Vi agerer som idioter, særlig i landbrukspolitikken!

Nå får vi daglig beviset på at jordbruket og bøndene i Norge har fått dødsstøtet fra klovnene i den sittende regjeringskonstellasjonen og de andre høyrliberale middelmådighetene i norsk politikk. Ikke makter de få bøndene ,som fremdeles gidder å arbeide dobbelt for luselønn, å skaffe nok kjøtt og heller ikke nok melk, -vi må importere enda mer. Og dette faktum ene og alene fordi vi har for få bønder til å opprettholde nødvendig produksjon!

Det som provoserer aller mest er at det er en villet, - en til de grader styrt avvikling av norsk distriktslandbruk. Nei nå greier vi ikke å produsere mer da må vi importere mye mer, sier de tverrpolitisk enige svikerne, unisont.

I 1949 hadde Norge 213 000 bønder, i 2011 har vi knapt 40 000 bønder tilbake! Urbane, kunnskapsløse idioter satser heller på utenlands jordbruksprodukter, selv om disse produktene er hentet fra den genetisk manipulerte, syke industrialiserte USA - og EU-produksjonen. Bare det er litt billigere, tenker disse storrøykende, spritdrikkende, kotelettslafsende bondehaterne.

Det vil snart vise seg at den norske forbruker skal få betale en høy pris for å bidra til å avvikle norsk landbruksproduksjon til fordel for kriminelle landbruksaktører som vulgærkapitalistiske Monsanto.

De som vet bedre spør hvorfor verden opplever gjeldskrise, - hvor infantilt stupid går det an å framstille seg?

Hva er vel markedsliberalismens mantra, annet enn vær deg selv nok! Er det ikke nettopp det derguleringer og markedsliberalisme representerer, nemlig en fordumming av dagsorden og et massivt reklamepress, syklig fokusert på det overfladiske, unødvendige-og selvopptatte?

Ser ikke samfunns-intelligentsiaen at finans-og industrieliten styrer politikerne, via etNHO-farget embedsverk, og ikke omvendt? Det er nesten utrolig at samfunnets elite til stadighet stiller spørsmål ved sosiale og juridiske rettigheter, som møysommelig er kjempet frem av fagbeveglse i samarbeid med kloke fokevalgte, og som andre lands økonomiske forsknings-elite beundrer. Og det som beundres er ikke grådighet men et egalitært samfunn med en regulert-og effektiv kapitalisme.

Denne suksess-formelen, som nå er avviklet i Sverige og Danmark, ble tidligere kalt ”den nordiske modellen”. Hvor modent er det å stigmatisere et samfunn, som det norske, som alle andre enn bortskjemte nordmenn, misunner oss. Et samfunn der vanlige folk, ikke bare de rikeste og priviligerte, har rettigheter ved sykdom, arbeidsløshet, husmangel, som pensjonist osv.

Samfunnets elite er lite villige til å innrømme at globalisering av dereguleringer og markedsliberalisme også svekker nasjonalstaten og dermed demokratiet.Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, som ledet den andre norske Makt-og demokratiutredningen, sier i en kommentar: "Globalisering er en dominerende samtidsdiagnose mot det nye århundre. Diagnosen har dramatiske implikasjoner: i forhold til maktrelasjonene i de globaliserte nettverk blir det nasjonale og parlamentariske demokrati irrelevant og avmektig.

Folkestyret er bundet til et politisk system som er snevrere enn de overnasjonale strukturene som gjennomsyrer samfunnslivet. Slik blir nasjonalstaten og dens representative institusjoner levninger fra en forgangen tid. Demokratiet i tradisjonell form blir en illusjon som tildekker den nye, grenseløse moderniteten”. Han sier også: ”Globaliseringen bidrar til å underminere viktige sider ved det nasjonale demokrati. “Stemmeseddelens politiske kjøpekraft blir devaluert” ved at politisk makt og styringsevne glipper på nye områder. Slik tilspisses et demokratisk dilemma uten åpenbare løsninger.”

