Joron Pihl
Menneskerettigheter: Rom fratas en av de mest fundamentale rettigheter som skal tilkomme individer i en rettsstat. Den kollektive forfølgelsen av rom er etnisk diskriminering.
Staten forfølger rom
Joron Pihl
Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus
Menneskerettigheter: Rom fratas en av de mest fundamentale rettigheter som skal tilkomme individer i en rettsstat. Den kollektive forfølgelsen av rom er etnisk diskriminering.
Det norske demokratiet er grunnlagt på prinsippene om menneskers likeverd og likhet for loven. Menneskerettighetene som er inkorporert i norsk lov, skal gi det enkelte individ vern mot eventuelle overgrep fra myndigheter eller institusjoner.
Men hva skjer når rettsstatens prinsipper settes på prøve i møte med tilreisende rom?
Den norske stat har gått til sak mot 60 rom som slo leir ved Sognsvann i Oslo. Staten krevde retten til å jage bort («tvangsfravike») beboerne ved Sognsvann, om nødvendig med makt. Oslo byfogdembete ga staten medhold (14.11.2012). Dermed har den norske stat og rettsvesenet legalisert fysisk tvangsfordriving av 60 rom fra 36.000 mål av statens eiendom i Oslo. Staten har sørget for at rom ikke kan slå seg ned noe sted i Nordmarka.
Rom er den største minoriteten i Europa, og den mest forfulgte i alle europeiske land. Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter legger til grunn at rom har krav på særskilt beskyttelse mot forfølgelse og diskriminering. Stortinget har lagt til grunn at norsk statsborgerskap ikke var en forutsetning for å omfattes av rammekonvensjonen.
På tross av dette påstår regjeringen at rammekonvensjonen ikke forplikter norske myndigheter i møte med tilreisende rom. Departementet skriver (8/8-12) til beboerne i leiren ved Sognsvann at rom som bor kortvarig i Norge ikke er omfattet av Rammekonvensjonen. De anses som EØS-borgere på korttidsopphold i Norge. Dette står i motstrid til departementets rapport til Europarådet om implementering av rammekonvensjonen i juli 2010, der det het at tilreisende rom som hovedregel omfattes av rammekonvensjonen selv om de ikke har langvarig tilknytning til Norge.
Etter at staten har skaffet seg legitimitet til å jage 60 rom vekk, følger Oslo-politiet opp, og krever endring av politivedtekten § 2-1 for å kunne jage rom som overnatter utendørs. Politiet foreslår forbud mot «å overnatte utendørs på offentlig sted i tettbygd strøk uten tillatelse fra grunneier og politiet. Likt med overnatting utendørs regnes overnatting under broer eller andre konstruksjoner, i motorvogn, i telt, under presenning eller i provisoriske byggverk.» Til og med overnatting i egen bil blir forbudt.
Politiet jager rom ved å vekke dem om natten, kjøre dem ut av byen og etterlate dem der. Roms eiendeler beslaglegges. Rom som jages av politiet på denne måten er ikke mistenkt for lovbrudd. De utsettes for kollektive arrestasjoner og fysisk fordriving. Verken staten eller Oslo-politiet bryr seg om å identifisere hver enkelt rom som jages bort. Staten og politiet behandler rom som om de ikke er mennesker med navn og identitet. De behandles ikke som individuelle rettssubjekter. Rom fratas med dette en av de mest fundamentale rettigheter som skal tilkomme individer i en rettsstat. Den kollektive forfølgelsen av rom er etnisk diskriminering.
Nå vil politiet hindre rom i å skaffe seg penger til livets opphold ved gatearbeid i form av sang, musikk og innsamling av penger. Forslaget om endring av politivedtekten i Oslo er fremmet av Libe Rieber-Mohn (Ap) og Rina Mariann Hansen (Ap). Restriksjon mot innsamling av penger retter seg mot tigging. Nok en gang er det Arbeiderpartiet som går i spissen for legalisering av forfølgelsen av rom. Tigging er lovlig i Norge.
