, vestlig orienterte og jødiske hjemland Israel står for. I deler av det akademiske norske universitets-miljø er tilsvarende anti-israelsk/pro-arabisk konformitet et tilsvarende fenomen.

Marxistisk/sosialistisk influerte journalister/korrespondenter er ensidig anti-israelsk i ”formidling” og utvalg. EN vedvarende anti-israelsk/pro-arabisk fortelling er hovedforklaring til hvorfor norsk politisk ”korrekthet” er blitt ensbetydende med venstreekstrem jihad- og boikott-kultur. RV/SV-boikott av Israel og israelske varer applauderes av Støre og går sågar langt inn i den rødgrønne regjering. Boikott av Israel som feriemål og israelske varer - for eksempel israelsk kvalitets-vin mm, er sågar blitt politisk uttrykksform for det norske VinMONOPOL, norske butikk-kjeder og reisebyrå.
At relativt få nordmenn har fått opp øynene for Israel som det utrolig fine feriemål det faktisk er, er bieffekt av vedvarende propagandalignende anti-israelsk/pro-arabisk opplæring av det norske folk.

Den ”jødevennlige” antisemittismen vi stadig oftere utsettes for gjennom våre medier, skaper også synlige resultater. Ikke bare har den venstreekstreme jihad- og boikott-kulturen fått gjennomslag i handelsnæringen, men vi opplever også en markant økning i trakassering og trusler mot jødene. Det er ingen tvil om at dette kan spores tilbake til den spesielle form for propaganda vi opplever fra steder som bispekollegiet, utenriksdepartementet og de politisk korrekte mediene som vil gjøre rett og skjel for pressestøtten.

Norge er en liten kulturkrets med dominerende massemedier og flere politikere som er aktivt engasjerte i nedrakking av jødenes hjemland Israel. I Norge er både Kristin Halvorsen og Jonas Gahr Støre rollemodeller og informasjonskilder for unge mennesker som påvirkes av ting de sier. Når en av tre nordmenn sier at "Israels handlinger gir dem et dårligere inntrykk av jøder," er dette en virkning av norsk ensidig mediepropaganda og uforstandige uttalelser og handlinger fra norske politikeres side.

Propaganda virker, men det brede lag av nordmenn har forhåpentligvis ikke latt seg villede av vedvarende negativ propaganda som retter seg mot jødenes hjemland, som en besettelse - en propagandakampanje, som går tilbake til den kalde krigens dager og som den gang var Sovjetunionens "moderniserte" versjon av Sions vises protokoller. Den fikk tilhengere i norske radikale ungdomsorganisasjoner på 1960-tallet, noe vi ser resultater av fremdeles, etter at flere av de aktive har inntatt mediene og steget i gradene.

Alt det positive om dette lille, vakre, flerkulturelle, demokratiske land - Israel, blir konsekvent ALDRI formidlet i vårt ”demokratiske” Norges riksdekkende NRK-kanal. Det er et demokratisk problem så vel som en journalistisk fiasko når såkalt ”nyhetsformidling” er blitt propaganda – ikke ulikt det som serveres i totalitære regimer vi ikke ville sammenligne oss med.
Slik er det dessverre blitt her i vårt marxistisk influerte sosialdemokrati.

Det er forhåpentligvis ikke alle som lar seg hjernevaske av et venstrevridd NRKs vedvarende sort/hvitt anti-israelsk/pro-arabisk opplæring av det norske folk. Jeg mener å se at flere har fått opp øynene for både israelske varer, israelsk kvalitets-vin og for Israel som det utrolig fine feriemål det faktisk er.

Jødenes land er på størrelse med en dråpe i et hav bestående av totalitære, fundamentalistisk islamske arabiske nabostater. Konflikten handler ikke om landområder eller okkupasjon - slik Jonas Gahr Støre og norsk ”politisk korrekthet” propaganderer.
Problemet er det samme som det var i utgangspunktet - da Israel ble opprettet i 1948: Fundamentalistisk islamske arabiske land/regimer vil aldri akseptere jøders rett til eget land - der de kan styre seg selv og beskytte seg mot antisemittisme, forfølgelse og utslettelse.

At jødenes hjemland Israel er kommet for å bli – er det ikke bare Hamas, Hezbollah og Iran som hardnakket nekter å akseptere som virkelighetsgrunnlag.

Og selv om Israels ovennevnte fiender har som mål å utslette jødene og deres hjemland, tales det aldri om dette innenfor den norsk såkalt ”politisk korrekthet”. 
NRK formilder aldri hva fundamentalistisk islamsk lederskap - Hezbolla/Hamas, Irans prestestyre og president gang på gang forkynner:
At de vantro (les: alle jøder) skal drepes og jødenes hjemland Israel utslettes.
(Hezbollas, Hamas og Irans politikk - anno 2012.)