Island ligger der, som et markedsliberalistisk slakt, klart for rovdyret EU til å glefse i seg! Islands finanseventyr, som tok slutt i 2008, var diktet opp av finansfolk med politiske venner som drømte om det fullkomne markedsliberalistiske samfunnet. I løpet av 15 år ble landets grunnleggende primærnæring, fiskeriene, ruinert og økonomien omgjort til et pengespill. I løpet av 10 år ble antallet personer, som jobbet med finansservice, tre ganger så stort som de som jobbet i fiskeindustrien. Stormannsgalskap og grådighet kombinert med dumskap vokste i takt med at verdier ble trukket ut av fiskeriene ved at fiskekvotene ble prissatt langt over sine reelle verdier, i et lukket system. Ved å gi bort de statlige virksomhetene til private ble det islandske folk kastet inn i et markedsliberalistisk eventyr som måtte ende i tragedie!

For kvar einaste dag som går tek Ap-regjeringa stadig nye grep for å rasere velferdsstaten, for eit stadig aukande antal mennesker, dei opnar, mellom anna, for den ekstremt spekulative finansforma, hedgefond, som er kjend for å ha ført verda ut i ein skremande og vedvarande, økonomisk resesjon.

Av dei siste grepa som er tekne er mellom anna at:

Regjeringa, ved Finanstilsynet, i november, 2010, opna for registrering av såkalla hedgefond i Norge.
Dette betyr at bank-og finansvesenet, som globalt nyleg har kjørt verdsøkonomien rett til helvete, kan fortsette ufortrødent på same kurs også i Norge.

Regjeringa, ved Tariffnemda, 21.12.2010, oppheva forskrift om allmenngjering av tariffavtaler på petroleumsanllegg, slik at det no er fritt fram for sosial dumping på desse anlegga.

Regjeringa, ved ei innskjerping hosNAV, 03.02.2011, gjer at asfaltarbeidarar mister retten til dagpengar i dei månadane om vinteren dei er permitterte.

Den nye pensjonsreformen fører til at berre pensjonistar, med låg livsløp-løn, vert samordna med ektefelle og får dermed enda lågare pensjon. Dei rikaste pensjonistane treng ikkje å uroe seg.

Det er ikkje til å undrast på at Høgre- og FrP ikkje finn noko å klage på hos Stoltenberg -regjeringa, med eit godt nakkegrep om LO-pampane vert velferdsstaten demontert, stein for stein!

Hvorfor verdenssamfunnet kollapser!

Hva er vel markedsliberalismens mantra, annet enn vær deg selv nok! Er det ikke nettopp det derguleringer og markedsliberalisme representerer, nemlig en fordumming av dagsorden og et massivt reklamepress, syklig fokusert på det overfladiske, unødvendige-og selvopptatte?

Ser ikke samfunns-intelligentsiaen at finans-og industrieliten styrer politikerne, via etNHO-farget embedsverk, og ikke omvendt? Det er nesten utrolig at samfunnets elite til stadighet stiller spørsmål ved sosiale og juridiske rettigheter, som møysommelig er kjempet frem av fagbeveglse i samarbeid med kloke fokevalgte, og som andre lands økonomiske forsknings-elite beundrer. Og det som beundres er ikke grådighet men et egalitært samfunn med en regulert-og effektiv kapitalisme.

Denne suksess-formelen, som nå er avviklet i Sverige og Danmark, ble tidligere kalt ”den nordiske modellen”. Hvor modent er det å stigmatisere et samfunn, som det norske, som alle andre enn bortskjemte nordmenn, misunner oss. Et samfunn der vanlige folk, ikke bare de rikeste og priviligerte, har rettigheter ved sykdom, arbeidsløshet, husmangel, som pensjonist osv.

Samfunnets elite er lite villige til å innrømme at globalisering av dereguleringer og markedsliberalisme også svekker nasjonalstaten og dermed demokratiet.Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, som ledet den andre norske Makt-og demokratiutredningen, sier i en kommentar: "Globalisering er en dominerende samtidsdiagnose mot det nye århundre. Diagnosen har dramatiske implikasjoner: i forhold til maktrelasjonene i de globaliserte nettverk blir det nasjonale og parlamentariske demokrati irrelevant og avmektig.

Folkestyret er bundet til et politisk system som er snevrere enn de overnasjonale strukturene som gjennomsyrer samfunnslivet. Slik blir nasjonalstaten og dens representative institusjoner levninger fra en forgangen tid. Demokratiet i tradisjonell form blir en illusjon som tildekker den nye, grenseløse moderniteten”. Han sier også: ”Globaliseringen bidrar til å underminere viktige sider ved det nasjonale demokrati. “Stemmeseddelens politiske kjøpekraft blir devaluert” ved at politisk makt og styringsevne glipper på nye områder. Slik tilspisses et demokratisk dilemma uten åpenbare løsninger.”

