Kari Henriksen
Frihet for deg og meg forutsetter trygghet. Trygghet skapes i fellesskap. Fellesskapet skaper grunnmuren: gode jobbmuligheter, gratis utdanning og tilgjengelige velferdstjenester av god kvalitet. Trygghet gir frihet til å velge.
Det er dette Høyres Julie Brodtkorp glemmer i sitt innlegg «System og enkeltmenneske» i Dagsavisen 2/7. Trygghet er en forutsetning for å realisere våre evner, drømmer og framtidshåp. Lærere i skolen, sykepleiere og leger på sykehus og sykehjem, ansatte i hjemmetjenestene er viktige leverandører av trygghet.
Arbeiderpartiet vil ha trygge og gode offentlige tjenester for alle. Folk skal ikke møte veggen i møte med ansatte i stat og kommune - de skal bli tatt hånd om, få god støtte og hjelp når de trenger det, der de trenger det. For å lykkes, må alle bidra. Arbeiderbevegelsen har alltid kjempet enkeltmenneskers sak. Det skal vi fortsette å gjøre.
Arbeiderpartiet korrigerer og fornyer tjenestene jevnlig. Få systemer er perfekte. Vi oppdager feil og svakheter, og vi retter opp, fornyer og forsterker hele tiden. Fordi folk skal ha gode tjenester. Samarbeid mellom offentlige og private aktører kan av og til være nødvendig. Men samarbeidet må ta utgangspunkt i at tjenestene skal være like tilgjengelige, forutsigbare og gode for alle. Høyre vil ha systematiske forskjeller.
Vi ser at ventetidene blir kortere og flere pasienter behandles i verdens beste helsetjeneste med gode resultater. Vi øker kunnskap og antall stillinger i barnevern, et viktig tiltak for barn som er mest avhengig av god fordeling av skatteinntektene våre.
Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk for å holde folk i arbeid gjennom den største krisen Europa har hatt de siste tiårene
Brodtkorps politikk betyr at de offentlige sykehusene får mindre. Høyre vil også redusere overføringene til landbruk, lokal næringsutvikling og kommunene, noe som betyr færre lærere og omsorgsarbeidere til våre barn og foreldre. Høyre vil heller at omsorg, skole og helse skal styres av et usikkert marked.
Høyre snakker om skattefinansiert velferd. Det har vi i dag. Høyre vil ha skattefinansiert profitt. Det er fordelingen av skatteinntektene som blir annerledes med Høyre i regjering. Vi vil sikre trygghet, velferd og frihet for alle.
Høyre snakker retorisk om frihet for den enkelte. Begrepet «frihet» i Høyres og Fremskrittspartiets ordliste, betyr frihet for en allerede privilegert, liten gruppe mennesker. Men Høyres «frihet» blir fort utrygg. Høyre vil i regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet som går inn for en svært utrygg økonomisk politikk. Vi ser hva økonomisk utrygghet gjør med folk ute i Europa. Vi vil ikke ha det sånn.
Arbeiderpartiet er stolte av det vi har fått til. Stadig er det store oppgaver foran oss. Vi lever i et godt land. Vi skal gjøre det enda bedre - til beste for enkeltmennesket og fellesskapet.
Innlegget er skrevet sammen med Marit Nybakk.
Det er viktig at framtidas velferdsordninger er bærekrafitge og bidrar til fellesskap og ikke skaper ett vi - de samfunn.
Høyre og Fremskrittspartiets budskap om at det er noen som snylter på samfunnets goder, har fått god drahjelp av NHO på sin konferanse om velferdsfellen. Mørke dresser og slips dominerte forsamlingen. De snakket om de andre. Få av dem var invitert.
I debatten om velferdssamfunnet er høyresidas retorikk utfordringen: de uføre sitter i godstolen og spiser av de velføddes fat. Det svekker oppslutningen om velferdsstat og fellesskapsløsninger. Fester det seg en forståelse av at mange uføre snylter, tenker flere at:" det gidder ikke jeg å betale for!" Dette er høyresidas store politiske budskap.
På rekke og rad står høyresidas politikere fram og kritiserer ineffektivitet i offentlig sektor. Fremskrittspartiet foreslår sine kjente løsninger: Noen må ut av rekka gå, denne gang innvandrere. Høyre snakker om forsørgerstat og utenforskap. Begge konstruerer et skille mellom de som er ”gode” og de som snylter. Høyresida har få andre forslag enn de tiltak som regjeringen faktisk arbeider med: Mer fleksible ordninger, holde sysselsettingsnivået oppe og bruke pengene fornuftig. I tillegg mener de at skattelette vil virke. Hvem vil dra nytte av det? Vil bedriftene bli mer kreative i å ansette innvandrere, funksjonshemmede eller psykisk syke, fordi de får skattelette?
Regjeringa gjør mye riktig i dag, med innholdsreformer i NAV, samhandlingsreform i helse/omsorgtjenesten, pensjons- og uføreordninger, sysselsettingstiltak og tilgjengelighetslov, blant annet. Hittil har vi lykkes. Norge har den største sysselsettingsgraden i OECD og er det mest produktive land i verden. De siste 10 år er antall sysselsatte økt med 300 000. De siste 20 år har det for hver offentlig ansettelse vært to i privat sektor. Vår viktigste ressurs er hver enkelt av oss, ikke pensjonsfondet. Derfor er arbeid landets gull. Velferdsstaten Norge er bærekraftig, den rød-grønne regjeringa vil fortsette å skape fornyelse og reformer som er bærekraftige.