Åpent brev til
Førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen
Postboks 263 Sentrum
5804 Bergen
Politimester Kåre Songstad
Postboks 285 Sentrum,
5804 Bergen.
Kan vi stole på politiet og statsadvokatembete i Hordaland?
De siste årene har undertegnede vært engasjert i en sak der en person ble dømt for overgrep, og nå sitter inne. Jeg skal ikke her peke på de feil som beviselig er gjort av politiet, aktorat og statsadvokatembete. Det overlater jeg til den domfelte sin advokat.
Det jeg vil peke på i mitt åpne brev er med bakgrunn i en bok som nå kommer ut. Boken er skrevet av så vidt jeg kjenner til, en person med stor troverdighet, Ola Thune
Jeg legger ved sitat fra hva som skrives:
Lederskikkelser i politi og påtalemyndighet fremstår som inkompetente og arrogante, uten tilstrekkelig faglig innsikt til å kunne foreta reell styring og kvalitetssikring. Borgernes rettigheter kan til tider beskrives som det reneste lotteri.
Konsekvensene er at uskyldige straffeforfølges, og i verste fall dømmes
Det er sterke ord som forfatter og tidligere kriposansatt Ola Thune her sier, men ut fra hva jeg har opplevd i en angjeldende sak kan jeg dessverre ikke si meg uenig med han. Han skriver fra flere år tilbake, og dersom dette bare hadde vært gammel historie, så kunne saken vært forbigått i stillhet. Men ut fra de erfaringer jeg sitter med er ikke det han fremfører gammel historie, men sannhet også i dagens situasjon.
Når jeg ser på hele saken og hva som er gjort, eller rettere sagt ikke gjort, vil jeg si som jeg sa til en lensmann vedrørende denne saken. Hadde det arbeidet som her er gjort vært med tanke på en eksamen så hadde ikke bare kandidaten strøket, jeg ville faktisk ikke sluppet kandidaten inn i eksamenslokalet.
Til dere som er ansvarlige vil jeg påpeke at dere over svært lang tid har vært kjent med at angjeldende sak ikke har vært undersøkt og etterforsket på en forsvarlig måte.
Dere har og vært kjent med de beviselige påstandene om at dette har resultert i justisfeil.
Hva har så blitt gjort?
Totalt sett vil jeg bruke så sterke ors som å si at lite eller ingenting er gjort. Når en ser hva som er fremkommet av faglig arbeid så må jeg dessverre si at resultatsmessig står det arbeidet som er gjort til stry karakter.
I dag er det mange som stiller spørsmål hvor mange flere en domfelte som sitter fengslet på uriktig anklage, grunnet feil som politi og aktorat har gjort.
I den sammenheng faller de sterke ord som Ola Thune har brukt på plass. Da er de heller ikke sterke, men faktisk en reell sannhet.
Vil påpeke at det som både jeg og flere med meg har pekt på er systemsvikt, som har resultert i rettsikkerhetssvikt og påfølgende justisfeil.
At dere og deres ansatte har valgt unnvikelse og fortielse av saken og det som er hovedproblemet viser for meg hvor alvorlig situasjonen er.
Spørsmålet er da hva dere vil gjøre med situasjonen?
Når boken til Ola Thune kommer ut så ser jeg i spenning frem til hva dere vil svare han. Skal han forsøkes å ties i hjel, bortforklares som tull, eller at dette er noe som er gammelt og ikke aktuelt i dag?
Selv om Thune peker på saker som går noen år tilbake i tid, så er det beviselige paralleller til den saken jeg er involvert i. Og den saken er i aller høyeste grad dagsaktuell, og likhetene gir grunnlag for både mistanke og spørsmål.
Ja dere får unnskylde at min mistanke er stor, og spørsmålene er mange. Men samtidig bør dere som etat ta innover dere at et hovedspørsmål blir: Når skal dere vise så stor ydmykhet at dere som etat/system evner å gå i en konstruktiv debatt til beste for de som dere er satt til å tjene. Først da kan en si at en bygger tillit eller enn å skape mistillit.
Politimester Songstad har selv pekt på at det innad i etaten har vært en temmelig gammeldags kultur. Her skulle en følge linjen og ikke blande seg bort i andres saker. Han peker på at en misforstått stolthetskultur har preget politiet i Bergen.
Med den kulturen som jeg har opplevd, ser jeg en stor fare for sterk økning av mistillit til de avgjørelser som politiet/aktoratet tar. Grunnet angjeldende sak vil jeg påstå at vårt samfunn har ett stort problem, dersom vi skal basere oss på en etat/system der tjenerne opererer med sin egen usanne virkelighet, og sannheten fordekkes. I en slik situasjon vil vi ikke bare miste tilliten til rettferdighet, sannhet, rettsikkerhet osv. Vi mister og evnen til å forstå hvordan ting henger sammen eller hvordan dette kunne skje. I neste omgang vil da kynismen overta som en bærende kraft.
Personlig mener jeg dette ikke bare er i ferd med å skje, men har skjedd altfor mange ganger allerede. Det kan synes som at det for mange av etaten/systemets tjenere er en umulig oppgave å erkjenne at de eller etaten/systemet kan ha gjort en feil og at ting bør vurderes på nytt.
At tilliten dermed forsvinner synes for mange å være helt uproblematisk, også at mistilliten øker. I denne sammenheng vil jeg peke på ett spørsmål som ofte stilles til både private ledere og i idrettsverden når resultatene ikke kommer slik en har forventa.
Hvor lenge blir du sittende får da mange spørsmål om?
Standardsvaret er ofte: “jeg blir sittende så lenge jeg har tillit.”
La det svaret henge i luften litt og ta så inn over dere at jeg stiller dette spørsmålet til dere etat/system også. Herunder både ansatte og ledere med myndighet.
Svaret ville nok blitt: "jeg blir sittende så lenge jeg har tillit." Men jeg har problem med å godta slike svar, ikke minst fra de som fremstår som etaten/systemets ledere.
Jeg må da forbeholde meg retten til å stille ett oppfølgingsspørsmål, til hver og en av dere som mener dere kan sitte så lenge dere har tillit.
Hvem vil dere ha tillit av?
Vil etaten/systemets ledere ha tillit fra de som er over seg, rundt seg, eller evner de å seg som tjenere av folket og det er den tilliten som bør, må og skal være det viktigste.
Dessverre må jeg ut fra egen erfaring si at min tillit til hva svaret burde bli er heller liten, og som en konsekvens av dette frykter jeg at mistilliten vil få vokse, på same måte som ugras på en møkkahaug. Skal ugraset fjernes så må det gjøres en handling. Mon tro når enkelte føler seg kallet til å gjøre den handling som skaper tillit?
Herunder har politimester Kåre Songstad en stor utfordring. Fordelen er at han kommer utenfra og har muligheten til å bygge en ny organisasjon. Men selv om han vet hvor han vil, tror jeg dessverre han vil måtte bruke lang tid på å komme dit.
For slik situasjonen fremstår i dag vil jeg dessverre si det så sterkt at om Gud har givet noen et embete, har han dessverre også givet han forstand og mulighet til å misbruke sitt embete.
I angjeldende sak er det mange som jeg mener har misbrukt og sviktet sin stilling og embete.
Spørsmålet mitt er om, evt. når de vil ta konsekvensen av det???
Mvh
Svein Olav Nordlien