Først kom forskere med sine funn, og diskuterte aspekter ved spenningene mellom de strengt juridiske definisjonene og de samfunnsmessige. Samt de eksisterende spenningene mellom ulike menneskerettigheter (som ytringsfriheten), og rasistiske eller andre krenkende ytringer som rammes av lovverket. De løftet frem antisemittisme, hat mot homofile og islamofobi som viktige temaer.
Så kom politikerne, statsminister Solberg etterfulgt av statsrådene Horne, Sanner og statssekretær Vanebo. Statsministeren virket i alle fall svært engasjert, det var faktisk Horne og de to andre også. Bra! Dog, politikerne hoppet uten unntak over islamofobi. Kanskje ikke bevisst, men like fullt underbygger det inntrykket av at kampen mot islamofobien ikke er en del av prioriteringene.
Mens jeg hørte på politikerne snakke om hatytringer tenkte jeg også på noe av foranledningen til en del hatytringer. Politikere kan være tydelige imot, eller velge å være utydelige. Noe tabloid kan man si at en måte for regjeringen Solberg å få bukt med en del hatytringene på, er å hindre medlemmer av regjeringen i å legge opp til dem. Når to statsråder, Sandberg og Listhaug, velger å gå i strupen på en som har skrevet en satirisk tekst om Listhaug, så vet de godt hva som kommer. Det blir ekstra ille når de i tillegg påstår at den kritiske og satiriske teksten er hatefull. Nettopp statsråd Listhaug har også møtt en kampanje fra NOAS med å påstå at de som deltar er del av et hylekor. At maktmennesker ikke tåler kritikk er problematisk. At de blåser opp til det de må vite blir en faktisk hatkampanje, er svært kritikkverdig.
Et annet spørsmål er om tiltakene i planen er nok til å sikre at dette prioriteres av politiet landet over. Det var godt å høre ros av hatkrimgruppen hos Oslo politiet, men jeg savnet et forpliktende punkt om opprette flere hatkrimgrupper i andre deler av landet. Alt i alt en god start, men et stykke å gå!