Det har kommet en del reaksjoner på statsministerens nyttårstale. De er ikke preget av jubel og begeistring. For å si det sånn. Dagsavisens talegraveteam har derfor tatt seg inn i statsministerboligen nattetid og gått gjennom papiravfallet. Til sist fant vi noen sammenkrøllede lapper som vi tror kan være førsteutkastet til nyttårstalen. De følgende funnene kan uansett bidra til å forklare hvorfor det ble som det ble.
Punkt én: Vi må ha noe med klima. Et eller annet om at det er vår tids største utfordring eller noe? Og kanskje at vi tar dette skikkelig, skikkelig seriøst. Vi kan for eksempel lage et avsnitt der vi skryter av hva regjeringen har fått til så langt og komme med et forpliktende løfte om at vi vil redusere utslippene drastisk i det nye året?
Til dette står det skriblet i margen: Kommer ikke til å funke. For det første har vil ikke fått til noe særlig, og for det andre kommer Siv og de andre til å bli sure hvis vi begynner å mase om dette igjen. Best å la det ligge. Per-Willy og Per tror ikke engang på menneskeskapte klimaendringer. Det blir så dårlig stemning på regjeringslunsjen. Forslag: Vi dropper det. Konklusjon: Ta inn en bisetning om at vi «skal omstille oss til lavutslippssamfunnet» et eller annet sted, helst helt ute av kontekst.
Punkt to: Vi bør vel ha noe med Trump, brexit og ekstremisme? Folk er bekymret, verden er svart og jobben vår er tross alt å lede dette landet? Vise vei? Det vil se veldig, veldig pussig ut hvis statsministeren holder en hel nyttårstale uten å nevne vår tids største politiske jordskjelv med ett eneste ord.
Også på dette punktet har noen notert en kort melding i margen. Deler av det er dessverre uleselig, men det framgår at det vil være uklokt å provosere USA nå som vi endelig er blitt venner med Kina. Vi kriger for USA, vi kjøper dyre fly av USA. Da må vi kunne tåle litt Trump av og til, også. Og brexit blir liksom så komplisert? Hva skal man si om det, egentlig? Sånn går det når politikere ikke tør å ta vanskelige beslutninger og tror de kan presse opposisjonen på plass ved hjelp av harde ultimatumer? Det er noe som skurrer der. Det virker kjent, på en litt ekkel måte. Konklusjon: Vi nøyer oss med følgende korte og passe diffuse beskrivelse: «Vi står foran store utfordringer. Men selv om vi lever i en tid med usikkerhet, så føler jeg optimisme». Det med optimisme er bra. Gir framtidshåp. Viser lederskap.
Punkt tre: Integrering er viktig, det må vi ha med. Kongen har sagt mye bra her, kan vi låne noe der? Har eventuelt Sylvi noen innspill? Notatet i margen her slår bare fast at Sylvi ikke svarer på sms (opptatt med Facebook) og at det kanskje er bedre å overlate integreringen til folk flest, siden det er litt kinkig for regjeringen å ta skikkelig tak i dette for tida. Hva med å dra fram fjorårets nyord «hverdagsintegrering» igjen?
Konklusjon: Vi dropper å si noe særlig om våre egne integreringstiltak, da det var litt vanskelig å lage en liste. Sylvis forslag var å ta med dette avsnittet: «Her i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt». Men det føles litt vel mye, nå rett etter flere fete julemiddager på rad. Det er ikke sikkert at folk synes mer grisefett og sprit framstår som særlig fristende akkurat nå. Men OBS, husk kongen, ja! Ta med denne: «Jeg vil takke kongen og dronningen for å være samlingspunkt og forbilder i den innsats de gjør for landet vårt». Og legg til at folk må huske på å smile til innvandrere eller noe lignende. «Smile varmt», kanskje? Da blir det enklere for dem å holde ut hets fra andre. Avslutt med «Da bidrar du til hverdagsintegreringen».
Punkt fire: Noe om netthets? Det har funka bra før, både for Erna og andre statsministre. Vi pleier å få mange likes på å gå ut mot det. Kommentar: Ikke spesielt smart. Borte på partikontoret mente de at folk bare vil begynne å le hvis Erna drar den i år. Haha, LIK OG DEL, lissom! Konklusjon: Dropp det. Si heller noe helt generelt som kan bety alt og ingenting: «I Norge skal det både være lov å feile og lov å lykkes».
Punkt fem: Ledigheten. Foreslår at vi legger inn trøkket her, siden det ikke ble noe særlig ut av det andre. Si noe om at vi er mot ledighet. NB: Husk å ringe Monica og si at hun ikke må rykke ut med noen utspill om at ledige må «ta grep» eller den slags. Kommentar: Smart hvis vi kan få oppmerksomheten litt bort fra at regjeringen ikke skaper private arbeidsplasser i det hele tatt? Hva med å be folk om å bare lage sin egen jobb, rett og slett? Konklusjon: Brillefint! Få med at «I fremtiden kommer vi til å trenge enda flere nye, private bedrifter». Og hva med for eksempel: «Fremover må vi skape et større rom for de personlige initiativene. Vi må heie dem frem. Slik vi heier frem idrettsheltene som inspirerer oss».
Punkt seks: Ta med litt om Syria og flyktningkrisen? (Dette er overstrøket. «Ikke plass», står det ved siden av).