Island ligger der, som et markedsliberalistisk slakt, klart for rovdyret EU til å glefse i seg! Islands finanseventyr, som tok slutt i 2008, var diktet opp av finansfolk med politiske venner som drømte om det fullkomne markedsliberalistiske samfunnet. I løpet av 15 år ble landets grunnleggende primærnæring, fiskeriene, ruinert og økonomien omgjort til et pengespill. I løpet av 10 år ble antallet personer, som jobbet med finansservice, tre ganger så stort som de som jobbet i fiskeindustrien. Stormannsgalskap og grådighet kombinert med dumskap vokste i takt med at verdier ble trukket ut av fiskeriene ved at fiskekvotene ble prissatt langt over sine reelle verdier, i et lukket system. Ved å gi bort de statlige virksomhetene til private ble det islandske folk kastet inn i et markedsliberalistisk eventyr som måtte ende i tragedie!

Har innvandringen beriket Norge?

Hva er positivt ved det multikulturelle samfunnet, og som overskygger det negative. Er multikultur levedyktig eller bare en rosenrød utopi?

Jeg stiller dette spørsmålet med bakgrunn i at media daglig har det negative ved innvandringen på dagsorden.

Dette er multikultur, slik skal Norge fronte det multikulturelle, norske demokratiet, mener AP-toppene.

Nadeem Butt er valgt inn i Oslos bystyre for Arbeiderpartiet. Han sto på 10. plass på lista. I valget rykket han opp til fjerde plass. Mange innvandrere i Oslo fikk ekstra personstemmer. 11 av de 20 representatene Ap får inn i bystyret, er innvandrere.

Mange av innvandrerne som sto på Arbeiderpartiet (Ap) sin liste i Oslo, som hadde 65 kandidater, fikk ekstra personstemmer.  Dermed steg mange av innvandrerne oppover på listene.  Nå får Ap inn 11 innvandrere i bystyret de neste fire årene. I alt har partiet 20 representanter. Det skriver avisa Dagens Næringsliv.

Valgforsker Tor Bjørklund mener at innvandrere systematisk stemmer opp sine egne. Han viser til erfaringer fra Wien i Østerrike. Der ba moskeene muslimer om å krysse fra for ekstra personstemme i valget. Slik kom muslimer oppover på listene til partiene og ble valgt inn.
– Alt tyder på at det er tale om det samme i Norge, selv om vi ikke vet det sikkert, sier Bjørklund til avisa.

Libe Rieber Mohn, som er Aps toppkandidat ser ikke noen problemer med dette.– De er flinke med ekstra kryss. Men dette er ikke noe problem – det klarer vi. Det er flinke folk, og slik er demokratiet, sier hun, ifølge Nettavisen.

SV er ikke lenger et politisk parti, det har Olav Gunnar Ballo forstått og meldt seg inn i det partiet som har regien, nemlig AP.

Det som, for tiden skrives om SV, er helt klart deprimerende lesning, ikke bare for  partiets velgere.

Erik Solheim vil at Audun Lysbakken skal bli ny SV-leder etter Kristin Halvorsen, han sier:"– Audun er den suverent mest talentfulle politikeren i sin generasjon, og da mener jeg langt utenfor SV. "

Når Solheim snakker er det all grunn til å være skeptisk. Partiet SV er som kjent en sterk motstander av fritt skolevalg og en sterk forkjemper for det multikulturelle samfunnet,men på tross av dette har flere SV-pamper valgt å flytte barna sin til skoler med færre minoritets-elever,- Solheim og Chaudhry er to av dem.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim gjemmer seg bak initiativ og utspill uten innhold, han er ingen miljøhelt. Målinger av avskoging i brasiliansk Amazonas for den siste måneden i «avskogingsåret» 2011 (aug 2010 – juli 2011) utført av milljøorganisasjonen Imazon, viser til at skogforringelse / degradering eksploderer.
Den siste rapporten fra Imazon viser at områdene med delvis ødelagt skog øker dramatisk. (Tallene for avskoging viser kun flatehogst, ikke et tre står igjen) Målingene viser økning på 241%, det vil si mellom en dobling og en tredobling, av såkalt degraderte områder. Det er svært bekymringsfullt, fordi disse områdene erfaringsvis ender opp som 100% avskogede områder etter noe år.

