Annonse
Annonse
Annons
Annonse

Janez Potočnik

Verdens ledere samles nå i Brasil til Rio+20-toppmøtet for å stake ut kursen for hva slags fremtid vi ønsker.

Tjue år etter det opprinnelige Earth Summit-toppmøtet er temaet den grønne økonomien sett i sammenheng med bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Hvorfor er konferansen viktig og hvorfor har man ambisjoner om en grønn økonomi? En grønn økonomi bedrer menneskelig velvære og fremmer sosial likhet, samtidig som den reduserer miljøfarer og økologisk knapphet. Veksten i en grønn økonomi drives frem av investeringer som reduserer belastningen på miljøet og de tjenester det gir oss, noe som også forbedrer energi- og ressurseffektiviteten.

Enkelt sagt, for å sitere en afrikansk diplomat: Det er vår egen overlevelsesstrategi. Den grønne økonomien er et virkemiddel til å nå en bærekraftig utvikling; en strategi for å oppnå velstand for mennesker og planeten, i dag og i morgen. Bærekraftig utvikling kan ikke oppnås uten sosial rettferdighet. Det blir ingen vekst uten forsvarlig forvaltning av naturressursene som våre økonomiske systemer er avhengige av. Vi trenger bærekraftig utvikling for å oppnå velstand for flest mulig.

Vi har gjort store fremskritt siden 1992, men dette er likevel ikke nok. Millioner sulter fremdeles hver dag. Hvis vi fortsetter å bruke opp ressursene på samme måte som i dag, vil vi innen 2050 trenge ressurser tilsvarende mer enn to planeter for å klare oss, og håpet mange har om en bedre livskvalitet vil ikke kunne innfris.

De fattigste i våre samfunn vil lide mest dersom vi bruker våre ressurser på en ikke-bærekraftig måte, ettersom deres livsgrunnlag er direkte avhengig av vann, land, skog og jord. Nye utfordringer utgjør en alvorlig trussel mot en bærekraftig utvikling - som for eksempel klimaendringer og økende knapphet på vann, lav tilpasningsdyktighet til naturkatastrofer og tap av biologisk mangfold og økosystemer.

Det er imidlertid slik at vi har verktøy for å takle disse utfordringene og gjøre dem om til muligheter. Mange land kan ta spranget mot mer effektive teknologier og systemer som vil gjøre det mulig for dem å utnytte sine ressurser, som skog og biologisk mangfold, land og mineraler, på bærekraftige måter som kan møte en økning i forbruket. Mellom 70 og 85 prosent av mulighetene for å øke ressursproduktivitet anslås å finnes i utviklingsland. Land som lærer å bruke sin naturlige kapital på en smart og bærekraftig måte vil bli morgendagens vinnere. Overgangen til en grønnere økonomi kan gi mellom 15 og 60 millioner nye arbeidsplasser globalt i løpet av de neste to tiårene og bidra til at flere titalls millioner kommer seg ut av fattigdom.

Dette er grunnen til at EU vil fortsette å kjempe for at Rio+20 skal få et konkret og ambisiøst utfall. Vi ønsker å sette i gang noe som ikke kan reverseres og som har reell innvirkning på folks liv. Når det kommer til stykket er dette en konferanse om mennesker; om oss, om vår fremtid. Vi har foreslått målsettinger for viktige naturressurser som støtter opp under en grønn økonomi: vann, hav- og landområder, økosystemer, skoger, bærekraftig energi og ressurseffektivitet, inkludert avfall. Disse målsettingene er avgjørende for bærekraftig vekst og uløselig knyttet til spørsmålene om matsikkerhet, fattigdomsreduksjon og sosial utvikling. Målet er å få privat sektor til å investere, fremme teknologisk nyskaping og øke sysselsettingen. Et av de ønskede resultatene av Rio-møtet er at alle børsnoterte og større private bedrifter skal inkludere bærekraft i sine årsrapporter, eller måtte forklare hvorfor de ikke gjør det. Verdensbanken har allerede lansert et interessant initiativ hvor selskaper skal føre regnskap over sin bruk av naturressurser. Dette kan være starten på en ny epoke hvor naturlig kapital regnes med og hvor bærekraft har en verdi. Men det er klart at endring ikke vil skje uten at alle er med. Ikke bare politikere må bli overbevist - vi trenger også å involvere bedrifter, det sivile samfunn og enkeltpersoner.

Selv om mange land er bedre stilt i dag enn for 20 år siden, vil verdens fattigste fortsatt trenge hjelp til å få adgang til utdanning, nødvendig infrastruktur og kompetanse. Derfor vil EU fortsette å være den største bistandsyter i verden. I 2011 ga vi 53 milliarder euro til bistand - mer enn halvparten av all bistand i hele verden. Slik vil vi holde fast på våre løfter. Til tross for den pågående finanskrisen, bekreftet EU-landene nylig denne forpliktelsen. Dette vil føre til viktig ekstra utviklingshjelp innen 2015, herunder prosjekter knyttet til utfallet av Rio+20.

Så, hva slags fremtid ønsker vi? Her er svaret fra 17 år gamle Brittany Trilford fra New Zealand, vinneren av "Fremtiden vi ønsker"-konkurransen, som vil tale til ledere i Rio:

"Ærlig talt, så ville jeg vært glad for bare å ha en fremtid, helt garantert. Slik er det ikke akkurat nå."

Dette handler ikke bare om fremtiden for Brittanys generasjon og kommende generasjoner. Det handler om oss; det er vår egen fremtid vi setter på spill hvis vi ikke klarer å takle problemene med begrensede ressurser, ikke-bærekraftig utvikling og massefattigdom. La oss ikke kaste bort muligheten til å velge hva slags fremtid vi ønsker - mens vi ennå kan.