Iran er nå er i ferd med å skaffe seg de atomvåpen som trengs for å effektuere sin uttalte antisemittiske politikk.
Håndplukkede ”nøytrale” NRK-eksperter tillegger dette ubetydelig vekt.

For ca. 75 år siden skrev Hitler bøker og valgkamptaler der han forklarte den antisemittiske politikk han ville gjennomføre. Men det demokratiske tyskland og dets folk var politisk ”korrekte”. Var de ikke opplyste nok til å ta inn over seg hva nazistisk antisemittisk ideologi innebærer - siden de lot en slik totalitær ideologi få innflytelse og makt? Totalitær marxisme/kommunisme var ikke bedre i sin behandling av bl.a. jødene. Deler av norsk venstresides ”poltiske korrekthet” innebar tiljubling av ditto totalitære ideologi - representert ved despoter som Stalin, Mao og Pol Pot.

Anno 2012 er deler av norsk venstreside fortsatt nærmest kritikkløse i forhold til totalitære regimers antisemittisme.Iran, Hezbolla, PLO/Fatah, og Hamas, som Jonas Gahr Støre er alene i Europa om å anerkjenne, har alltid stått for samme antisemittisme som det nazismen og praktisk marxisme sto for.

Jødene og deres hjemland - opprettet like etter 2. verdenskrig for å gi beskyttelse til verdens forfulgte jødiske folk skal utslettes. Dette er Hezbolla, PLO/Fatah, Hamas og Irans uttalte målsetting og politikk. Ethvert land på vår klode har en selvsagt rett og plikt til å forsvare sitt folk mot fiender som vil dets utslettelse.
Dette er det snart bare norske marxister, RV/SV-ere og NRK som hardnakket nekter å forstå, forholde seg til eller formidle.

Den rødgrønne regjering og dets utenriksminister er alene i Europa om å føre anerkjennende koseprat/dialog med for eksempel Hamas - samtidig som han ensidig fordømmer Israel for å forsvare sitt folk mot krefter som vil jødenes og Israels utslettelse.

Israel - midtøstens eneste sanne demokrati, representerer samme frihetskultur og levemåte som vi tar for gitt i Norge.
Forskjellen er at Norges nærmeste naboer ikke er antisemittiske islamistiske prestestyrte totalitære/fundamentalistiske regimer som hater vestlig frihet/kultur/religion/levesett og demokrati. Norges naboer sender heller ikke raketter mot den norske sivilbefolkning. Men denne virkelighet står jødenes demokrati overfor hver dag.

Israel trenger vår støtte – og ikke antivestlig marxisme/sosialismes ideologisk betingede fordømmelse.

Ved valget i 2013 er det større grunn til å heller boikotte den norske politiske ”korrekthet” representert ved anti-israelske RV/SV  - og den rødgrønne regjering.

Julenissen kom tidlig til Krfs partileder Knut Arild Hareide i år. Han er glad for at SV og Frp ligger svært lavt på målingen. For et verdibasert sentrumsparti som Krf må det være positivt at ytterfløyene svekkes, med betydning for samarb.spørsmålet.

Ytterpartiene taper. Sentrumspartriet Krf styrket.

På dagens partibarometer går sentrumspartiet Krf frem til rekordsterke 8%.
For regjeringspartiet SV er målingen svært dyster lesning.
SV går fortsatt tilbake, og ligger i øyeblikket faretruende nær sperregrensen  - med rekortlave 4,0%

Dagasavisens redaktør hevdet dog nylig her på NM at sentrum er i ferd med å utviskes. Dette stemmer vel ikke helt. 

Det er vel heller ytterpartiene som går tilbake og SV begynner nå å bli vant til å snuse på sperregrensen. Partiet har ikke greid å reise seg etter høstens elendige valgresultat på 4,1%. Et annet ytterparti - Frp, som en gang lå rundt 30 %, var på forrige måling nede i rekordlave 11,9%.
Det er altså ikke sentrum, men ytterpartiene som går tilbake.

Julenissen kom altså tidlig til Krfs partileder Knut Arild Hareide i år.
Selv sier Hareide at han har fått mange positive tilbakemeldinger etter debatten om tidlig ultralyd. Han er også glad for at SV og Frp ligger svært lavt på målingen.
For et verdibasert sentrumsparti som Krf må det være positivt at ytterfløyene svekkes.
Dette styrkeforholdet med et svekket SV og et svekket Frp har faktisk også stor betydning for samarbeidsspørsmålet.

