Kaltham Alexander Lie
Viser innlegg | Se kommentarer (1)Et kvarter før ekstremistdemonstrasjonen var jeg på plass foran Stortinget for å ta avstand fra vold og trusler mot det norske folk og oss norske homofile muslimer. Jeg hadde plassert meg med plakaten min fredelig foran Stortinget. På plakaten sto dette: «Menneskerettigheter er over alt annet på jord! Norske homofile muslimer støtter ikke konservative holdninger! De som ikke vil innordne seg menneskerettighetene og tilpasse seg disse i det norske samfunnet, må ut av Norge!»
Plutselig ble jeg omringet av politiet. Pressen var til stede og de var vitne til hendelsen. Både VG, TV 2 og NRK spurte meg om hva som skjedde, og jeg valgte å fortelle om hvordan det norske politiet oppførte seg. Jeg ble jaget fordi jeg tok avstand fra vold og trusler mot det norske samfunnet. Politiet mente at jeg forstyrret de ekstreme islamistene, de som ønsker å ødelegge det norske samfunnet. De skulle få være i fred! Politiet truet med å arrestere meg øyeblikkelig dersom jeg ikke holdt meg unna. Så sto de rundt meg og behandlet meg som en trussel. Jeg fikk ikke engang stå sammen med de andre som etter hvert kom til og som fikk lov til å vise sin avsky mot islamistenes demonstrasjon.
Jeg holdt på å grine. Det gjorde meg vondt og jeg følte meg som et dyr, ingenting verd. Når radikale muslimer får fronte deres umenneskelige budskap og vi som sloss for rettferdighet og demokrati blir behandlet som terrorister og kriminelle, spør jeg både de norske politikerne og det norske samfunnet; hva slags ytringsfrihet og demokrati snakker vi om?
Jeg sto som en syk hund, ensom, bortsett fra en norsk jøde og en fra Skeiv Verden - organisasjonen for homofile muslimer. Dette mener jeg at det norske samfunnet bør diskutere. Er det vi som ønsker å leve i fred som skal jages bort og stå helt bakerst når radikale islamister bringer fram det urettferdige budskap som mange av oss har flyktet fra? Vi som er imot kvinneundertrykkelse, vi som er mot dødsstraff for homofile, vi muslimer mot voldtekt og vold mot menn og kvinner, skal vi ha teip foran munnen? Er det vi som skal tie og lukke øyene våre? Politiet var fast bestemt på å arrestere meg og gi meg bot dersom jeg ikke holdt meg unna. Det forstår jeg ikke!
Konservativ islamisme har stemplet oss muslimer, uansett hvor vi bor, uansett hvor vi befinner oss.
Islam kommer til å bli til et slags spøkelse som står på hvert hjørne verden rundt, fra generasjon til generasjon. Konservativ islamisme har stemplet oss muslimer, uansett hvor vi bor, uansett
hvor vi befinner oss. Lidelsen må vi bare leve med resten av livet, og den høye prisen må betales uansett hvor gode mennesker vi er. Ofte lurer jeg på hva slags rettferdighet dette er.
Falskheten har mange ansikter. For å realisere sine ideer, kan fanatiske, konservative muslimer gjøre onde handlinger. Her er et eksempel på deres galskap; da jeg flyktet til Saudi-Arabia i 1990
etter Golfkrigen, måtte mange konvertere fra islam til islam. Det høres litt rart ut, men her er historien: Mange unge irakere ble mishandlet brutalt og respektløst av konservative muslimer i
Saudi-Arabia, mange ble torturert og seksuelt misbrukt. Jeg er en av dem. Mange av oss ble tvunget til å gå over fra shiamuslim til sunnimuslim. Verden kan noen ganger være brutal, grufull og
urettferdig. I Saudi-Arabia er det slik at dersom du er ikke sunnimuslim, er du ikke muslim. Som shiamuslim er du ingenting verdt.
Radikal islam må tas på alvor. Fanatiske religiøse muslimer kan bruke grusomme metoder. I Irak ble både jøder og kristne myrdet, husene deres brent, døtrene og sønnene deres ble voldtatt og deretter
drept. Alt dette skjedde i islams navn, av de konservative religiøse muslimer. Det finnes også konservative kristne i denne brutale verden vi lever i. En annen metode er falsk dialog for å få
innpass, samtidig som man skjuler sine egentlige motiver. Å trekke til seg sympati kan være nyttig i denne sammenheng. For meg kan det virke merkelig at noen av de strengt konservative muslimene som
har trakassert meg i år etter år, nå framstår som uskyldige ofre for trakassering. De bør ikke være overrasket over at de høster det de selv har sådd. Det store problemet er at alle vi som har en
muslimsk tro, blir rammet av de fanatiskes handlinger. Jeg lengter etter den dagen vi muslimer framstår som troverdige forkjempere for menneskerettigheter.
Setter Gud oss på prøve for at vi skal finne samhold og kjærlighet? Er det slik at alt skjer etter Guds vilje, som Gud ønsker, eller er dette som skjer oss menneskers verk? Vil verden vi lever i
alltid vise et ansikt av urettferdighet og brutalitet? Vet Gud hva som venter oss? Tankene mine går til de som dør i Guds navn hver dag. Hvem tar ansvar? De som myrdes utenfor Norge fortjener også et
kjærlighetshav av roser. Når noen dør i Irak, dør drømmen deres med dem. Her i Norge bæres drømmen videre av oss andre, fordi vi har kjærlighet, samhold og kraft til det.