Litt nyanser i din fremstilling er faktisk på sin plass, i anstendighetens navn.

"BPA skal kun brukes innenfor kommunegrensa. Altså omgjøre kommunen til funksjonshindras lokale bantustann, uten mulighet til å forlate området."

Denne påstanden er direkte feil! Mange som har BPA i de kommunene som nevnes lever sine aktive liv både innenfor og utenfor kommunegrensen, - endog utenlands, akkurat som før.

"Funksjonshindra fikk fritt brukervalg mellom aktører som var villig til å beskjære både assistansen og "brukerstyringa"."

Usant. Jeg anbefaler deg å sjekke fakta.

Du må gjerne synse og mislike, men det blir ikke mer sant fordi om du fyrer opp med spissformuleringer aldri så ofte! :)

Og nettopp av samme grunn vil det være fornuftig og klokt å "flytte" personlig assistanse (enda mer presist, BPA) over til f.eks Folketrygden.

La folk få et "friskere" alternativ.

Funksjonshemmede som har et assistansebehov som kan og vil velge BPA i stedet for andre kommunale tjenester, og særlig de av oss som velger en annen samarbeidspartner enn kommunen, burde vel egentlig bæres på gullstol.

Vi er ikke passive brukere, pasienter eller ofre, som lener oss tilbake og forlanger at kommunene skal ta vare på oss. Tvert i mot.

Vi er ansvarlige, myndige, og selvstendige borgere, med vilje, kunnskap og med tilgang til gode verktøy og samarbeidspartnere.

Vi frigjør masse ressurser i kommunene ved at vi som ulønnede arbeidsledere påtar oss all administrasjon av assistansen. Og, vi rekrutterer i hovedsak alt annet enn folk med helsefaglig bakgrunn.

I seksten år har jeg gjort jobben, med rekruttering, vikarer, opplæring, medarbeidersamtaler, timelister, sykefraværsoppfølging, ferieavvikling, osv. Og jeg har gjort det med glede - fordi det gir meg frihet, kvalitet, forutsigbarhet, fleksibilitet, kontinuitet, mm.

Nå er det slik at det kommunale selvstyre fremheves sterkt i den nye kommuneloven. Og jo, kommunalt selvstyre er viktig, men da skal det være på bekostning av statens makt, ikke min makt over eget liv!

Det er særdeles uklokt av de rødgrønne å gamble med BPA. Norge trenger faktisk flere som tar ansvar for sitt eget liv og som bidrar til fellesskapet, ikke færre!

.. for et godt innlegg med svært viktige og riktige presiseringer.

Og Terje Marøys kommentar, som blant annet sier:
"Det forkludrer både debatt og mulighet for å finne gode løsninger når BPA urettmessig blir sett på som en omsorgsoppgave. Personlig assistanse er en ren servicefunksjon, som like gjerne kunne sortert under teknisk etat hvis oppgaven skal være kommunal."

Desperat kamp
Men, i vår desperate kamp for å få leve, ikke bare overleve, så drukner det viktigste budskapet, nemlig livskvalitet!

Vi jobber oss i hjel med å forklare Regjering, Storting, folkevalgte, og beslutningstagerne i kommunene, om hvor klokt, viktig og riktig det er å lytte til oss som vet, vi som faktisk lever med assistansebehov, vi som har skoene på. Og vi, vi glemmer i fortvilelsen å kommunisere det aller viktigste.

Å leve eller overleve
Alternativet til BPA er for svært mange av oss så grusom at vi knapt orker å tenke tanken ut. Men det er et faktum at mange uten BPA vil måtte gi opp studier, yrkeskarriere, familieliv, fritidsaktiviter, sosialt liv, vi vil erfare tap av inntekter, verdighet, stolthet, selvrespekt, og ikke minst frihet, vi vil måtte gi slipp på likeverd som søster, datter, kjæreste, ektefelle, forelder, nabo, kollega, venn, og glemme aktivitet, engasjement, kreativitet, plikter, og bidrag til fellesskapet, .. i grunn svært mye av det som mange mener gir livet høy verdi.