En samlet araberverden gikk i 1947, 1967 og 1973 til krig mot Israel. Den utvetydig klare militære målsetting var å UTSLETTE jødenes land. Israels grenser er blitt en smule endret i forhold FNs opprinnelige delingsplan som følge av KRIG.

Utelukkende forhandlinger mellom de KRIGENDE parter kan skape kompromiss-LØSNINGER. Jeg formoder at man vet hva KRIG desverre innebærer.

I den hensikt å opprette et nasjonalt hjem for det jødiske folk, opprettet Folkeforbundet et Palestinamandat. I 1947 godkjente FN delingen av mandatet i to stater - en jødisk og en arabisk. Men en hel arabisk verden satte seg mot FN-vedtaket og motarbeidet opprettelsen av en jødisk stat allerede fra første dag.

Den som setter seg inn i historien vet at en samlet araberverden allerede i 1947 hadde et utvetydig mål om å UTSLETTE denne jødiske staten.
I påfølgende kriger har arabiske stormakter stått samlet om målet om utslettelse av Israel: «Vårt hovedmål er tilintetgjørelse av staten Israel. Det Arabiske folk er klare til å sloss».
Dette var en samlet araberverdens uttalelse i forkant av bl.a. ”6-dagerskrigen” i 1967. Irak, Syria, Egypt og Jordan sto som nasjoner samlet bak denne krigserklæringen mot Israel. 

Israels ”seire” i påfølgende forsvarskriger  - ”uavhengighetskrigen” i 1948, ”6-dagerskrigen” i 1967 og "Yom Kippur"-krigen i 1973, har ført til at grensene for Israel ble endret utover FNs delingsplan. Derfor er det direkte LØGN å hevde at Israel er okkupant.

Det finnes utallige eksempler i verdenshistorien på tilsvarende og der grenser flyttes som følge av KRIG. Men det finnes ikke ett historisk eksempel på at det internasjonale samfunn - etter KRIG mellom to elelr flere parter, har benevnet den ene part som en okkupant. Når Israel forsvarer seg mot en samlet arabisk fiende som har som utrykkelig mål/hensikt å utradere det jødiske folk og dets land, er vel ikke Israel en okkupant.

At grensene for Israel ble en smule endret i forhold FNs opprinnelige delingsplan, betyr heller ikke at Israel er en okkupant. Begrepet okkupant benyttes om tilsvarende tilfeller utelukkende om Israel. Dette er en del av den antisemittisme bare jøder må stri med. Deler av venstresiden bærer her ved til det antisemittiske bål.

De frie jødene står for tur i jihadistenes planer.  Vi vet det fordi vi hører og leser hva islamske ledere sier, og ser hvordan de konsekvent utfører etnisk rensing i Sudan, Irak, Iran, Egypt, Kurdistan, Marokko, Algerie, Libya, Syria, Pakistan, Indonesia og mange andre steder.  Dette skjer i dag mens våre politikere og medier klager over at Israel og USA forsvarer seg mot islamsk og venstrefascistisk terror.

Holocaust var mulig på grunn av langvarig propaganda med demonisering av jødene – et fenomen vi i dag finner i større skala og mer intenst enn før Holocaust.  I dagopplever vi formidling av et forfalsket og manipulert bilde som bidrar til å demonisere jødene og dem som støtter jødene.  Etter Holocaust er hatpropagandaen mot jødene erstattet med ”legitim kritikk av staten Israel” – demonisering og ulovliggjøring av verdens største jødiske samfunn, en aktivitet vi registrerer helt til topps i det politiske system, også i Norge.

Mange av de antijødiske argumentene vi hører i dag er de samme som, eller lite endret, fra nazistenes originaler. 
De er i dag som oftest ikke rettet mot jødene som individer eller folk, men mot ”okkupasjonsmakten Israel” og ”de israelske bosettingene på Vestbredden som er bygget i strid med folkeretten.”  Å forsvare jøder i Israel er i dag ikke mer politisk korrekt enn det var å forsvare Tysklands jøder i sin tid. Dagens primære mål for jødehatet er det største jødiske samfunnet i verden – jødene i Israel.

Tidligere PLO, Fatah, Hisbollah, Hamas og nå også "muslimbrødrene" i bl.a. Egypt har alltid hatt utslettelse av Jødene og deres Jødestat, Israel, som sitt mål - og de har det den dag i dag. Israel er forsvarspolitisk/realpolitisk således fortsatt i en form for forsvarskrig.
  
Å utslette Israel er i samsvar med fundamentalistiskislamismes tolkning av Koranen.Her heter det at "de vantro" (dvs jødene) skal drepes og utslettes. Også i Hamas sittcharter er dette eksplisitt uttrykt. Hamas er - som de fleste vet, Irans forlengede arm.

