Tirsdagens dokumentar fra NRK Brennpunkt om Jan Hanvold og Visjon Norge ryster mange. Hovedpersonen ble satt til veggs og klarte ikke å svare på troverdig vis.
Det virkelig interessante er teologien som ligger bak. Det er den som bør skape frykt, både i våre kirker og i det norske samfunn.
I Norge er det ganske nytt at TV-predikanter blir avslørt på denne måten. Måten Hanvold reagerer på, er typisk. Det er fienden som er ute etter ham. Han går inn i faste og bønn og ber sine medarbeidere gjøre det samme.
I USA er det mange TV-predikanter som har måttet gå gjennom denne øvelsen. De er blitt avslørt og tatt med buksene nede. Fra USA har Jan Hanvold og Finn Jarle Sæle i Norge I DAG hentet sin ekstreme lære om velsignelsen som tilfaller dem som er på Guds parti. Dette slår igjennom i alle sammenhenger der de to parhestene opptrer.
For ett år siden hadde jeg den tvilsomme opplevelsen å møte de to til debatt samtidig i Fosnavåg på Sunnmøre. Også der ble det synliggjort at deres teologiske grunnholdning får innvirkning på både politikk og journalistikk. Det var skremmende å høre hvordan alt gikk opp i en høyere enhet i deres verden. Sæle snakket om ti bud for kristen journalistikk. Hanvold snakket om hvor storartet det er å være under Guds konstante velsignelse. Intens applaus og heiarop for hverandres synspunkter er mønsteret.
Etter å ha hørt dem «live», kan man faktisk forstå hvorfor Jan Hanvold gir sin støtte til Donald Trump. Man kan forstå hvorfor Finn Jarle Sæle høster klappsalver når han inviterer Hege Storhaug til generalforsamlingen og sommerstevnet til ukeavisen Norge I DAG. Og jubelen ble enda større da Jan Hanvold i mai i år heiet fram Sylvi Listhaug på den store mirakelkonferansen i Telenor Arena.
Av de mange som forskrekkes, er det bare et fåtall som orker å sette seg inn i den teologiske tenkningen disse representerer. Kortversjonen er som følger: Den allmektige Gud styrer alt. Han straffer og velsigner. De som vender seg bort fra Gud, blir ikke denne velsignelsen til del. Det gjelder ikke bare personnivå, men gjelder også for en nasjon. Norge som land må igjen kristnes. Nøkkelen ligger i at folk vender tilbake til Gud.
Det positivt ladede ordet «velsignelse» er grunnbegrepet i Jan Hanvolds vokabular. Hver han gang han opptrer i debatt, er det mantraet. Det er også det han gjentar og gjentar på TV-skjermen når han ber om penger.
Seerne trenger ikke være i tvil om at det skjuler seg en «medaljens bakside» bak det positive ordet. Hva skjer når man ikke innretter seg slik at velsignelsen inntreffer? Det er da Guds straffedom kan inntreffe. Det er da fiendebilder etableres, og man kan skjønne hvorfor han bruker ordet «Judaser» om tidligere ansatte som har lekket dokumenter til NRK.
Det er en ekstrem svart/hvitt-holdning. Enten er man på riktig side av streken, eller så er man på gal side. Hva skjer når man ikke legger «såkornet» i jorden? Som oftest avslutter Hanvold sine appeller «Gud velsigner en glad giver. Det er Guds velsignelse som gjør rik». Det er betimelig å spørre: Hva skjer om man ikke gir.
Disse setningene har lydt på norske bedehus i generasjoner. Det er da man skjønner hvorfor Hanvolds og Sæles budskap når så sterkt inn til mange eldre mennesker. De taler et åndelig språk som de vant med.
Det er da lederne i kirker og trossamfunn også må få sine kritiske spørsmål: Hvorfor har de tillatt en åndelig kommunikasjon som har beredt grunnen og som gjør det mulig for ytterliggående predikanter å skumme fløten av et gudsbilde på helt på avveie?
Helge Simonnes er tidligere sjefredaktør i Vårt Land og forfatter av boken «En Gud for de mange».