Torsdag 21. september ville det også vært Kong Olavs diamantjubileum på Norges trone, men han ville da også vært 114 år gammel. I disse anledninger presenterer jeg noen argumenter. 80 år og 80 argumenter – 40 for og 40 mot avskaffelse. Som en av historiens mange tilfeldigheter kan også nevnes at Kong Olavs virtuelle diamantjubileum sammenfaller på dagen med at for 225 år siden ble den 1. republikk i Frankrike utropt.
40 argumenter for å avskaffe monarkiet:
- Med alle problemer som demokratiet skaper, er selvfølgelig alltid løsningen på demokratiets problemer mere demokrati. Alltid.
- Det er ikke noe poeng med monarki når det for alle praktiske formål er så vingeklippet at det ikke på noen meningsfull måte engang kan utgjøre et korrektiv.
- De 26 år som er gått siden tronskiftet, har vist at de kongelige har falt til nye bunnivåer. Gemalinner og gemaler velges nærmest blant hvem som helst. Da er det ikke lenger noe poeng med monarki.
- Vi kan få et cirkus som det amerikanske. Cirkus er alltid gøy.
- Jeg kan få klage på interregnumet.
- Monarken slipper å gi sitt bifall til vedtak som strider mot hans samvittighet.
- Vi slipper å ha det tyranniske flertallsdiktaturet innpakket i monarkiske fåreklær.
- Vi slipper å irritere oss over hvor lite pomp og prakt det er i det norske monarkiet.
- Våre fantastiske politikere kan ta hver sitt skift med å leke president.
- Vi kan alle sammen innbille oss at vi har mere vi skulle ha sagt.
- De fleste land har ikke kongedømme.
- De fleste mennesker lever ikke under kongedømme.
- Vi vet at flertallet alltid har rett, og derfor må jo flertallet få velge statsoverhode – direkte eller indirekte.
- Vi slipper debatter om kongehusets rolle.
- Vi slipper debatter om kongehusets bekjentskapskrets.
- Vi kan gjøre Dovrefjell om til vår versjon av amerikanernes Mt. Rushmore med persondyrkelse av våre presidenter. Dermed kan vi utrope: Enige og tro inntil interregnumet – unnskyld, republikken – faller!
- Vi kan innbille oss at vi kan få et demokratisk styresett like godt som det sveitsiske bare fordi vi har avskaffet kongedømmet.
- Vi kan ha presidenter som reiser på hemmelige Bilderberg-møter istedenfor kongelige.
- Vi kan krangle om hvilke døde presidenter vi skal ha på myntene våre.
- Vi har aldri lært oss å kalle vår helt egne hovedstad for Kongens by.
- Har vi ikke en konge som krones, kan vi like gjerne være foruten.
- Vi slipper mas om folkeavstemninger om styreformen.
- Vi slipper avstemning hvert fjerde år i Stortinget om styreformen.
- Monarkister slipper å forsvare et monarki kun i navnet, men kan konsentrere seg om å gjenreise ekte saker.
- Christian Michelsen hadde tenkt at monarkiet kun skulle være midlertidig.
- Demokratiet er vår reelle statsreligion, og den må vernes om ved å gjøres så utbredt som mulig.
- Vi vil heller ha politiske dynastier som Stoltenberg og Gerhardsen enn en gren av huset Glücksborg.
- Pøbelvelde er ihvertfall ikke arvelig monarki.
- SIKT-konferansen kan avvikles, eventuelt privatiseres.
- Vi slipper feminisme knyttet til visse fødsler.
- Vi kan fullstendig omskrive Grunnloven, noe grunnlovsjubileumsåret 2014 viste at våre politikere er veldig glad i.
- Tidsånden er mot monarkiet, og den må vi selvfølgelig bøye oss for.
- Frihetens lovede land, USA, er republikk.
- Vi kan ha permanent presidentvalgkamp.
- Enhver norsk borger kan i teorien få oppfylt sin drøm om å styre over alle andre i Norge.
- Vi slipper mindreverdighetskomplekser ved at alle norske borgere i teorien kan bekle landets høyeste embede.
- Vi har kastet familiefaren ned fra hans trone. Det naturlige neste skritt er å kaste Kongen ned fra hans trone.
- Vi slipper å ha et statsoverhode som ikke er kommet dit ved sine egne ambisjoner.
- Sladrepressen kan få bry seg mer med andre kjendiser.
- Vi får enda mere bevis for at mere demokrati ikke vil gjøre samfunnet bedre.
40 argumenter mot å avskaffe monarkiet:
- Vi får en sterk påminnelse om at ikke alt bør være demokratisk.
- Det er lettere å gjeninnsette reell kongemakt når troen på demokrati dabber av dersom det allerede er et monarki på plass.
