ANNONSE
kronikk1406

ENDRINGER: I februar presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen endringer i regelverket mot mobbing på Sofienberg skole i Oslo. FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

Kampen mot mobbing – hvor utkjempes den best?

Er det riktig av regjeringen å legge alle ressurser inn hos fylkesmennene?

Kronikken er skrevet i samarbeid med Maria Perez Østigård, avdelingsleder Bjerke vgs og masterstudent i utdanningsledelse, og Tine Merakerås, miljøkoordinator Drømtorp vgs og masterstudent i utdanningsledelse

 

Høstens elevundersøkelse viser at 6,3 prosent av elevene opplever å bli mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. En rask titt i media som omtaler barns og ungdoms psykiske helse viser en sterk tendens til å knytte mobbing til skole og til spørsmål om hvor ansvaret ligger. Samtidig avslører undersøkelser at foresatte besitter manglende kompetanse om ungdomsmiljø, sosiale medier og mobbing. Regjeringen på sin side har nå forsøkt å legge fram en helhetlig politikk mot mobbing. Det kan se ut som om regjeringens styrking og innsats først og fremst legges hos Fylkesmannen og hopper over de viktigste aktørene, nemlig skolelederne, foreldrene og barnas sosiale arenaer. Hvor helhetlig er egentlig regjeringens politikk? Vi spør oss om ressursinnsatsen nå settes inn på rett sted for å redusere mobbetallene.

«Mind the gap»

Det er gjennomført studier av hva som kjennetegner skoler som lykkes i arbeidet mot mobbing (Houg, B., Teisberg, K. A. (2012). Her mobber vi ikke, for det har rektor sagt! Masteroppgave, ILS, Universitetet i Oslo). Studiene viser at skolene har ledere som kjenner lov- og planverket godt, er rollemodeller og foregangspersoner for antimobbearbeidet, og besitter god relasjonskompetanse. Elevene på disse skolene trekkes aktivt inn i arbeidet mot mobbing. Disse skolene har et felles syn på hva nulltoleranse mot mobbing er, og alle skolens ansatte og elever kjenner til prosedyrer for håndtering av krenkelser og annen negativ adferd. Djupedalsutvalget fant i sine undersøkelser at skoleledere og skoleeier mangler kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet.

Vi spør oss hvor helhetlig regjeringens politikk er når ressursinnsatsen prioriteres først og fremst hos Fylkesmannen. Røe Isaksen mener at Fylkesmannen både er lokalt plassert og ser hele kommunen. Det kan med fordel settes av en egen debatt om Fylkesmannen oppleves slik av skoleledere, foreldre og elever. Klageordningen har vist seg å være svært lite kjent og lite brukt. Røe Isaksen forteller på pressekonferansen den 15.02. at med økte arbeidsoppgaver til Fylkesmannen, fører det med seg økte bevilgninger til ressurser og kompetanseheving. Vi stiller oss undrende til hvorfor ikke det gjelder skoleledere også.

Heller «border collie» enn en «doberman»

Styrkingen av Fylkesmannens rolle i forslaget til nytt kapittel 9a i opplæringsloven introduserer dagsbøter som virkemiddel overfor skoler som ikke gjør jobben sin. Vi trenger Fylkesmannen som den uavhengige vaktbikkja, men kanskje en sosial og påpasselig «border collie» er å foretrekke enn en glefsende «doberman» langt der borte som kan virke både truende og skremmende. Fylkesmannen skal kunne overprøve skolens tiltak der hvor man mener skolen ikke har gjort nok, eller satt inn riktige tiltak, og bøtelegge der hvor de mener skolen ikke følger opp. Hvordan kan det bli god kvalitet på slike tiltak fra noen som ikke har en relasjon til hverken foresatte eller elever? En prioritering av kompetanseheving og ressurser til skolelederen ville muligens vært en mye bedre og mer effektfull investering. Vi trenger skoleledere som kan jobbe godt med lokal implementering av forebyggende arbeid, og er mer handlekraftige i håndteringen av mobbesaker.

Mobbeombud bygger bro

Fylkesmannen i Buskerud gjorde en klok investering i 2012 med å opprette en helt ny stilling, et eget mobbeombud for grunnskolen og videregående opplæring i fylket. Mobbeombudet er et godt eksempel på en vellykket ordning til støtte og hjelp til både skoleledere, elever og foresatte. Rett og slett en sosial og påpasselig Border Collie som er der for oss alle. Mobbeombudet skal bl.a. ha fokus på å støtte ledelse i skolene og gi veiledning i antimobbearbeidet basert på kunnskap og forskning på feltet. Mobbeombudet kan være tilgjengelig for dem som behøver det, ved å være nær feltet hvor mobbing foregår. Flere fylker følger etter med en tilsvarende ordning. Slik barneombudet er hjemlet, kunne det vært hensiktsmessig å hjemle mobbeombudet også? Et mobbeombud kan være med på å tette gapet mellom den enkelte skole og Fylkesmannen.

Foreldre på banen

Mobbing og ekskludering har alltid eksistert i en eller annen form. Vi har et kollektivt ansvar for å sette oss inn i konteksten den foregår i. Samfunnet er i enorm endring. Våre ungdommers kommunikasjonsvaner endrer seg raskere enn før, og vi voksne henger etter. Omfanget av negativ kommunikasjon blant ungdom er mye større enn før, og dermed er mobbesaker desto mer komplekse og vanskelige å få oversikt over. En studie fra Læringsmiljøsenteret viser at digital mobbing kan føre til mer redsel og angst enn tradisjonell mobbing kan forårsake. I medietilsynets rapport fra 2016 synliggjøres det at majoriteten av barn lærer trygg og sikker mediebruk på skolen, mens mindretallet lærer det fra foresatte. Flere sier at de opplever at deres foresatte bruker for mye tid på jobb og sosiale medier. Samtidig vet vi at barn tilbringer totalt like mye tid i hjemmene sine som på skolen. Kan vi anta at i bunnen på samtidens mobbeutfordringer ligger en endring i menneskers kommunikasjonsvaner? Har ikke vi som skoleledere da et ansvar for å legge trykket nettopp på denne tematikken i vårt skole/hjem-samarbeid? Pedagog Ingrid Grimsmo Jørgensen ved Høgskolen i Lillehammer hevder at hjemmet er en oversett arena i antimobbearbeidet. Jørgensen mener videre at Røe Isaksen må satse på foreldrenes kunnskap og kompetanseutvikling, slik at foreldre blir i stand til å ha den gode barnesamtalen på et tidlig tidspunkt. Regjeringen burde kanskje bruke mer tid og ressurser på å styrke skolelederes kompetanse i forebyggende og holdningsskapende arbeid i samarbeid med foresatte. Vi trenger flere øyne som kan følge med og være der barna våre er. Det krever en hel landsby for å oppdra et barn, sies det.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!