Arbeiderpartiets kamp for handlingsregelen blir litt parodisk.

I Dagsavisen 13.05 advarer Aps Hilde Singsaas alle andre mot å «omgå handlingsregelen», fordi man må prioritere innenfor «ansvarlige rammer». Dette er en del av spillet fra Ap om at de er ansvarlige og alle andre uansvarlige. Advarslene harmonerer ikke med hvordan regjeringen selv styrer.

Se på revidert budsjett, som ble framlagt nylig. Regjeringen skryter høyt om at de er ansvarlige og kutter oljepengebruken med 0,7 mrd. kr i statsbudsjettet. De tier stille om at de samtidig øker pengebruken med over 16 mrd. utenfor handlingsregelen.

De skryter av at de kjøler ned boligmarkedet med å stramme inn private bankers mulighet til å gi boliglån. De tier stille om at de samtidig gir 13,6 mrd. kr mer til statlige boliglån gjennom Husbanken og Statens Pensjonskasse. Regjeringen skryter av at de gir 750 mill kr i en tiltakspakke for treforedlingsindustrien. De sier ikke at 2/3 av pakken bevilges utenfor regelen.

De skryter av at de strammer inn i oljesektoren med skatteøkninger, tilsvarende 60 mill kr i 2013. De tier stilt om at de samtidig øker statens direkte oljeinvesteringer med to mrd. kr.

Dagens handlingsregel bør endres. I dag skiller den ikke mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet, den skiller ikke mellom penger brukt i eller utenfor Norge. Det har Frp foreslått at den skal. Ifølge handlingsregelen skaper statens investeringer i veiformål inflasjon, mens statens investeringer i oljeaktivitet gjør det ikke. Dette er ikke logisk. En slik hullete regel bør ikke være fundamentet for den økonomiske politikken - den må forbedres. Inntil det skjer, skaper Ap falsk trygghet.

I gamle dager forsto Ap at alt henger sammen med alt.

Frp gjør i statsbudsjettet store grep for å få folk ut av sykehuskø og inn i arbeidslivet. Aps Anette Trettebergstuen omtaler satsingen som «noen millioner kroner» (Dagsavisen 7. desember). Faktum er at vi foreslår offensive tiltak tilsvarende over fire milliarder kroner. Som følge av denne satsingen anslår vi at færre folk trenger motta dagpenger og sykelønn, men vi endrer ikke på nivåene i ytelsene. Og kuttene i bevilgninger gjøres ikke for å «finansiere skattelettelser til de rikeste», slik Trettebergstuen flåsete påstår. Pengene omdisponeres i sin helhet til helse- og velferdsrelaterte tiltak.

Frp foreslår blant annet:

* Økt bevilgning til pasientbehandling med 1,5 mrd. kr,

* økt bevilgning til rehabilitering med 160 mill. kr,

* økt satsing på psykiatri og rusomsorg med 429 mill. kr,

* fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger med kostnad 690 mill. kr,

* styrket jobbstrategi i Nav 590 mill. kr,

* styrket tiltak for arbeidssøkere med 445 mill. kr,

* styrket varig tilrettelagt arbeid med 229 mill. kr,

* styrket arbeidsavklaringspenger med 309 mill. kr.

Vi tror faktisk at denne satsingen vil bety at flere kommer raskere i jobb. I Dagsavisen (07.12) unnlater Trettebergstuen bevisst å se denne helheten i Frps budsjettforslag. I gamle dager forsto Ap at alt henger sammen med alt. Nå later Ap som om Frp legger til grunn mirakler og magi. Det blir useriøst.

Er det mulig at vi bommer på våre estimater for nedjustering av penger til dagpenger og sykelønn? Ja, trolig. Regjeringen har selv justert bevilgningene med mange milliarder kroner innenfor årets budsjett. Tilsvarende vil Frp måtte gjøre, og det er vi beredt til. Det er derimot helt urimelig av Trettebergstuen å tro at fire mrd. kroner i økt satsing ikke vil gi noen synlige resultater for arbeidsledige eller folk i sykehuskø. Men det gir en forklaring på hvorfor regjeringen selv ikke satser mer.