Ikke nok med det, Aftenposten skriver (12.10.2011) at korrupsjon kan sluke regnskogpenger.
Norge har lovet bort 15 milliarder kroner til bevaring av tropisk skog, men forskere advarer i ny rapport mot korrupsjonsfare. DR Kongo trekkes frem som verstingen av mottakerlandene.

Når det gjelder gifteksplosjons-skandalen i Sløvåg i Gulen, så måtte Solheim tvinges på banen, og over et år etter eksplosjonen besøkte han Sløvåg, etter et massivt press fra folk og politikere i Gulen og omegn. " Sjøfugl har bedre vern enn mennesker", sa Gulen-ordfører etter Vest Tankulykken. Fra kommunehuset i Eivindvik ba ordføreren flere ganger om hjelp fra staten, uten å få det. - "Det er en skremmende, men også en veldig irriterende erfaring", sa ordfører Brosvik.

Solheim meglet i 2002 fram en våpenhvile mellom de stridende partene på Sri Lanka. Avtalen ble brutt etter ett år og VG kunne (13.04.09) melde at: "Sri Lanka vil ikke ha Norge som fredsmekler." TV 2 meldte (29.05.09) at mer enn 20.000 sivile blitt drept under de siste krampetrekningene av borgerkrigen på Sri Lanka. Ifølge FN ble mellom 80.000 og 100.000 mennesker drept i borgerkrigen, og rundt 280.000 mennesker skal være hjemløse og lever i flyktningeleire.

At Kristin Halvorsen trygt kan kalles "dronning av finanskrisen" det er udiskutabelt! Det er Halvorsen som er ansvarlig for å øke aksjeandelen i oljefondet fra 40% til 60%, noe som har ført til at flere hundre milliarder kroner er borte for alltid, gjennom realiserte tap. Som om ikke denne uansvarligheten er ille nok så kjøper fondet  opp all europeisk statsgjeld det kommer over,- man kunne gråte blod i fortvilelse over en slik rovdyrskapitalistisk, spekulasjonsøkonomisk dumskap.

Samfunnsøkonom og SVer Rune Skarstein mente det er pengene som lokker og han sa dette i Klassekampen, 29.09.07:
Det at det er ei regjering der SV har finansministeren som øker aksjeandelen ville få ha trodd knappe fem år tilbake. I 1997 gikk Kristin Halvorsen selv ut mot økt aksjeandel, og så sent som 2002 stemte SV på Stortinget for å redusere aksjeandelen.
– Kristin Halvorsen stoler på den såkalte ekspertisen i Norges Bank som tenker bare på finansinvesteringer, og det er en dårlig idé, sier han til Klassekampen.
– Norges Bank er allerede altfor uavhengig av politisk kontroll. De mener nok at økt aksjeinvestering skal gi høyere avkastning, men da er de samtidig med på å styrke spekulasjonsvirksomheten i verdensøkonomien.

Når det gjelder Lysbakken så er ord overflødige, bare det at han blander amming inn i kampen, for likestilling, mellom kjønnene, viser jo at mannen ikke bryr seg en døyt om barna som skal ammes, men heller hvordan kvinners ego, med tanke på karriæreklatring skal prioriteres. Lysbakken er en høyreliberal populist og mens fattigdommen i landet eskalerer og klasseskillene øker, har Lysbakken kraftig markert at han vil inn i varmen til markedsliberalismens nye gallionsfigur, Jens Stoltenberg.

Mitt råd til SV-pampene er: Gjør som SV-Ballo, slutt å late som om dere er sosialister!

Samfunnsutviklinga går i heilt feil retning; og skulda for det har storkapitalens deregulerte kapitalisme og marknadsøkonomi, som er fundamentert og basert på menneskeleg grådigskap.

 Eg har lenge hatt fokus på å forklare kvifor det er dei mest servile og ufarlege kandidatane, på Stortinget og i regjering, som får høve til å gjere karriære. Ser ein litt nøye på kven som får tilgang til ministerpostar og andre viktige politiske verv, så er det, bort i mot, berre politiske broilarar og/eller halvstuderte røvarar utan fullført høgskuleutdanning. Forskar Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt hevdar Stortinget er Europas lågast utdanna nasjonalforsamling, og at det særleg skortar på kunnskap innan utenriks- og forsvarspolitikk.

Dei best kjente broilarane, nærast heilt utan røynsle frå det yrkeslivet veljarane representerar, er Erna Solberg Kjell Magne Bondevik, Sigbjørn Johnsen, Anniken Huitfeldt, Hadia Tajik, Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Liv Signe Navarsete, Jonas Gahr Støre, Dagfinn Høybråten og Siv Jensen med fleire.