Folk er selvsagt forskjellige, og vi har ulike målestokker og muligheter, men skal ikke alle gis en sjanse? Jo flere som kan og vil bidra, ønsker og evner ta ansvar, dess bedre. Eller?
Så, hvorfor må vi sloss for vår frihet, for vår rett, hvorfor er motstanden så massiv og til dels uforståelig? Handler det om mangel på kunnskap, feilinformasjon, maktkamp, eller er det ufine holdninger?

Gi oss kred og klapp på skuldern!
Funksjonshemmede som har et assistansebehov som kan og vil velge BPA i stedet for andre kommunale tjenester, og særlig de av oss som velger en annen samarbeidspartner enn kommunen, burde vel egentlig bæres på gullstol. Vi er ikke passive brukere, pasienter eller ofre, som lener oss tilbake og forlanger at kommunene skal ta vare på oss. Tvert i mot. Vi er ansvarlige, myndige, og selvstendige borgere, med vilje, kunnskap og med tilgang til gode verktøy og samarbeidspartnere.
Vi frigjør masse ressurser i kommunene ved at vi som ulønnede arbeidsledere påtar oss all administrasjon av assistansen. Og, vi rekrutterer i hovedsak alt annet enn folk med helsefaglig bakgrunn.

I seksten år har jeg gjort jobben, med rekruttering, vikarer, opplæring, medarbeidersamtaler, timelister, sykefraværsoppfølging, ferieavvikling, osv. Og jeg har gjort det med glede - fordi det gir meg frihet, kvalitet, forutsigbarhet, fleksibilitet, kontinuitet, mm.

Det er virkelig uklokt av de rødgrønne å gamble med BPA, sier jeg. Norge trenger flere som tar ansvar for sitt eget liv og som bidrar til fellesskapet, ikke færre!

"Langt viktigere er drosjenæringens rammevilkår og dermed evne til å gjøre det som ligger til grunn for Yrkestransportloven og løyvesystemet: Å bidra til at alle – overalt og til enhver tid - skal kunne få dekket et transportbehov."

Men de av oss som har hjul under baken (les; folk som benytter rullestol), vi er da ikke medregnet. Som vanlig.

Med en startpris tre ganger så høy som den fotgjengere har, så kjenner jeg meg som en uønsket kunde. Et hår i suppa. Egentlig vil drosjenæringen slippe å ha noe med meg å gjøre.

Hvordan løser så næringen det?

Ahh, det er enkel skuring, .. iflg Oslo Taxi (02323) så koster den første kilometeren for meg kr 325,-, mens "Hansen" må ut med kr 106,-.

Hinsides prising gir selvsagt effektiv siling av kunder!

Det frokostmøtet på Aker Brygge som jeg skulle deltatt på i dag ville for meg sammen med en pers.ass. kostet kr 760 - tog t/r Fredrikstad-Oslo (200km), kr 800 - taxi t/r Oslo S-Aker Brygge (6 km). Samlet reiseutgift kr 1560,-. I tillegg kommer selvsagt noen timer p-utgifter på Fredrikstad Jernbanestasjon.

For ordens skyld så sender jeg denne saken over til LDO, så kan de vurdere om Oslo Taxis grovt diskriminerende praksis overfor enkeltkunder skal få fortsette.

Trygge folk skaper mer.

At jeg har et optimalt og aktivt liv er dessverre til tross for, og det kan stort sett tilskrives min enorme stahet og stolthet, og ikke minst det at jeg har kunnskap om at det finnes muligheter, - som en riktignok må sloss med nebb og klør for. En av de mulighetene kalles altså BPA.

Flere folk må få ta del i de mulighetene. Vi har ikke lov eller råd til å la være!

Hvorfor i alle dager skal jeg tro på at du Raymond Johansen, Ap og regjeringen mener noe med: "et likhetsorientert samfunn"?

Etter å ha sett forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov så hersker det dessverre ingen tvil om at den rødgrønne regjeringen raserer min frihet og trygghet når de nå vil svekke tilgangen og retten til det glitrende virkemidlet BPA. Tilliten til regjeringens politikk er heller laber!

Ap kan gjøre lurt i å snu speilet mot seg selv før dere rakker ned på andres politikk og verdier.

