På mandag kommer konge og statsminister til Trondheim for å feire samenes nasjonaldag og markere at det er 100 år siden det første samiske landsmøtet. 6. februar 1917 møttes representanter for store deler av Sápmi for første gang for å fremme felles sak som ett folk. 100 år etter går Sametinget inn i jubileumsåret med kamp, konflikt og kupp.
Før jul måtte sametingspresidenten Aili Keskitalo gå av som følge av et mistillitsforslag etter at hun og hennes parti Norske Samers Riksforbund (NSR) ikke fikk flertall for sitt budsjett. Kuppet var i regi av Aps sametingsgruppe med Vibeke Larsen som den fremste renkesmed. NSR mente kuppet måtte være styrt fra Ap på Youngstorget, men som Larsen sa selv til Dagsavisen «Nei, hvis de hadde vært med å bestemme hadde vi i alle fall ikke gått inn sametingsrådet». Og rett var det.
Helga Pedersen, som da var valgt som Aps presidentkandidat til sametingsvalget i september, hadde kraftig advart mot kuppet. For det første svevde Ap høyt på meningsmålingene og var godt i rute til å vinne tilbake sametingsmakta i september. Å overta så kort tid før valget, var unødvendig, mente Pedersen. For det andre hadde NSR vært med å gi flertall for Aprbeiderpartiets budsjett og mente de kunne fint styre videre på det grunnlaget. Da Larsen fikk med seg Aps sametingsgruppe på kuppet, var ikke det til å leve med for Pedersen. En tårevåt Pedersen trakk seg derfor som presidentkandidat.
Larsen og Ap overtok makten i en «koalisjonsregjering» med Høyre og partiet Àrja. Foruten litt oppstuss over at Larsen ikke kan samisk og holdt samenes nyttårstale på norsk, så har den første måneden som sametingspresident gått rolig for seg. Inntil i helgen.
Aps samegruppe har siden desember vært på jakt etter en ny presidentkandidat. Lørdag var det duket for ekstraordinært nominasjonsmøte. Her vant Ronny Wilhelmsen, dagens visepresident, voteringen mot Larsen med 21 mot 17 stemmer. Et kupp, hevdet den tidligere kuppmakeren. Larsen mener Wilhelmsen dolket henne i ryggen da han stilte mot henne. Da nederlaget var et faktum, annonserte Larsen at hun trekker seg som samepresident som følge av mistilliten fra sine egne partifeller.
«Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at det skulle ende slik. Den så jeg ikke komme. Jeg har klatret oppover listene, etter å ha vært med i årevis i partiet. Jeg har sittet i sametingsrådet, og var nå sittende president. Så det jeg har opplevd nå, kom som et sjokk», sa Larsen til Finnmarken. Helt overraskende kan det imidlertid ikke ha vært: Allerede 26. januar la valgkomiteen fram sin innstilling og her var Wilhelmsen innstilt som Aps presidentkandidat.
Men så kom søndag. Da ombestemte Larsen seg. Hun vil fortsette som sametingspresident, men som uavhengig med støtte fra «regjeringspartnerne» Høyre og Árja. Larsen melder seg ut av Ap og per e-post sier hun opp visepresidenten. Tilbake står nå et handlingslammet Ap.
Larsen er i den «heldige» posisjon at hun er uangripelig for sitt gamle parti. Som uavhengig kandidat kan ikke Ap sparke henne. Å stille det andre mistillitsforslaget på under to måneder, er det ikke stemning for i Same-Ap. Dessuten er det kanskje ikke så fristende for Ap å nå be NSR, som de fremmet mistillit mot, om støtte til mistillit mot Larsen. «Arbeiderpartiets samer har kjørt sjarken sin på et skjær», som avisen Finnmarken så fint oppsummerer det.
I etterdønningen står kampen om troverdigheten: Mens Larsens motstandere mener kaoset skyldes en enkeltperson som satte seg selv og ønske om makt foran partiet og norske samer, mener Larsens tilhengere at dette hele handler om å fjerne politikere som setter samiske rettigheter fremfor lojaliteten til Youngstorget. Bakgrunnen er at LO og Helga Pedersen er for gruvedrift i samiske områder, mens sametinget og Aps samegruppe under Larsen har gått imot at selskapet Nussir skulle få starte gruvedrift i Kvalsund. Uansett hvem som vinner den kampen, er det liten tvil om at de sosialdemokratiske samene taper på Karasjok-opprøret.
Ap sentralt sier de ikke har grepet inn i konflikten, og at de heller ikke vil gjøre det. Om Youngstorget hadde forsøkt å rydde opp, ville alle som mener Ap-samene er styrt fra Oslo, virkelig fått noe å snakke om. Men man kan spørre seg om svekka bånd til moderpartiet og det å gå vingeklippet inn i valgkampen er den beste måten for Ap-samene å sikre politisk innflytelse og mer penger til gode samiske formål.