Jeg tror Arne Strand bør stikke innom mitt kontor og ta en sjokolademelk, så skal jeg ta en gjennomgang av Frps alternative statsbudsjett.

Arne Strand skriver han savner en rød tråd i opposisjonens alternative statsbudsjett (Dagsavisen 24.11). Han vil skape inntrykk av fire opposisjonspartier i sterk splid. Inntrykket er feil. Jeg opplever 4 partier som snakker godt sammen og som vil erstatte dagens regjering. Samtidig vil vi la velgerne bestemme størrelsen på hvert av partiene i en ny regjering. Da kan vi ikke bortforhandle partienes standpunkt før velgerne har sagt sitt. Likevel er det veldig mye som samler oss. Så mye at vi allerede har flere enighetspunkter enn de rødgrønne partiene hadde et år før 2005 valget. Det velger Strand å overse. Han ignorerer også at Ap/SV er svært uenige på stadig flere punkter - blant annet ved EØS-avtalen, lyntog og Lofoten. De rødgrønne har ikke lagt fram en regjeringsplattform for 2013-17, men Strand forventer at opposisjonen skal gjøre det. Kravet er urimelig.

Velgerne ser fire opposisjonspartier som trekker i samme retning og som tenker nytt. Vi vil alle ivareta de positive verdiene i det norske selskapet, men sterkere vektlegge det private initiativ og bidragene fra frivillig sektor i samfunnet. Vi vil forbedre tjenestetilbudet til folk flest og ikke minst samfunnets svakeste, vi vil tenke nytt innen infrastrukturutbygging, og vi forstår at skattepolitikken kan brukes bedre til å stimulere verdiskaping og arbeidslyst.

Men Strand mener at opposisjonen spriker så mye at vi er på ulike politiske kloder. Strand sier for eksempel at Frp bruke mer oljepenger enn Høyre kan forestille seg i sin villeste fantasi. Jeg tror Strand bør stikke innom mitt kontor og ta en sjokolademelk, så skal jeg ta en gjennomgang av Frps alternative statsbudsjett. Vi er godt innenfor handlingsregelens rammer. Jeg beholder derfor min jærske sindighet når rødgrønne kommentatorer framstiller opposisjonen som om vi lever på ulike politiske kloder. Det avslører kun manglende astronomikunnskaper på rødgrønn side.

Arne Strand sliter åpenbart litt med at Frp har fått frem en rekke dyktige politikere.

Arne Strand har bestemt seg for at jeg er en høyremann (Dagsavisen 22. september). Det virker som om form betyr mer enn innhold når Strand skal evaluere. La meg påpeke noen fakta:

1. Frp ønsker å endre handlingsregelen for å investere litt mer oljepenger i samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur, forskning og varig bygningsmasse. Det gir bedre avkastning enn å investere oljepengene i utlandet og skyve viktige norske prosjekter ut i tid. Når hørte du en høyremann med sentrale verv si noe slikt?

Frp vil samtidig utnytte det store potensialet for å effektivisere offentlig sektor. Akademikerne har anslått at man kan spare inntil 30 milliarder kroner på å effektivisere offentlige innkjøpsordninger. Slike tiltak vil Frp gjennomføre i regjering, men innsparingene kommer ikke første året. Derfor må man kunne iverksette både offentlig effektivisering for å spare penger på sikt, og fremskynde viktige infrastrukturprosjekter for å fjerne flaskehalser i norsk økonomi. Høyre gir seg selv langt mindre handlingsrom.