"Trygge mennesker blir ikke late, snarere tåler vi mer av markedets utrygghet. Når vi deler godene rettferdig, blir flere motivert for å yte. Og jo flere vi kan inkludere i arbeidslivet, jo mer verdier skapes og kan fordeles. Trygge folk skaper rett og slett mer."

Hvis dere virkelig tror på dette selv så står dere jo fritt til å bevise det gjennom handling, når som helst ..

Start med forslaget til ny kommunal helse- og omsorgsloven, dere, og vis at det ikke er bare festtaler dere farer med! :)

For tre måneder siden var det Aps Anette Trettebergstuen som hadde behov for å rakke ned på Høyre ved å beskylde dem for en "Tåkelegging av velferdspolitikken".

Hun brydde seg tydeligvis ikke om å følge opp kommentarene i kjølevannet av innlegget sitt, men for alt hva jeg vet så er det hennes debattform. Særlig høflig var det uansett ikke.

Jaja, henne om det. De kommentarene jeg i november ga Trettebergstuen kan jeg visst med ørsmå justeringer benytte en gang til.

At Ap igjen våger seg på angrep ala dette mot Høyre fortjener også denne gang tilsvaret; fei først for egen dør!

Samtidig så kan jeg jo minne Kolberg om at den som sitter i glasshus gjør dumt i å kaste stein.

- Og som forrige gang; takk til Terje Marøy for et godt tilsvar!

Ikke vet jeg om Martin Kolberg kjenner til den virkeligheten Marøy beskriver, men Ap kan med fordel jekke seg ned noen hakk i forhold til dette temaet. Aps påståtte strategier møter meg daglig, og jeg kjenner dem godt. Svært godt, til og med! Og det fra vidt ulike sider.

For det første så er jeg en av de innbyggerne i dette landet som Ap jobber hardt for å sykeliggjøre. Jeg har nemlig en omfattende funksjonsulikhet, og de siste seksten årene har jeg kunnet leve et fritt og aktivt liv takket være BPA (assistanseløsningen som Marøy beskriver i kommentaren "... og angst er ufrihet"). Det aktive livet innbefatter også jobb. Uten BPA ville jeg bodd i en institusjon, vært 100% uføretrygdet, og hatt en svært redusert livskvalitet. Jeg ville vært en passiv mottaker av tjenester, en tilskuer til livet.

Mine personlige assistenter - som jeg selv administrerer (BPA), er faktisk det "verktøyet" som gjør at jeg kan realisere mine livsprosjekter, ta ansvar, og bidra til fellesskapet! Enten det nå handler om avkobling med hagearbeid, invitere familie og venner på middag, dra på ferie til Thailand, selv bestemme min døgnrytme, bedrive politikk, eller å være yrkesaktiv.

Det at jeg har frihet og kontroll i hverdagen, at jeg kan foreta mine egne prioriteringer, ja det gjør altså at jeg også kan være yrkesaktiv, fordi om jeg er avhengig av praktisk assistanse. Jeg har inntekt, betaler skatt, får brukt mine kunnskaper og ferdigheter, får bedre helse, og opplever ofte at jeg kan gjøre en forskjell.

Som kvinne, i en alder av femti, med en omfattende funksjonsulikhet (og som har assistanse store deler av døgnet, til alle daglige gjøremål) så ville jeg uten tilgang til BPA-verktøyet ALDRI kunnet vært en grunder - en som nå skaper nye arbeidsplasser, tilfører samfunnet nye produkter og tjenester, og som viser at det meste er mulig hvis en ikke lar seg sykeliggjøre og passiviseres av foreldede holdninger og kunnskapsløshet.

At jeg har et optimalt og aktivt liv er dessverre til tross for, og det kan stort sett tilskrives min enorme stahet og stolthet, og ikke minst det at jeg har kunnskap om at det finnes muligheter, - som en riktignok må sloss med nebb og klør for. En av de mulighetene kalles altså BPA.

Flere folk må få ta del i de mulighetene. Vi har ikke lov eller råd til å la være!

Både BPA og Funksjonsassistanse er konkrete og positive tiltak som gir mening til "Det er trygghet som er frihet", og troverdighet til utsagn som "Vi har i Norge nitidig bygget opp et system hvor vi har blitt gjensidig avhengig av hverandre og dermed har gjensidig respekt for hverandre".

