Debatten om ungdom, arbeidsledighet og NAVing har pågått i flere måneder. Likevel er det et unyansert bilde som blir presentert. Selve problematikken kommer i skyggen av kontroversielle utsagn fra politikere og "navere".

Vegard Skjervheims kronikk ”En trygdesnylters bekjennelser” skapte massive reaksjoner, både i medier, blant politikere og i velferdsbryårkratiet. Tilbakemeldingene har vært mange, og stort sett ensidige og negative. Etter vår mening er det kun Marthe Velle, som har klart å svare Skjervheim på en nyansert måte og tar tak i hans problemstilling og påstander om ungdoms motivasjonsbrist.

 Skjervheims kronikk stiller unge arbeidsledige i et svært lite fordelaktig lys. Selv om han er lite representativ for unge ledige blir hans røst grunnlaget for hva mange refererer til når ungdomsledighet er oppe til debatt.

 Men YS Ung og JobbX Karrieresenter ved Antirasistisk Senter ønsker debatten om unge arbeidsledige velkommen. Dessverre har Skjervheims kronikk gitt et svært uriktig bilde av unge som befinner seg utenfor arbeidslivet. Vi ønsker å nyansere dette bildet samtidig vil vi påpeke farene ved å være arbeidsledig for lenge fra ung alder.

 Etter vår mening har Skjervheim vært en av de heldige. Han har tidligere hatt jobb. At jobben ikke stod til hans forventninger, og at han ikke så dette som springbrett til videre karriere, er hans problem. Heldigvis er det slik at brorparten av ungdom faktisk ønsker å jobbe, ikke ”å nave”. Unge flest forstår at man må starte et sted, for så å jobbe seg videre til en oppnår karrieren en ønsker seg. Dette er både en riktig og realistisk tilnærming.

 Samtidig er det ikke slik at arbeidsmarkedet er lett tilgjengelig for dagens unge. 35 prosent av alle arbeidsledige er under 30 år. I tillegg er det flere titallstusen unge på arbeidsmarkedstiltak og avklaringspenger. Det er et stort problem at det ikke satses mer på tiltak som får ungdommer ut i ordinære jobber, fremfor å oppbevare dem i lavtlønnet og midlertidig arbeidspraksis slik som i dag.

En av de største utfordringene er at rundt 70 prosent av jobbene i Norge formidles gjennom nettverk. Et slikt nettverk består gjerne av venner, bekjente, familie, tidligere arbeidsgivere og så videre. Har man ikke et nettverk med røtter i arbeidslivet må man som jobbsøker konkurrere på et mye tøffere marked. Eneste veien inn er gjennom en formell jobbsøkingsprosess. Det er her utfordringene materialiseres. For å få tilslag på stillingene man søker på må man ha kunnskap om hvordan dette gjøres. Vi vet at svært mange unge ikke har fått jobbsøkerkompetanse. Vår erfaring er at konkret kompetanse innen jobbsøking gir svært gode resultater, og får svært mange i jobb. Derfor er det behov for å satse bredere på slike tjenester. I dag må en melde seg arbeidsledig for å få hjelp av Nav til å søke jobb.

 Skolen har satt av lite tid til formaliteter rundt jobbsøking, og pensum omhandlende karriere er i beste fall misvisende. En rask gjennomgang av norsk- og samfunnsfagbøker viser eksempler på uryddige CV´er og søknader som snakker mer om søkerens familie og fritid, enn hvorfor vedkommende ønsker jobben. Når ungdom ikke lærer å skrive gode søknader, kan man heller ikke forvente at de skal skille seg positivt ut i søknadsbunken.

 Hvorfor stimulerer en ikke til at flere unge skal jobbe? Å jobbe er både positivt og samfunnsnyttig, også for ungdom. Vi mener det er viktig å starte arbeidskarrieren tidlig. Hvis en ikke jobber allerede i ungdomstiden, går en glipp av arbeidserfaring som gir et konkurransefortrinn senere. Sommerjobb og ulike typer deltidsarbeidgir forsmak på livet som voksen. Man lærer å ta ansvar, gjennomføre oppgaver, tilegner seg ny kunnskap og blir mer allsidig. Arbeidsgivere leter etter ansatte som kan gjøre en god innsats. Det er betryggende å ansette personer, som gjennom en god CV kan vise til at de har tatt initiativ og hatt arbeidsvilje allerede fra ung alder.

 All aktivitet og erfaring er positivt i en jobbsøkerprosess. Går en ikke på skolen, er det viktig å være aktiv samtidig som en søker jobb. Eksempel på aktiviteter som gjør seg på CV´en kan være verv og frivillig arbeid. Dette viser at en er villig til å stå på litt ekstra og bidra til samfunnet. Videre tilegner en viktig organisasjonserfaring etc.

 Man bør ha en god forklaring for hvorfor man har vært arbeidsledig i lengre tid. Hull i CVen tar seg dårlig ut og kan medføre ubehagelig stillhet når spørsmål om dette dukker opp i jobbintervju. Å ha brukt ett år på dataspill er ingen god referanse. Å være inaktiv innebærer også at en går glipp av viktige nettverk, som man gjerne skaffer oss gjennom jobb, utdanning, verv og andre aktiviteter. Heldigvis er det legitimt å være uten arbeidserfaring når en søker jobb som tenåring. Som 25 åring er situasjonen en helt annen.

Mange ungdommer er ikke klar over hvor viktig det er å bygge nettverk, være aktive og være bevisst på hvilke valg du gjør for yrkeskarrieren. Her er det stort behov for å informere i alle ledd. JobbX og YS Ung opplyser ungdom om hvordan de skal søke jobb, hvilke lover og regler som gjelder i arbeidslivet, hvilke rettigheter de har og ikke minst plikter. Vi ser at en del ungdommer er veldig bevisste på hva de må gjøre for å skaffe seg jobb. Ofte har de familie og nettverk som hjelper dem med dette. De jobber ved siden av skolen, påtar seg verv og er godt rustet til å finne gode jobber. Samtidig ser vi en tendens til at det er mange ungdommer ikke er blitt bevisstgjort på dette. De vet lite eller ingenting om hvordan arbeidslivet fungerer. Manglende jobberfaring gjør overgangen til arbeidslivet vanskeligere. Løs tilknytning til arbeidslivet er en utfordring for samfunnet. Det er et stort behov for arbeidskraft for å ivareta velferdsnorge. Vi har rett og slett ikke råd til at mange unge ikke har tilknytning til arbeidslivet.

Skjervheim har vist at det dessverre finnes noen unge mennesker som legger skylden for sin egen arbeidsledighet på samfunnet. Han forstår ikke at en ikke kan starte på toppen, men at hardt arbeid faktisk er den eneste veien opp karrierestigen. Skjervheim representerer heldigvis ikke alle unge.

Skrevet av: Goran Scekic YS Ung, Mona Mauseth Evensen JobbX Karrieresenter og Karen Bøhle Aarhus, JobbX Karrieresenter