2. Både Frp og Høyre er positive til offentlig/privat samarbeid for å bygge infrastruktur. Men Frp vil fullfinansiere dette fra staten, mens Høyre forutsetter at OPS-veiene i stor grad skal lånefinansieres og nedbetales gjennom bruk av bompenger. Det er meningsløst å låne penger til veibygging i Norge, uavhengig av om det er Ap eller Høyre som foreslår det. I dag betaler bilistene rundt 3 % i rente på lånefinansierte veier, i stor grad til utenlandske långivere. Samtidig får oljefondet under 2 % rente når vi låner ut våre oljepenger til utlandet. Det er fullstendig meningsløst - vi låner ut billig og låner inn dyrt. Det er helt utrolig at Ap og Høyre kaller dette «ansvarlig økonomisk politikk».

3. Da Stortinget inngikk klimaforlik i 2008 krevde Høyre at CO2-rensing på Mongstad skulle fremskyndes, CO2-rensing på Kårstø skulle realiseres, og man skulle elektrifisere store deler av norsk sokkel. Vi skal prise oss lykkelige over at Høyre og stortingsflertallet for øvrig ikke har fått gjennomført disse kostbare tiltakene. Frp advarte mot symbolpolitikken.

4. Statens årlige skatte- og avgiftsinntekter har økt med over 300 milliarder fra 2005 til i dag. Høyre svarer med å redusere anslaget for mulige skattekutt til maks 25 milliarder. Gode skattekutt vil styrke arbeidstilbudet og næringslivets investeringslyst. Det kan også bidra til å løse mange utfordringer, for eksempel kan kollektivbruken økes betydelig ved at arbeidstakere får gratis kollektivkort skattefritt fra arbeidsgiver. Derfor bør vi ha større ambisjoner for skattekutt.

Strand sliter åpenbart litt med at Frp har fått frem en rekke dyktige politikere, som med grundig politisk arbeid borer hull i vedtatte sannheter og fremmer grundig systemkritikk og alternative løsninger. Strand forsøker å benekte at slike politikere kan være representative for Frp, i hans verden består Frp kun av bygdetullinger og folk uten utdannelse. Etter 25 år i Frp er jeg trygg på at jeg har funnet mitt rette parti. Vi har et bredt spekter av personlighetstyper, ulik språkdrakt, ulikt temperament. Men vi har samlet oss bak en politikk hvor vi vil gi folk flest en enklere og tryggere hverdag, med mindre byråkrati og lavere skatter/avgifter.

Nok en gang forsøker de øvrige partier å piske folk ombord på buss og tog. Hvorfor ikke heller lokke med noe positivt?

Dessverre er preger forbud, avgifter og restriksjoner stortingsflertallets miljøpolitikk i praksis. Nå skal private parkeringsplasser kunne avgiftsbelegges med tvang. Målet er å få flere til å reise kollektivt.

FrPs tilnærming er å gjøre kollektivreiser mer attraktivt, blant annet gjennom økt frekvens og lavere pris. I Stortinget har FrP foreslått at arbeidsgiverbetalt kollektivkort skal være skattefritt. Regjeringen har anslått at dette vil flytte 175.000 bilister over til kollektive transportmidler. Dette vil gi kollektivselskapene over 2 mrd. kroner i økte inntekter, langt mer enn det koster staten i tapte skatteinntekter. Kollektivselskapene kan dermed styrke tilbudet i tråd med økt etterspørsel. Disse positive resultatene vil finne sted fordi folk frivillig ønsker å endre adferd. Men stortingsflertallet er umiddelbart negative fordi det handler om skattelettelser.

Det er åpenbart at i kampen mellom gode, praktiske miljøløsninger og statens inntekter, så vinner sistnevnte – alltid. De øvrige partier må slutte å se på flere avgifter som beste løsning på miljøutfordringer. Dette er negative virkemidler som skaper konflikt, gjør folk flest misfornøyde og skaper dårlig engasjement for problemstillingen. De øvrige partier bør heller innta en holdning hvor man spiller på lag med befolkningen fremfor å forsøke tekkes noen små interessegrupper

KLIMA: Aps Marianne Marthinsen later som om Frp lever i et vakuum i klimapolitikken. Hun spør seg om Frp er for eller mot politiske tiltak for å kutte CO2-utslipp. Ærlig talt – kutt ut spillet.