Antisiganisme er rasisme som retter seg spesielt mot rom - en dehumanisering og institusjonell rasisme som næres av historisk etnisk diskriminering. I Norge er den norske stat den mektigste pådriver for antisiganisme i Norge. Og domstolen følger opp og legaliserer tvangsfordriving av rom.
Den norske stat og norsk politi har 70 år etter den andre verdenskrig bedt den jødiske befolkningen i Norge om unnskyldning for den norske medvirkningen til utrydding av de norske jødene. En av de viktigste historiske lærdommene av Holocaust var at stigma, dehumaniseringen av jødene og politiske og juridiske tiltak som fratok dem eksistensgrunnlaget og demokratiske rettigheter, la grunnlag for deportasjonene og utryddelsene.
Antisiganisme bidro til at også norske rom ble utryddet. I dag beskytter staten og politiet jødene mot antisemittisme. Men myndighetene har ikke trukket lærdom av historien i forhold til rom. Nå forventer vi at staten og politiet beskytter rom mot antisiganisme.
Når stat og politi fordriver rom fra offentlig og privat grunn, hva forteller dette om den norske rettsstaten? Når staten, domstolen og politiet knesetter som prinsipp at rom ikke skal behandles som individuelle juridiske subjekter på lik linje med andre mennesker i samfunnet, hva innebærer dette? Hva forteller det at statens og politiets kollektive forfølgelse av rom legaliseres av rettsapparatet? Da er det innført unntakstilstand for én etnisk minoritet i Norge - for rom. De er fundamentalt ekskludert. Fratatt grunnleggende eksistensbetingelser og demokratiske rettigheter. Forfulgt som gruppe av staten og politiet. Uten den rettsbeskyttelse som tilkommer andre borgere i Norge og Europa.
Denne unntakstilstanden og uretten som staten, rettsvesenet og politiet legaliserer, forandrer Norge - for alle. Denne unntakstilstanden må oppheves. Derfor er forsvar av roms demokratiske rettigheter, deres eksistensbetingelser og rett til et verdig i liv i Norge et helt nødvendig forsvar av den norske rettsstaten.
«Forsvar av roms rettigheter er et helt nødvendig forsvar av den norske rettsstaten.»
Det er ikke i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser at Statsbygg eller andre norske instanser jager romfolket fra sted til sted.
Den norske stat er forpliktet til å bidra til at romfolk som befinner seg i Norge kan bo og arbeide under verdige omstendigheter.
«Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter» gir rettigheter til romfolket og forplikter norske myndigheter. Dette har vært lite framme i sommerens debatt om forholdet til rom som befinner seg i Norge.
«Alle mennesker, også de som tilhører romfolket, har krav på respekt og verdighet», uttaler statsminister Stoltenberg til NRK den 17. juli. Det er selvsagt riktig. Statsministeren og andre statsråder understreker at de medlemmer av romfolket som er kommet til Norge er i samme situasjon som alle andre EU-borgere. «De er enkeltmennesker som skal vurderes som enkeltmennesker», uttaler Stoltenberg. Men med denne formuleringen omgår Stoltenberg en viktig side av saken.
Rom tilhører en nasjonal minoritet. Det betyr at de i tillegg til sine rettigheter som EU-borgere, skal sikres det ekstra vern som «Europarådets rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter» gir dem. Norge ratifiserte konvensjonen i 1995. Det innebærer i praksis at norske myndigheter er forpliktet overfor personer som tilhører minoriteten rom, utover det som følger av regelverket for alminnelige EU/EØS-borgere. Norsk politikk overfor nasjonale minoriteter er konkretisert i St.meld. Nr. 15 (2000-2011) og i tre rapporter til Europarådet om oppfølgingstiltak i Norge. I tredje rapport fra 2010 presiserer departementet at «norsk statsborgerskap ikke er avgjørende for å være regnet som å tilhøre en nasjonal minoritet i Norge.» I samråd med representanter for rom skal norske myndigheter trappe opp innsatsen for å finne egnede løsninger på de særlige problemene rom møter på boligmarkedet, i arbeidslivet og i utdanningssystemet.
