Karl Haakon Sævold
Det er nødvendig med en nasjonal gjennomgang av avlastningstilbudet for familier med funksjonshemmede barn. En undersøkelse Bergens Tidende har foretatt viser svikt i tilbudet i Bergen. Andre kommuner må derfor finne ut av status i egen kommune.
Når situasjonen er slik i Bergen er det ikke urimelig å anta at tilbudet kan være sviktende også i andre kommuner. Samtlige kommuner bør derfor umiddelbart sette i gang en gjennomgang av rutiner og praksis for å undersøke hvordan avlastningstilbudet fungerer.
Undersøkelsen i BT viser blant annet at 56 prosent av de spurte foreldrene i Bergen svarer nei til at avlastningstilbudet for familier med funksjonshemmede barn er tilpasset deres behov. 58 prosent mener at de har fått uriktige eller feilaktige opplysninger fra forvaltningsenheten.
Undersøkelsen viser videre at 50 prosent mener at søknadssystemet er tungvint og vanskelig eller svært tungvint og vanskelig. 56 prosent av de spurte har klaget på avgjørelser om avlastning. 47 prosent mener at avlastningstilbudet er litt eller svært dårlig. 56 prosent mener at de ikke får tilstrekkelig veiledning.
Dette er svært alvorlige tall som gir grunn til betydelig bekymring. Undersøkelsen samsvarer godt med mange av de henvendelsene vi får fra våre medlemmer i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF). De peker på at avlastningstilbudet ikke er godt nok og at de ofte ikke får den veiledning og støtte de har krav på.
Dette dreier seg om foreldre og familier som allerede har en svært krevende hverdag på mange områder. Derfor er det avgjørende viktig at både politikere og administrasjon i kommunene nå forsikrer seg om at avlastningstilbudet fungerer slik det er forutsatt. Mangler må avdekkes og tilbudet må møte familiene på en faglig forsvarlig måte. Familiene må oppleve at de tas på alvor i møtet med tjenesteapparatet. Det må gis god veiledning og dialogen mellom familier og kommuner om hvordan tjenestene skal gjennomføres med god kvalitet må foregå åpent og på en likeverdig måte.
Onsdag 15. juni behandler bystyret i Oslo på ny sak om TT-ordningen. Brukere i Oslo har nå vært gjennom snart et halvt år der ordningen langt fra har fungert tilfredsstillende.
Det har vært en historie om forsinkelser, endrede kjøretidspunkt, purring og etterlysning av kjøretøy og frustrerte og fortvilte brukere og pårørende.
Bildet burde være kjent: Brukere av TT-tjenesten kommer for sent på jobb, det kjøres underlige omveier, barn kommer for sent til skole eller blir stående etter skoletid og vente, i noen tilfeller i over en time, uten at kjøretøy dukker opp. Foreldre får ikke opplyst hvor barnet befinner seg. Fritiden til mange brukere har blitt forringet. Det har vært en lang, slitsom og utmattende vår for mange brukere av TT-tjenesten.
Mye gjenstår. Og ja: Det har blitt noe bedre, men det skulle da også bare mangle etter et halvt år. Fortsatt gjenstår imidlertid mye for at brukerne skal oppleve en ordning de kan ha tillit til. Det har så langt, og over for lang tid, vært for mange avvik og problemer. Nå må det sikres en TT-ordning som fungerer og som er til å stole på.
Det har ikke manglet på god vilje. Byrådet ved den aktuelle byråden har gått aktivt inn i saken. Det er positivt at kontakten og dialogen med brukerorganisasjonene er styrket.
Bystyret har i flere vedtak og gjennom debatt gitt klart uttrykk for hvilke krav de har til en velfungerende TT-tjeneste. Det er ingen tvil om at brukerne ikke har fått den tjenesten de har krav på.
Resultatene har imidlertid uteblitt.
Klare krav – manglende oppfølging. Forrige gang saken ble behandlet ga bystyret en klar marsjordre: Arbeidet med å sørge for kvalitet, forbedring av ordningen og at ordningen bringes i samsvar med bystyrets forutsetninger og vedtak skal prioriteres.
Når det fortsatt er problemer betyr det at bystyret nå bør bli betydelig hardere i klypen når de i vedtaks form stiller krav til byrådet. Samtidig må den aktuelle byrådens styringskontroll med etat, kjørekontor og transportører styrkes betydelig. Det er både gjennom bystyrets vedtak og miljø- og samferdselskomiteens merknader tidligere gitt klart uttrykk for hvordan ordningen forutsettes å fungere.
For å få dette til må styringen med og kontrollen av TT-tjenesten styrkes betraktelig. Det må sikres at organiseringen av TT-tjenesten fungerer optimalt. Bestilte kjøretøy må ganske enkelt komme til riktig sted til riktig tid.
Fortsatt klager – barn fikk ikke deltatt på 17. mai. Noe er blitt bedre, men brukerorganisasjonene mottar fortsatt kopier av klager fra brukere som ikke opplever at TT-tjenesten fungerer etter intensjonen. Her noen korte stikkord fra klager mottatt de siste par ukene, der bl.a. følgende forhold nevnes: Rot, kaotisk, ustabilt, tidspunktet forandres hele tiden, lange forsinkelser, bestilte turer kanselleres, barn fikk ikke deltatt på 17. mai-feiring grunnet svikt i transport, barn fikk ikke deltatt på skoleutlukt grunnet forsinket transport. Og det er flere slike eksempler.
Som en bruker uttrykker det: ”Jeg er oppgitt. Jeg orker snart ikke å bestille.”
Jeg registrer at også ansatte, som bestiller turer og utflukter, rapporterer om problemer. Det meldes om forsinkelser på over én time som fører til at verdien av turen og opplevelsen blir sterkt
forringet. Det fortelles at det brukes mye tid på purring og etterlysning. Tid som burde ha blitt brukt på brukerne. Som en ansatt uttrykker det: ”… det går på humøret løst, ja nesten på helsa løs.
Vi gruer oss til en sommer hvor vi skal ut på forskjellige turmål.”
Avviksrapporteringen må bedres. Det er et problem at avviksrapporteringen, slik det registreres nå, ikke blir reell. Avvik rapporteres i forhold til sist endrede hentetidspunkt (som kan være endret flere ganger), ikke i forhold til opprinnelig bestilt tidspunkt. Rapporteringssystemet må endres, dersom det skal være muligheter for tilstrekkelig styring/oppfølging av både kjørekontor og transportører. Avvik må registreres fra bestilt/ønsket hentetidspunkt og ikke fra siste tildelte tidspunkt.
Trygg, sikker og forutsigbar. Brukerne, pårørende og brukernes øvrige omgivelser forventer nå en TT-ordning som fungerer. TT-ordningen må være trygg, sikker, punktlig og forutsigbar. Vi kan ikke gå inn i en høst og en vinter som ligner på den situasjonen som har vært første halvår. Brukerne har ventet lenge nok.