Nyheter

Kjære Storting, velg en rettferdig fordeling av tippemidler!

I dag er det verdens helsedag. I Norge har vi et velutbygd og godt helsevesen. Ingen andre land i verden bruker like mange offentlige kroner per innbygger på helse. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall sykepleiere og leger per innbygger, vi har høy gjennomsnittlig levealder og sannsynligheten for å overleve hjerteinfarkt eller hjerneslag er på blant de beste i verden. Men sånn har det ikke alltid vært.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
For 120 år tilbake var folkehelsa i Norge dårlig. Fattigdom og smittsomme sykdommer dominerte. Høy spedbarnsdødelighet var utbredt. Utover 1900-tallet bedret situasjonen seg. Mindre fattigdom førte til bedre hygiene og ernæring. Etter hvert fikk vi tilgang til vaksiner som førte til en vesentlig forbedring av folkehelsen i Norge. Utviklingen av helsetjenester skjedde i et tettvevd samspill mellom frivillige organisasjoner som Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening og det offentlige helsevesenet. 
Verdens helsedag er en internasjonal FN-dag som markerer opprettingen av verdens helseorganisasjon WHO. WHO definerer helse som en tilstand av fullkommen, legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter. En omfattende definisjon, som legger til grunn at helse er noe mer enn det medisinske. Helse er trivsel, kunnskap, engasjement, aktivitet, tilhørighet, mestring og kjærlighet. Faktorer som hverken kan eller skal ivaretas av det offentlige. Sammen med frivillige organisasjoner, venner, familie og naboer skaper vi samfunn i samsvar med WHOs omfattende helsedefinisjon. 

I går la Familie og Kulturkomiteen frem sin innstilling på Stortingsmelding 12 kalt «Alt å vinne  En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk». Meldingen legger til grunn et fortsatt spillmonopol i regi av Norsk Tipping. Den behandler videre forslag til hvordan den delen av overskuddet som skal gå til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, skal fordeles. I 2003 ble et såkalt automatforlik innført. Dette ga organisasjoner som hadde automatdrift før spillmonopolet til Norsk Tipping ble innført, en kompensasjon for bortfallet av inntekter. Kompensasjonen ble innført som en overgangsordning og tilsvarer overføringer lik det overskuddet disse organisasjonene hadde fra automatvirksomheten i 2001. Overgangsordningen har nå vart i 13 år. Dagens regjering forsøker nå å finne en bærekraftig og rettferdig ordning som ikke bare skal gi tilskudd til organisasjoner som valgte skadelige automater for å skaffe inntekter. Også de organisasjonene som så hvilke skadevirkninger spilleautomater medførte og valgte bort automatvirksomhet skal få del av overskuddet. Mangfoldet av frivillige organisasjoner skal også få nyte godt av tippemidlene. Dette legger Stortingsmelding 12 til grunn.

Stoltenberg 2 regjeringen tok selv initiativ til en gjennomgang av ordningen i 2013 og skrev i Kulturdepartementets Proposisjon 1, Statsbudsjettet for 2014, følgende: «Det er ikke rimelig at tidligere automatinntekter skal fungere som et permanent kriterium for fordeling av disse midlene». Nå har det utrolige skjedd at Arbeiderpartiet har gått fra alle sine tidligere prinsipielle standpunkt og innstilt på at den 13-årige overgangsordningen skal gjøres om til en permanent ordning. Organisasjoner som i en 13 år lang overgangsperiode har hatt forrang i fordelingen av overskuddet, skal altså sikres finansiering i fremtiden på bakgrunn av drift av skadelige spillautomater. Organisasjoner som bevisst valgte å ikke ha spilleautomater skal derimot holdes utenfor ordningen også i fremtida. Det betyr at organisasjoner som blant annet Den Norsk Turistforening, Kirken Bymisjon, Hørselshemmedes Landsforbund, Norske Kvinners Sanitetsforening og mange flere ikke skal få sin rettmessige del.
Frivillige organisasjoner er etablert og styres av frivillige. Ildsjeler som har valgt å bruke deler av livet sitt for å gjøre noe godt for andre, utover den jobben vi får betalt for å gjøre. Frivillige skaper møter som det offentlige aldri kan tilby innbyggerne sine, påpeker hull i vårt velutbygde velferdsnett og etablerer tilbud det offentlige ikke ser eller ønsker å fylle. Norge er heldige som har en så velutviklet frivillig sektor. Myndighetene må derfor legge til rette for at mangfoldet i frivilligheten får vokse, og at organisasjonsmangfoldet får utvikle seg.
På verdens helsedag oppfordrer jeg kloke politikere til å ta ansvar og følger opp regjeringens forslag til fordeling av tippemidlene. Et helsefremmende samfunn skapes i et mangfoldig fellesskap. 

God helsedag!

Mer fra: Nyheter