Konvensjonen som skal beskytte nasjonale minoriteter i Europa er opprettet for å gi utsatte minoriteter et særlig vern. Rammekonvensjonen har til hensikt å beskytte eksistensen av nasjonale minoriteter i Europa. Dette må ses på bakgrunn av at de nasjonale minoritetenes eksistens har vært truet. Romfolket har vært forsøkt utryddet. Det dreier seg både om fysisk utryddelse i Tyskland under andre verdenskrig, forfølgelse og underminering av deres livsbetingelser og kulturell utryddelse i form av et ekstremt assimileringspress. I Europa blir rom diskriminert og utelukket fra arbeid og andre samfunnsmessige goder. Mange lever i ekstrem fattigdom. Det er for eksempel situasjonen for rombefolkningen i Romania. Rom har status som nasjonal minoritet fordi de på tross av dette, og over lang tid, har opprettholdt et eget språk og en særegen kultur og identitet. Samtidig, og ofte med dette som påskudd, har personer, institusjoner og myndigheter i majoritetssamfunn i Europa utsatt nasjonale minoriteter for grove krenkelser og forfølgelser opp gjennom historien. For å beskytte de nasjonale minoritetenes eksistens, og i særdeleshet beskytte dem mot diskriminering, opprettet Europarådet rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1995.
Norge og cirka tjue andre europeiske stater som har ratifisert konvensjonen, forplikter seg til å treffe egnede tiltak for å fremme full og effektiv likestilling mellom personer som tilhører en nasjonal minoritet og dem som tilhører majoriteten på alle områder av det økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle liv. Rammekonvensjonens artikkel 4, pkt. 2. er særlig relevant i denne forbindelse: « ... det skal tas behørig hensyn til de særegne forhold som gjelder for de personer som tilhører nasjonale minoriteter». Regjeringen oppfyller ikke sine forpliktelser når statsministeren, arbeidsminister Bjurstrøm og justisminister Faremo begrenser statens og andre norske myndigheters forpliktelser til å behandle rom utelukkende som enkeltindivider og som hvilke som helst EU/EØS-borgere i Norge.
Norge har forpliktet seg til å beskytte rom mot enhver diskriminering som følge av at de tilhører en nasjonal minoritet. I konvensjonens artikkel 6 pkt. 3 heter det: «Partene forplikter seg til å treffe egnede tiltak for å beskytte personer som kan utsettes for diskriminerende, fiendtlige eller voldelige handler, eller trusler om dette, som følge av deres etniske, kulturelle, språklige eller religiøse identitet.»
Når romfolket ikke får arbeid eller noe sted å bo og må ta seg til rette som best de kan, får det selvsagt uheldig konsekvenser. Medlemmer av majoritetssamfunnet bruker dette som påskudd for hatske utfall og angrep på rom. For å beskytte romfolket mot diskriminering bør norske myndigheter treffe tiltak som gir rom tilgang til arbeid og bolig. Myndighetene bør stille til disposisjon steder der rom kan slå leir mens de er i Norge med tilgang til toaletter og dusj. Dette innebærer å ta hensyn til romfolkets særegne situasjon. Samtidig vil dette være meget viktige tiltak for å motvirke diskriminering som følge av at rom må ta seg til rette på egen hånd.
Statsbygg krever at rom som bor i telt ved Sognsvann må ta ned leiren innen 8. august. Statsbygg har anmeldt beboerne til politiet. Hvis leiren ikke er tatt ned innen fristen vil Statsbygg at politiet rydder leiren. Det bor ca. 60 personer i 25 telt i leiren. Det er ikke i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser at Statsbygg eller andre norske instanser jager romfolket fra sted til sted. Den norske stat er forpliktet til å bidra til at rom som befinner seg i Norge kan bo og arbeide under verdige omstendigheter. Staten har et hovedansvar for at statsinstitusjoner, kommuner, etater og andre institusjoner tar behørig hensyn til rom som nasjonal minoritet og treffer nødvendige tiltak som i praksis beskytter dem mot diskriminering.