Jeg er Israel-venn & Palestina-venn! MEN om jeg anser meg som Palestina-venn, må jeg ikke dermed støtte eller være enig i de pal arabiske lederes selvødeleggende, destruktive og fremforalt menneskefiendtlige prioriterte fokus, som er å DREPE jødene og UTSLETTE jødenes nasjonalstat, Israel.

Det er utelukkende dårlige "venner" av pal arabere, som ukritisk "jatter med" i deres destruktive "alt eller ingenting"-agenda. Enhver oppegående forstår at et "vennskap" basert på slik "støtte" - som den pal araberne får fra deler av venstresiden,  ikke kan bidra til noe som helst positivt.

En del av problemet er at deler av venstresiden - inkl. Støre, har gitt seg selv definisjonsretten til hva som er akseptable holdninger og riktige meninger. Pal arabere hadde absolutt fortjent så meget bedre enn hva vår utenriksminister Støre og deler av venstersiden "bidrar " med.

Det burde være et tankekors at de pal arabere som f.eks. i 1947 trosset sine arabiske ledere ved å bli boende i Israel, har det svært godt i dag. Alle disse anser Israel som sitt hjemland. Takket være Israel kan de israelske pal arabere leve i et velutviklet pluralistisk demokrati som gir rettigheter og sosiale goder/ordninger for absolutt ALLE.

Dette pluralistiske DEMOKRATI - Israel  er det at de ideologisk fastkjørte facister/terrorister (PLO, Hisbollah, Hamas, Fatah og nå muslimbrødrene) har som utvetydig mål å utslette fra kartet, i dag.

Den elleville venstreside er ikke bare kjent for å tiljuble Stalin, Lening, Mao, Pol Pot m.fl: 
Nå er de igang igjen-etter at det sosialistiske/marxistiske/kommunistiske vrakgods er  kastet på dynga. Den elleville venstreside har funnet sitt nye mantra ved sin virkelighetsfjerne tiljubling og støtte til Hisbollah, Hamas, Fatah, og nå nylig også de voldelige muslimbrødrene. 
Du snakker om å være "venner" med pal araberne - liksom.

Jeg er venn med muslimer og palestinere!
MEN jeg vil ikke være en slik politisk ”venn" som det deler av venstresiden med sin selvbestaltede definisjonsrett til aksektable holdninger og riktige meninger, vil ha oss til å være.

Jeg anser meg selv for å være en betraktelig bedre rådgiver til palestinerne enn hva gjelder deler av den ideologisk marxistisk/sosialistisk-belastede venstreside, som ensomme ulver desverre er blitt tiltrukket av.

Det er selvbestaltede dårlige "venner" av palestinere/arabere/muslimer som indirekte støtter fundementalistisk islamismes destruktive og selvødeleggende prioriterte fokus og målsetting -  om å DREPE jødene og UTSLETTE deres nasjonalstat, Israel.   

Deler av venstresiden står i fare for å tillegge seg selv en definisjonsrolle de så absolutt ikke har plettfri "historisk vandel" til å inneha. De står i fare for å tilta seg en selvbestaltet definisjonsrolle for hva som er akseptable holdninger og riktige meninger.
Jeg senser at 22. juli desverre har forsterket denne tendensen hos deler av venstresiden.

Det er like mye en observasjon som det må være et tankekors at det ofte er deler av denne venstreside som lett tyr til stempling av meningsmotstandere som fanatiske, religiøse,  indoktrinerte, anti-arabiske, rasister mm. 

Ofte er det nettopp denne stempleren av meningsmotstandere som slik illustrerer seg selv ved å vise tegn til selv å være fanatisk, ideologisk religiøs, indoktrinert, antisemittisk, rasistisk, historieløs mm.
Det er nærmest blitt et kjennetegn på deler av venstresidenog deler av den ytterste høyreside at de stempler meningsmotstandere på denne måten.
Er det den selvbestaltede definisjonsrett som slår inn, mon tro?

Ja, jeg er en venn av både Israel og pal araberne! MEN jeg vil ikke være en slik "venn" som de ideologisk/totalitært fastlåste på venstresiden eller ditto fanatikere fra ytterste høyresiden vil ha oss alle til å være.
Definisjonsmakten til de akseptable holdninger og de riktige meninger tilhører hverken den elleville venstresiden eller ytterste høyre!

De som roper "drep jøder" må jo helt klart være noen jødehatende judeofober.
Hva blir da de deler av venstresiden og den ytterste høyresiden, som indirekte/direkte støtter og tiljubler disse, mon tro?