For en måned siden behandlet Stortinget klimameldingen. Frp fremmet en rekke tiltak som ville bidratt til å kutte CO2-utslipp. Noen ville gitt resultater på kort sikt, andre på lengre sikt. Flere av tiltakene endte sågar opp i klimaforliket, selv om FrP ble ekskludert fra avsluttende forhandlinger. Tror virkelig Marthinsen at Frp ville fremmet slike forslag dersom vi mente CO2-utslipp ikke var det minste problematisk?

Det er riktig at Frp ikke gjør klimapolitikk til et spørsmål av religiøs karakter. Jeg gremmes når dagens regjering snakker om at forrige klimamelding satte kloden på en ny kurs, at vi står overfor utfordringer av bibelske proporsjoner. Jeg mener vi ikke bare skal se på verst tenkelige scenario når klimapolitikk utformes. Vitenskapsdebatten skal stimuleres av politikerne, ikke avsluttes. Men dette betyr ikke at Frp sier nei til tiltak som kutter CO2-utslipp. Frp har støttet at Norge skal arbeide med å utvikle CO2-renseteknologi, selv om jeg er svært kritisk til måten regjeringen har gjennomført Mongstad-prosjektet på. Samtidig har Per Willy Amundsen og undertegnede advart mot å bruke penger på kostbare klimatiltak med marginal effekt.

Marthinsens frustrasjon bunner nok mest i at Frp finner andre løsninger enn regjeringen, og spesielt at vi misliker regjeringens forbudslinje. Et eksempel er kollektivtrafikk. Regjeringen vil tvinge folk over til kollektivtrafikk gjennom forbud, restriksjoner og avgifter. Frp har derimot foreslått at arbeidsgiverbetalt kollektivkort skal være skattefritt. Regjeringen har selv anslått at dette vil gi 175.000 flere kollektivreisende og tilsvarende færre bilister.

Kollektivselskapene vil få over 2 mrd. kroner i økte inntekter, langt mer enn det koster staten i tapte skatteinntekter. Dette er formidable resultater, som vil finne sted fordi folk frivillig endrer adferd. Regjeringen er imot fordi det innebærer slike forferdelige ting som skattelettelser. Tilsvarende kunne jeg vist til fornybar energi, kutt i industriens utslipp etc.

Regjeringen skryter ofte av godt klimasamarbeid med industrien. Et slikt samarbeid er viktig, fordi vi må stimulere en miljø- og energivennlig næringsutvikling, uten at man tvinger næringslivet ut av landet.

Hvorfor i alle dager må Norge låne penger i utlandet for å bygge veier i Norge?

Staten har 3.500 milliarder kroner i oljefondet. Velkommen til rødgrønn «ansvarlig økonomisk politikk». Stadig flere veier bompengefinansieres. Kommunalbanken, som er 100 prosent statlig eid, har finansiert 21 veiprosjekter i Norge, med totalt lån på 22,2 milliarder kroner. Men Kommunalbanken låner ikke ut statens penger - oljefondets enorme pengebinge er forbudt område. Nei, den henter 97 prosent av sin kapital i utlandet, fra utenlandske banker og investorer. Dermed er vi i den merkverdige situasjon at Norge låner ut oljepenger billig til Tyskland for å finansiere tysk veibygging og låner inn penger dyrt fra utlandet for å finansiere norsk veibygging.

Mens Tyskland får låne oljepenger til 1,8 prosent rente, så betaler enkelte bomprosjekter i Norge hele 6,5 prosent rente for sine lån. På toppen viser regjeringens egne tall at nesten 25 prosent av alle bompenger som innkreves går til å dekke administrasjon og renteutgifter. I tillegg rakner regjeringens argument om at bompenger hindrer økt press i norsk økonomi. Faktum er at presset i økonomien blir like stort, uavhengig av om man tar inn oljepenger fra oljefondet eller låner penger fra utlandet gjennom Kommunalbanken.

