Det blåser en ødeleggende markedsliberalistisk vind over landet, gjennom lufta og på havet. Det såkalte delingsøkonomiutvalget leverte denne uka forslag som vil undergrave drosjenæringen og spenne beina under hotellnæringen. SAS vil opprette baser i London og Spania for å kunne erstatte skandinaver med folk fra andre land. Kiel-ferjene til Color Line vil flagge om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) for å kvitte seg med norske sjøfolk.
Dette skjer i en tid med skrikende behov for nye arbeidsplasser her i landet. Onsdag slo Virke alarm. Næringslivets nest største hovedorganisasjon er bekymret over at det skapes for få nye arbeidsplasser i Norge. Det haster med å få plass en god vekstpolitikk.
Regjeringen er tydeligvis ikke like bekymret. Finansminister Siv Jensen (Frp) jublet for forslag som vil gjøre pirattaxi til lovlig virksomhet, og som kan sende hundrevis av hardtarbeidende drosjesjåfører ut i ledighet. Næringsminister Monica Mæland (H) vil forandre regelverket slik at Color Line kan få bytte flagg. Samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen (Frp) vil neppe løfte en finger for å stanse SAS-turer med besetninger fra billigere land.
SAS unnskylder seg med at de må fly etter lavprisselskapene i den skarpe konkurransen. Den tida er tydeligvis forbi da SAS konkurrerte med kvalitet og ikke med billige flybilletter og sprit. Det er for mange lavprisfly i lufta allerede. Vi trenger ikke enda ett.
Hvis Color Line ikke kan seile sine to shoppingbåter til Kiel uten å måtte bruke underbetalt mannskap, er det like greit at de seiler sin egen sjø. Det kan ikke være regjeringens jobb å tilpasse flaggpolitikken til virksomheter som vil unndra seg norske lønns- og arbeidsvilkår.
Delingsøkonomi ble plutselig en så stor snakkis at regjeringen satte ned et utvalg som skulle vurdere fenomenet. Utvalget foreslår noen regler for å få litt mer orden på det hele. Det er for slapt.
Markedsliberalistene ser lyst på delingsøkonomien. Vi andre ser H.C. Andersens eventyr om Keiserens nye klær. Ordet delingsøkonomi er misvisende. Det dreier seg om utleie og ikke deling av goder. Delingsøkonomi er dårlig samfunnsøkonomi. Verdiskapningen er en liten fortjeneste til utleier og god butikk for multinasjonale selskaper. Ideen om deling er heller ikke ny. I gamle dager lånte nordmenn av hverandre. Hytter og hus, biler og traktorer, spader og snømåker og en flaske eller to hvis man fikk uventet besøk. Deling innen familien, mellom venner og naboer var i praksis skattefritt.
Teknologiske nyvinninger trenger vi. Bruk av apper i forretningslivet har kommet for å bli. Det er praktisk i mange tilfeller. Men det lov å spørre om vi trenger nye bestillingsapper når for eksempel drosjenæringen allerede har en utmerket app og hvert hotell har sin egen internettside.
Viktigere er spørsmålet om hva delingsøkonomien gjør med arbeidsmarkedet. Et fungerende arbeidsmarked er godt regulert. Det må finnes bestemmelser om ansettelsesvilkår, arbeidstid, pensjoner og sykeforsikring. Passasjerene må vite om de kjører med en kvalifisert sjåfør og om bilen er i kjøredyktig stand. Gjestene må være sikker på at det ikke er lopper i senga og at doen ikke er tett når man leier et rom. Det er blant annet for å sikre oss mot slikt at det er løyver og lover.
LO, YS, Unio og Akademikerne går kraftig ut mot rapporten fra delingsøkonomiutvalget om hvordan Norge skal møte tjenester som Uber og Airbnb. I et brev til finansministeren skriver organisasjonene at tjenestene ikke må basere seg på at sosiale rettigheter og sikkerhetsnett blir salderingspost. «Det bekymrer hele den norske arbeidstakersiden at disse forholdene ikke tas på alvor av utvalgets flertall».
Dette må regjeringen ta hensyn til. Siste ord er med andre ord ikke sagt om delingsøkonomien.