Sannheten er at de fleste av oss sier slike ting mest fordi vi er litegrann misunnelige.
Spellemann-utdelingen er like rundt hjørnet, og tradisjonen tro er artistene mye mer spent enn folk flest på hvem som skal vinne hva (selv er jeg mest spent på hvem som vinner seertallene: «Hver Gang Vi Møtes» som viser kjendiser som hyller hverandre, eller «Spellemannsprisen» som viser kjendiser som hyller hverandre). Men i år er det likevel kanskje litt mer spennende enn de siste årene, for dem som har fulgt med litt på musikkåret 2016.
Det var enkelt å hylle Nico & Vinz’ triumf-ferd i 2014, det var enkelt å hylle mirakelet Kygo i fjor. For uansett hvor sterk konkurranse de måtte ha, var det ingen som kunne måle seg med det fenomenet disse artistene skapte på sosiale medier verden over. Og når musikken i tillegg var vakker og original, så var det kun dem det handlet om under prisutdelingen.
Les også: Her er Spellemann-favorittene
Men i år er det litt vanskeligere. «Problemet» for juryen denne gangen er ikke at ingen skiller seg ut tilstrekkelig nok for å ta en «walk over». Problemet er bare at det er så mange som skiller seg ut! Det er rett og slett rekordmange norske artister som har hatt eventyrlig internasjonal suksess de siste årene! Det har vel aldri vært mangel på musikktalenter i Norge, men selve talentforvaltningen har virkelig blitt ubeskrivelig mye bedre det siste tiåret. Og i 2016 har det virkelig eskalert.
Målet mitt er ikke å nevne alle artister jeg synes bør vinne («Ingen nevnt, ingen glemt»), men det er vanskelig ikke å trekke frem dere EDM-artister. Eller er det «DJ-er» jeg må si? Eller «tropiske danseartister»? Det er som med metal-musikk; jeg føler meg litt utilpass av å ikke vite forskjell på de 100 ulike sjangrene. Uansett, det er DJ-er og Electronic Dance Music (EDM) som har størst innflytelse på musikkverdenen i dag! Inkludert i Norge, i høyeste grad. Og det sier jeg i beste mening.
Tilbake til det jeg begynte med: Det er en grunn til at det er så mye misunnelse mot dere EDM-artister. Dere har oppnådd noe som mange artister, låtskrivere og komponister drømmer om; det å få eksponere musikken sin uten å alltid måtte fronte den, konsert etter konsert! Når det gjelder undertegnede så har jeg ofte skrevet musikk hvor jeg har tenkt «om jeg bare kunne ha fremført denne live, uten at jeg og fiolinen min og stemmen min skal ta fokus». Og det er nettopp det EDM-artistene får til. Bravo!
I stedet lar dere vokalen bli fremført av en «gjest», noe som i mine øyne gjør dere til noe enda større. Nå er dere ikke bare artister og komponister, men også talentforvaltere. Javel, så er det rom for forbedringer: Hvis man sammenlikner YouTube-titlene «Blackout» (Julie Bergan) og «Faded» (Alan Walker), så hører vi det samme vellykkede samarbeidet mellom produsent og artist på begge låtene. Men hvorfor er da ikke Iselin Solheim som synger vel så bra som Bergan, med i tittelen på «Faded»? Og på samme måte: Burde det ikke i henhold til all logikk, i det minste, hete «Julie feat. Kid Joki» (som er produsent)? Dette har selvfølgelig med ansiennitet og popularitet å gjøre, men jeg har likevel tro på litt mere likeverd i fremtiden.
For bortsett fra denne lille ubalansen, så er det så mye bra dere EDM-produsenter gjør for musikksamfunnet, ikke minst det å inspirere unge til å tro på sine ferdigheter! Som klassisk utdannet fiolinist har jeg seminarer med barn hvor jeg lærer dem å dyrke sine talenter, og øve jevnt og trutt. Men hvem har sagt at man ikke kan ha det gøy samtidig, og utforske de nye sjangrene? VGs Stein Østbø skrev at juryen for Spellemannprisen vil neppe la en «gutteroms-DJ» ta hjem seieren for andre år på rad. «Gutteroms-DJ»? Var ikke Mozart i høyeste grad en «gutteroms-komponist»?
Men jeg forstår Østbø sitt poeng: I demokratiske Norge synes vi det er gøy å dyrke frem allsidigheten (også i musikk, heldigvis), og når Kygo velfortjent ble «Årets Spellemann», er det kanskje litt vanskeligere å gi årets pris til nok en EDM-artist. Og det er en kjip situasjon, fordi flere nye produsenter er verdig Spellemannprisen. Alan Walkers «Sing Me To Sleep» blandet vakker klassisk funksjonsharmonikk med et banebrytende sound, mens SEEB sin «Breathe» er rett og slett den vakreste komposisjonen jeg har hørt på lenge, uansett sjanger. Jeg håper dere begge blir hedret ordentlig under utdelingen, men la oss huske at dette er først og fremst bare en hyggelig helaften!
For hadde dette vært en matematisk kalkulert konkurranse, så er det jo utvilsomt Kygo som ville vært den ubestridte Spellemann i år også. Men hvor gøy hadde det vært hvis reglene var slik? Nei, det overrasker meg ikke hvis juryen i år fokuserer mer på klassisk artisteri og sjarme, og da er det ingen som kan måle seg med den hyllesten både Astrid S og Aurora har fått i utlandet, for sin musikk vel så mye som sitt vinnende vesen.
Men så var det valgets kvaler igjen, da... Og da vil det kanskje være like hyggelig eventuelt å hylle tidenes yngste Spellemenn, Marcus og Martinus? Som stiller i en klasse for seg selv.
Eller vent, er ikke DET også EDM?