- Riktignok er monarkiet svært vingeklippet, og man kan kanskje ledes til å tro at ting ikke kan bli verre med en republikk også i navnet. Fra Murphys lov kan vi imidlertid utlede at når du tror det ikke kan bli verre, blir det nettopp det – verre.
- Jens Stoltenberg som president.
- Thorbjørn Jagland som president.
- Gro Harlem Brundtland som president.
- Audun Lysbakken som president.
- Carl I. Hagen som president.
- Kjell Magne Bondevik som president.
- Anders Anundsen som president.
- Rasmus Hansson som president.
- Politikere vil designe en eventuell republikk i sitt bilde.
- Vi har sett minst ett tydelig offentlig eksempel på at Kongen har opptrådt som «sine rådgiveres rådgiver» i dette århundret. Slikt trenger vi mere av.
- I en spesiell situasjon kan Kongen komme til å bruke såkalt reservemakt til folkets fordel.
- At et embede går i arv, er et viktig supplement til demokratiske valg og utnevnelser.
- Cirkus Løvebakken er absolutt tilstrekkelig cirkus. Derfra får vi en god porsjon. Vi trenger ikke mere.
- Hitler kom til makten gjennom en demokratisk prosess.
- Norge har vært et kongerike siden vi skrev årstallet med tre sifre.
- Vi trenger ikke politikere i alle posisjoner i statsapparatet.
- Å være født til en jobb betyr at man også er opplært hele livet til den. Det gir ingen absolutte garantier, men det er det intet system som gjør.
- Friedrich August von Hayek har fortalt oss at i det politiske systemet stiger de verste til topps. I et monarki nektes de politiske klatrerne å klatre helt til topps.
- Kongehuset slipper å tenke på neste valg.
- Vi har viktigere ting å bruke ressurser på enn en avvikling av et monarki som stort sett er et monarki kun i navnet, f.eks. politikeres maktmisbruk og en statsmakt som vokser i omfang og utstrekning.
- I et nasjonalt samfunn som har likhet på hjernen, er det forfriskende med et sterkt element av ulikhet med en sentral plass.
- Jeg får en unnskyldning til å reise fra landet når en av de kongelige skal gifte seg med en fra lav stand.
- Vi burde være mye mer opptatt av hvordan vi skal begrense politikeres makt og verne mot flertallsdiktatur enn hvordan vi ytterligere utbreder demokratiet i statsapparatet.
- Den mest sannsynlige løsning uten en monark er en løsning med færrest og minst mulig tilpasninger utover å kaste ut kongehuset. Da er det muligens heller liten risiko for at ting blir veldig mye verre, men det er heller ikke så mye å oppnå.
- Båndklipping blir i litt mindre grad overlatt til politikere, som i stor grad bruker slikt til personlig og politisk markedsføring.
- Monarkiet har røtter tilbake til førdemokratisk tid.
- Ambisiøse politikere er rangmessig underordnet en ikke-politiker.
- Arv er en naturlig del av et sivilisert samfunn, herunder å gå i forfedrenes fotspor. Det vil også, i mer eller mindre grad, være mulig å velge annerledes. Slik er det også for de kongelige.
- En monark vil naturlig tenke mer langsiktig enn politikere.
- Mindretallet av både land og mennesker har monarki, og det er veldig greit å være spesiell.
- Monarki hører like mye hjemme i vår tid som videreutviklingen av antikkens romerske republikk og greske demokrati.
- En erfaren monark på toppen gjør at erfaring generelt blir respektert.
- Hierarki er naturlig.
- Antall taler som holdes av demagoger, begrenses.
- Richard Nixon (fyll evt. inn annet alternativ) kunne vinne et presidentvalg.
- Vi slipper å håndtere så mange tidligere statsoverhoder.
- Stortinget kan ikke fatte et eneste vedtak når Hans Majestet Kongen er i stortingsbygningen. La oss utvide hans tid der!
Gratulerer med 80-årsdagen iår, Deres Majestet!
J.K. Baltzersen er redaktør for den nylig utkomne antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, med Nina Karin Monsen, Egil Bakke og Johan Norberg blant skribentene. Baltzersen har selv et bidrag om demokrati, monarki og frihet.
Disse argumenter ble opprinnelig publisert hos Minerva på dagen for det virtuelle diamantjubileum, 21. september, altså på dagen 60 år siden Kong Olavs tronbestigelse. Argumentene publiseres her på nytt i anledning årets mest formelle kongelige seremoni, Stortingets åpning. Artikkelen publiseres med oppdatert innledning til dagens anledning – og denne gangen også med skribentens eget konservative riksmål.
Foto: Kong Haakon VIIs edsavleggelse 27. november 1905; ukjent fotograf ifølge Nasjonalbiblioteket