Nei, jeg kjenner ikke at Ap og regjeringen har respekt for meg. Sorry, politikken deres viser meg heller det motsatte. Det kommunale selvstyret, profesjonene og fagforeningene er langt viktigere enn min trygghet og frihet. Det er på tide at dere erkjenner det, .. så kan dere heller pirke på de andre partiene etterpå.

Hvorfor i alle dager skal jeg tro på at du Kolberg, Ap og regjeringen mener noe med: "Men uten arbeid finnes ingen frihet."?
Etter å ha sett forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov så hersker det dessverre ingen tvil om at den rødgrønne regjeringen raserer min frihet og trygghet når de nå vil svekke tilgangen og retten til det glitrende virkemidlet BPA. Tilliten til regjeringens politikk er nå syltynn, og det er dere som "ofrer vår grunntanke om likhet"! Ikke Høyre, som innlegget forsøker å tegne opp.

Ap kan gjøre lurt i å snu speilet mot seg selv før dere rakker ned på Høyres politikk og verdier.

Mitt Liv-Alliansen satte i høst og gjennom vinteren søkelyset på BPA, og på BPAs betydning for yrkesdeltakelse som ett av flere viktige aspekter. På Hotell Plaza i Oslo den 27.september var de fleste partiene representert i en paneldebatt. Det var rundt 180 mennesker til stede i salen og mange rundt i det ganske land som fulgte debatten via direkteoverføring på nett. Debatten engasjerte publikum sterkt, og det var både støtterop og heiing når Høyre kom med krystallklare og positive uttalelser til blant annet BPA, mens det kom høylydt buing og protester når Ap kom med sitt tåkeprat - og forsøk på å vri seg unna.

De aller fleste som overvar debatten i høst kjenner Aps velferds- og økonomiske modell på kroppen hver bidige dag. Det blir da litt pussig å se at Kolberg peker på Høyres "redningsoperasjon", når dette er et oppgjør Ap trenger å ta i egne rekker!

Jeg er dypt uening med deg, Kolberg. Det er dessverre Ap som ofrer grunntanken om likhet, fordekker og holder vegerne for narr, når vi snakker velferd og arbeid.

Men det står dere jo fritt til å endre, når som helst ..

Hvordan kan det ha seg at Anette Trettebergstuen publiserer et debattinnlegg, for så bli søkkbortevekk?

Opptil flere har gitt tilsvar på hennes sutring over Høyres politikk, men det interesserer henne tydeligvis ikke en døyt!

Snåle greier.

Men er det ikke egentlig litt upassende? Arrogant? Er dette slik Arbeiderpartiets representanter ønsker å fremstå ..?

Øivind Armand Halvorsen skriver at han kjenner seg liten etter å ha lest denne debatten, men også at han har fått ny innsikt. Innsikt i en virkelighet han ikke kjente til.

Ja, jeg tror Halvorsen peker på noe sentralt. Nemlig mangel på kunnskap. - Jeg orker ikke å tro noe annet, det vil være så destruktivt! Da må jeg jo i såfall i forlengelsen av det også ta innover meg at det rødgrønne regjeringsalternativet ikke synes at funksjonshemmede, at jeg, har rett til et verdig liv. Så gæli fatt kan det vel ikke være..

Men våre folkevalgte kjenner ikke godt nok til konsekvensene av deres egne politiske beslutninger, det får vi bekreftet gang på gang. Jeg kan vanskelig tro at Trettebergstuen, eller for den saks skyld Stoltenberg eller Strøm-Erichsen, faktisk vil at jeg - og veldig mange andre - skal passiviseres og visne hen i omsorgsboliger.

Nei, jeg håper fortsatt, .. jeg kan ikke annet. Trettebergstuen og hennes partikolleger må  være i stand til å ta selvkritikk, og se at ydmykhet er en styrke. De må snart ta til seg alle tilbakemeldingene, forskningsresultatene, alle eksemplene på at mennesker med funksjonsulikher faktisk kan leve både aktive og gode liv, gitt de riktige virkemidlene.

Og kanskje viktigst av alt; ha tiltro til - og respekt for - at den som har skoen på vet aller best hvor skoen trykker!