Debatt

Joker i budsjettkabalen

Regjeringens liv henger i en tråd spunnet av Knut Arild Hareide.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det hører med til unntakene i vår politiske historie at taperen av valget får den mektigste posisjonen i Stortinget. Med 4,2 prosent, det største nederlaget i KrFs historie, er Knut Arild Hareide og hans lille gruppe blitt svært viktig på Stortinget. KrF har fått en avgjørende innflytelse på behandlingen av statsbudsjettet og andre viktige saker fra regjeringen. Og ikke minst på spørsmålet om hva slags regjering landet skal ha de neste årene. Knut Arild Hareide og hans parti kunne knapt ha ønsket seg noe mer når valgresultatet ble som det ble.

En mindretallsregjering som lever på nåde fra bare ett parti, risikerer å bli felt når som helst. Det skjedde i 1986 da Carl I. Hagen hjalp Ap med å styrte regjeringen Willoch. Det ble starten på Gro-perioden som med et ubetydelig unntak (Syse-regjeringen) strakte seg over ti år.

Nå er Hareide i samme mektige posisjon som Carl I. Hagen var etter valget i 1985. Om Hareide vil gjøre som Hagen og omsette makten til å felle regjeringen, er et helt åpent spørsmål. Det viktige for Hareide og KrF nå er at valget har gitt dem den mektige vippeposisjonen i Stortinget.

At maktforholdene i Stortinget er forandret etter valget ble tydelig markert under trontaledebatten. Det var like stor interesse for Hareides innlegg som for innleggene til Ap-leder Støre og statsminister Erna Solberg. Hareide skuffet ikke. Han understreket partiets nye uavhengighet ved å forsikre at KrF kommer til å stemme for de sakene partiet er for og mot det partiet er mot. Han ga regjeringen en på tygga ved å stemme for Aps forslag om å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker. Og det kommer helt sikkert mer av den slags i tida som kommer. Hvor lenge regjeringen vil orke å gå på nederlag etter nederlag er opp til Erna Solberg å bestemme.

Budsjettett er grått og trist, uten klar politisk retning og mening. Det har en elendig sosial profil. Det er ikke et budsjett for bedre klima og miljø. Det er et statsbudsjett som først og fremst er til glede for samfunnsøkonomene. De blir jo alltid fornøyd når budsjettet er såkalt tilpasset den økonomiske situasjonen. Norsk økonomi går bedre med vekst og fallende ledighet. Ifølge læreboka skal finansministeren da bruke mindre gass og mer brems. Oljepengebruken må ned. Men det går an å bremse og bruke mindre oljepenger uten å ramme barnefamilier, fattige og arbeidsløse.

Mens økonomene klapper i hendene over statsbudsjettet, folder man hendene i KrF og takker for at man er kvitt samarbeidsavtalen med regjeringen. Dette er ikke et statsbudsjett etter KrFs hjerte. Partiets hjertesaker rammes. Bistandsbudsjettet er svekket og det blir færre prestestillinger. Det satses ikke på tidlig innsats i skole. Barnehagene blir dyrere. Forslaget om å fjerne skatteklasse 2, som gir skattelettelser til familier der den ene parten har lav inntekt, er en direkte provokasjon mot KrF som tidligere har måttet kjempe mot den blåblå regjeringen for å beholde skatteklasse 2. Aftenposten skrev i går at regjeringen møter veggen hos KrF og Venstre i minst 11 saker. Det gjelder blant annet Tesla-avgiften, kutt i dagpengene, i antallet kvoteflyktninger, kutt i bevilgninger til kirken og kutt i pressestøtten. KrFs Geir Jørgen Bekkevold sier at pressekuttet er veldig problematisk, også måten det er innrettet på. Det rammer først og fremst nummer to-aviser og meningsbærende riksdekkende aviser, som Klassekampen, Nationen, Vårt Land og Dagsavisen.

I KrF er oppfatningen at budsjettet rammer KrF hardere enn det rammer Venstre. KrF står etter valget sterkere rustet til å slå tilbake. For regjeringen holder det ikke med støtte fra Venstre. Knut Arild Hareide og hans gruppe må være med på laget.

Hvis ikke KrF får gjennomslag, kan partiet snu seg til Ap og de andre opposisjonspartiene. Ap er for sin del klar for samarbeid. Den muligheten må KrF gjøre bruk av under budsjettforhandlingene. KrF er ikke avhengig av regjeringen. Det er regjeringen som er avhengig av KrF.

Mer fra: Debatt