På Aps landsstyremøte (24.04.12) raljerte Stoltenberg over at noen ønsker «offentlig privat samarbeid» for å bygge veier. Han advarte mot å lånefinansiere veier, fordi han heller ville bruke pengene til å bygge vei framfor å betale renteutgifter. Sannheten er at Stoltenberg er den fremste eksponent for den politikken han selv advarer mot.

Stoltenberg tar feil om at Frp finner opp et helt nytt budsjettsystem, hvor vi lurer penger utenfor budsjettet.

I Dagsavisen (25.04) hevder Arne Strand at Jens Stoltenberg på Aps landsstyre «filleristet Frps økonomiske politikk.» Tja – jeg ble heller skuffet over at statsministeren ikke er redelig i debatten om økonomisk politikk.

Stoltenberg tar feil om at Frp finner opp et helt nytt (uansvarlig, selvsagt) budsjettsystem, hvor vi lurer penger utenfor budsjettet. Tvert imot formaliserer vi Stoltenbergs eget budsjettsystem, hvor han bruker titalls milliarder oljekroner, utenfor handlingsregelen. Debatten på dette punkt handler grovt sagt om man skal se på infrastruktur som investering eller løpende utgift. Så langt har Ap lagt seg på sistnevnte – jeg er uenig i den vurderingen. Bygger vi veier og jernbaner så bruker vi ikke opp oljeformuen – den kommer mange generasjoner til gode.

Dernest – Frp har ikke sagt at oljepengebruken til forbruk skal begrenses til to prosent. Men det er naturlig at grensen for bruk av oljepenger til forbruk er lavere enn dagens fire prosent, dersom infrastruktur holdes utenom. Jeg er dog svært uenig i at en grense på to prosent må medføre velferdstap. I så fall opplever vi allerede «Hollandsk syke», hvor oljeformuen gjør at vi lever over evne. Tenk over det – dersom all skattevekst, samt to prosent av oljefondet, er for lite til å dekke velferdstiltak, da kan Stoltenberg i det minste innrømme at han ikke har noen hensikt i å sette av særlig mer penger til investeringer. Det er jo også en bekreftelse på at dagens oljepengebruk ikke brukes med et generasjonsperspektiv.

Frp vil bruke mer av vår oljeformue til å øke framtidig velstand og produksjonsevne.

Dagsavisens lederskribent 23.04.12 forstår ikke Frps forslag til ny handlingsregel. Noe sier meg at det handler om avisens manglende vilje til å forstå. For avisens øvrige lesere, la meg beskrive Frps prinsipper kort: Frp vil bruke mer av vår oljeformue til å øke framtidig velstand og produksjonsevne. Frp vil i statsbudsjettet skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP, det bidrar til at staten ikke svulmer opp på bekostning av privat næringsliv, og krever at man gjør gode prioriteringer. Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot ikke begrenses av et tak for oljepengebruk, men gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.). Det vil muliggjøre at mange investeringer i nødvendig infrastruktur og medisinsk utstyr kan framskyndes. Rett og slett fordi dette er investeringer som gjør oss rikere og mer produktive som nasjon. Vi bruker ikke opp oljeformuen, vi bare konverterer den fra finanspapirer i utlandet til realkapital i Norge. Aps kritikere sier dette er uansvarlig og at statsbudsjettet må ha en samlet oversikt over oljepengebruken. En slik kritikk blir urimelig, siden statsbudsjettet i dag holder utenfor oljepenger brukt til blant annet oljeinvesteringer, vindmøller, kjøp av SAS-aksjer og egenkapital til banker hvor staten er deleier. Hvorfor er det ansvarlig å gi oljepenger utenfor handlingsregelen til et flyselskap, men uansvarlig å bruke de samme pengene til å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme veier?

Kort sagt - vi vil investere litt mer av oljeformuen i å bygge landet, samtidig som vi skal unngå å tillegge oss vaner som ikke kan finansieres den dagen oljeinntektene går ned og oljenæringen ikke investerer 185 mrd kroner i norsk økonomi årlig. Dette er ansvarlig økonomisk politikk, både for oss og kommende generasjoner.