Debatt

Jubelen må ha stått høyt i taket i kommunistpartiets propagandaavdeling

Kinesere som ennå ikke hadde fått med seg hvor «stor» Xi egentlig var, fikk det nå hamret inn, skriftlig som muntlig, etter Donald Trumps søte ord.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Så mye strev for så lite. I ti dager har president Donald Trump reist fra land til land i Asia og talt og gestikulert. Han har stått opp tidlig og lagt seg sent. Og vinneren heter president Xi Jinping. Beijings fremste mann kan igjen bevilge seg et lett overbærende smil, for vinden fortsetter å blåse Kinas vei.

Trump innledet sin asiatiske rundreise i Japan før han dro videre til Kina. Xi ga ham en keiserlig velkomst med eksepsjonelt røde løpere og en velsmakende bankett i Den forbudte by.

Trump ble henrykt og gjengjeldte smigeren med søte ord. «Du er et uvanlig menneske», sa han til Xi. «Sammen kan vi løse alle verdens problemer.»

Kinas statlige medier var ikke sene om å gjengi sitatet. Neste dag fløy det over hele landet. Kinesere som ennå ikke hadde fått med seg hvor «stor» Xi egentlig var, fikk det nå hamret inn, skriftlig som muntlig.

Jubelen må ha stått høyt i taket i kommunistpartiets propagandaavdeling, som lenge har arbeidet under høytrykk for å forfremme Xi til overmenneske.

De kinesiske lederne er dyktige til å utnytte andres svakheter, enten det er Norges eller USAs. Lenge før Trump ble valgt til president, begynte de å granske ham med argusøyne. Nå vet de, stort sett, hvor de har ham, og toppmøtet i Beijing bar tydelig preg av det.

Øverst på dagsorden sto Nord-Korea. Samtalene endte med et vagt felles løfte om å legge «enda mer press» på regimet i Pyongyang. Men det var også alt. De runde formuleringene passet Kina godt. Minst av alt ønsker kineserne en storkonflikt i sitt eget nærområde.

Et annet samtaletema var den pågående handelsstriden mellom Kina og USA. I valgkampen raste Trump mot kinesernes handelspraksis og påståtte tyveri av amerikanske arbeidsplasser.

Nå slo han an en mildere tone. I stedet for å kritisere Xi la han alt ansvar på sine forgjengere i Det hvite hus, som hadde gjort «en slett jobb». Xis mannskap kvitterte med å signere handelsavtaler til en verdi av 250 milliarder amerikanske dollar.

Flere av dem innebærer store kinesiske investeringer i USA. Om de øvrige avtalene kan bidra til å skape mer balanse i samhandelen, er høyst uklart. Bare i løpet av de første ti månedene i år vokste det amerikanske handelsunderskuddet med Kina med 223 milliarder dollar.

Dette er en utvikling USA ikke kan leve med, heller ikke Trump hvis han har ambisjoner om gjenvalg.

Kinas anneksjon og militarisering av Sør-Kinahavet ble også et tema. Trump har med vilje ligget lavt i denne saken i håp om å få Kina med på laget mot Nord-Korea.

Under lysekronene i Beijing konstaterte en avmålt Xi at Sør-Kinahavet burde være «stort nok for både Kina og USA». I samme stund, ja under hele Trumps besøk, fortsatte kineserne å ruste opp øyer og rev i det omstridte havet. De kinesiske lederne har for lengst bestemt seg, og enhver protest, liten som stor, blir avvist med forakt.

Kina fremstår i økende grad som et land som tør kjøre sitt eget løp. Nå og da gir det visse motytelser, men ofte er de bare av symbolsk art. Taktikken kan til forveksling minne om Nord-Koreas. Hele spillet går ut på å kjøpe seg tid, og USA har lite å svare med.

Trump kom heller ikke godt ut av APEC-møtet i Da Nang i Vietnam. I stedet for å opptre som en positiv lederskikkelse holdt han en sutrende tale spekket med anklager. Igjen tok han et oppgjør med sine forgjengere, som hadde viklet seg inn i «bad deals» med smarte asiater. På første benkerad satt de vietnamesiske vertene, som nok hadde håpet på mer forståelse fra et land som bombet dem sønder og sammen under Vietnamkrigen.

Til alt overmål bekreftet Trump sin beslutning om å trekke USA fra den mye omtalte TPP-avtalen, som Obama brukte sju år på å fremforhandle. Anført av USA skulle 12 land i Asia og Stillehavet opprette et handelsområde med kraftig redusert toll.

Siden Kina ble holdt utenfor, lå det i kortene at hensikten var å bremse kinesernes økonomiske ekspansjon. Men Trump torpederte avtalen på sin andre arbeidsdag i Det hvite hus. I stedet for en «urettferdig flernasjonal avtale» som rammet USA, ville han inngå «rettferdige avtaler» med hvert enkelt land.

Dermed ble TPP erklært død.

Nå akter de gjenværende medlemmene å redde avtalen. I skyggen av APEC-møtet ble de enige om å etablere et handelssamarbeid uten USA. Vietnams handelsminister ga inntrykk av at de vanskeligste spørsmålene allerede er løst.

Som engstelig nabo til Kina har Vietnam en særlig interesse av å utvikle et godt forhold til andre asiatiske land. Flere av TPP-landene har uttrykt håp om at Trump vil ta til fornuften og gjenoppta samarbeidet. Inntil videre synes det å være et håp uten grunnlag.

Viktige medier har allerede utropt Xi Jinping til årets politiske vinner. Selvfølgelig har de rett. Siden Trump i januar sto foran kongressbygningen i Washington og sa at han ville gjøre USA «great again», har Xi erobret den ene skansen etter den andre.

Men også Kina sliter med problemer som ikke skal overses. Den strenge sensuren, arrestasjonene av politiske dissidenter og den tiltakende persondyrkelsen røper en underliggende frykt for framtida.

Også internasjonalt kan Kina komme til å møte mer motbør, ikke minst fra amerikansk hold. Trump har hittil strukket seg langt for å tekkes Xi. Det er ikke sikkert at tålmodigheten varer. Også i Europa merkes en økende uro over Kinas atferd i ulike sammenhenger.

Ingen bestrider at landet har rett til å komme. Spørsmålet er bare måten det skjer på.

Mer fra: Debatt