Den for tida hottaste av desse broilarane, men med fullført utdanning, 34 år gamle Ola Borten Moe, kallar seg bonde, men har vore politikar heile sitt voksne liv, heilt sidan han 16 år gamal vart kommunalråd i Trondheim i 1993. Det som er strategisk unikt med Borten Moe sin veg til makta er at han har skreddersydd alle sine “kontroversielle utspel” for å tekkast Jens Stoltenberg. Hans angrep på regjeringspartnar SV og deira vedtak om å forby privatskuler og kutte statsstøtta til organisasjonar som ikke overheld likestillingslova, og hans stadfesting av at det er uaktuelt å verne områder utenfor Lofoten for oljeverksemd, er slike døme. Like eins gav han i kronikkform, VG 21.01, si uforbehaldne støtte til Stoltenberg i Marie Amelie-saka. I avisa Nationen,17.07.2010, likestilte Borten Moe islamistar med nazistar, noko som kan bekrefte påstanden til varaordførar i Trondheim, Knut Fagerbakke, som 15.01.2010 sa: “Ola Borten Moes politiske linje har stor innflytelse i Trondheim, og hans ambisjon er å vri Senterpartiet mot høyre.” Moe er gift med Anna Ceselie Brustad, også stortingsrepresentant for Sp, (her dukkar brått assosiasjonen; nepotisme opp). Ho har innehatt ei rekke styreverv i næringslivet i Midt- Norge, mellom anna i Allskogs dotterselskap Nord Energi AS.

Desse “menneskelege oppdrettsprodukta” eig ikkje nokon overbevisande oppfatning om at nasjonalt landbruk, rural industri, lokalsjukehus, nasjonale religiøse og kulturelle verdiar og etnisk identitet, infrastruktur, lokalt bevarte fiskekvotar, regulert bolig-og energimarknad, rural busetnad med bærekraftig kostnadsnivå og kommunalt konkurransedyktig tenestetilbod er viktig.

For broilereliten er makt, gjennom posisjon saman med høg løn og økonomiske frynsegode ofte viktigare enn prinsipp og lovnadar, og i vårt system har vi ingen muligheit til å presse dei på spørsmålet ”kvifor gjorde du ikkje som du lova?" Det at stortingsval er einaste måte å refse våre stortingsrepresentantar, gjer at dei ikkje er direkte ansvarlege overfor folket. Det er eit stort problem at det norske valsystemet gjev oss lite eller ingen påverknad over kven av kandidatane som skal representere oss i Stortinget. Partia står fritt til å byte om på og flytte kandidatar frå fylke til fylke, for å manøvrere dei utvalgte inn i maktposisjoner.
Det som er mest problematisk med desse yrkesfagleg kunnskapslause politikarane og deira manglande pragmatisk og realpolitiske perspektiv, med hensyn på bedrifter, distriktspolitikk og samfunnsansvar, er at alle er handplukka, for å tene marknadsliberalistane og då snakkar vi ikkje om små-og mellomstore bedrifter, men industri-og finanseliten.

Sagt med den britiske forfattaren og journalisten Jeremy Seabrook: “If it had been the purpose of human activity to bring the planet to the edge of ruin, no more efficient mechanism could have been invented than the market economy.”

At landet vert representert av opportunistiske karriæreklatrarar, men styrt avNHO-direktørane i embetsverket, er eit faktum så ille at ein kunne grine blod!

Politikarane legg til rette for at grådige og umoralske næringslivsleiarar kan svindle forbrukarane utan å verte straffedømde!

I dag hadde eg “fiskepudding” til middag, og eg held på å kaste opp av produktet. Eg fann fram emballasjen og kunne lese at puddingen inneheld 34 prosent fisk, resten berre mjøl og stivelse.

I Norge har politikarane lagt til rette for at næringsmiddelindustrien kan selje mjøl som fiskepudding og fiskekaker, og at dei kan forgifte, forsøple og fordyre kjøt og fiskeprodukt ved å sprøyte desse produkta fulle i saltlake, fosfat og kjøt-og fiskeavfall.

Forbrukarane har ein del av skulda for di mange ikkje har meir greie på mat enn det dei har på politikk,- men mest skuld har desse løgnaktige politikarane som lagar eit lovverk som muliggjer denne forbanna svindelen.