ANNONSE
I SØKELYSET: TV 2 har fått mye oppmerksomhet etter avsløringer om trakassering i TV 2 Sporten. Kommunikasjonsdirektør Sarah Willand, TV 2-sjef Olav T. Sandnes og nyhets- og sportsredaktør Jan Ove Årsæther (avgått) fra et pressemøte i fjor. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN/NTB SCANPIX

I SØKELYSET: TV 2 har fått mye oppmerksomhet etter avsløringer om trakassering i TV 2 Sporten. Kommunikasjonsdirektør Sarah Willand, TV 2-sjef Olav T. Sandnes og nyhets- og sportsredaktør Jan Ove Årsæther (avgått) fra et pressemøte i fjor. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

Jentene girls og gutta boys

Å møte kritikken av gutteklubbkultur med «Hva med jentene da?» er et sidespor i #Metoo-debatten.

Det ble ikke bare nok en hashtag. #Metoo-kampanjen har skapt merkbare bølger i medie- og kulturmiljøer i flere land. Også her hjemme. En rekke forfattere, skuespillere og journalister har fortalt om seksuell trakassering på jobb. I Sverige har flere hundre skuespillere og sangere skrevet under på opprop mot trakassering. Her i Norge har TV- og radioprofil Aleksander Schau blitt hyllet etter at han over 24 tweets tok et oppgjør med seksuell trakassering, blant annet i TV 2.

Tirsdag kom det dessuten fram at TV 2 sin sportsredaktør har sittet på informasjon om trakassering i halvannet år uten å gripe inn. Vi har fått høre skildringer av et arbeidsmiljø med en gutteklubbkultur på leder- og mellomledernivå, og en manglende evne til å ta trakassering på alvor. Det er svært alvorlig. Men det er ikke unikt for TV 2.

Samtidig som vi diskuterer trakassering, pågår debatten om mannsdominansen på toppen i norske mediehus. Det blir mange ingredienser å koke sammen når disse to debattene ses i sammenheng. Men de henger sammen. Omfanget av seksuell trakassering i medie- og kulturmiljøer kommer av ukultur som har fått vokse fram over lang tid, i mange tilfeller under mannlig ledelse.

Ansvarliggjøringen av menn har imidlertid falt flere tungt for brystet.

Det er underlig hvordan vi nå både i debatten om mannsdominans, og om seksuell trakassering, ser flere som tar til orde for å ansvarliggjøre kvinnene i større grad: Hva med «jentene girls»? Har ikke de også ansvar for menns dominans og opprettholdelsen av usunn maktkultur, spørres det.

Mediekritiker og skribent Anki Gerhardsen sier til Medier24.com at vi må «slutte å snakke om gutta boys-kultur. Dette handler om «jenta girls» og kvinner som velger trygghet foran risiko, ansvar og ledelse. Og det er slik de får aksept fra andre kvinner».

Gerhardsen har nok et poeng i at kvinner i mindre grad tør å markere seg fordi det forventes at de skal ta større ansvar for familien, og fordi jenter fortsatt i for liten grad oppdras til å søke makt. Men når debatten skal dreie seg mot å plassere ansvaret enten hos jentene girls eller hos gutta boys, mister vi av syne kjernen i saken.

«Hva med alle de trashy kvinnene?». Forfatter Arne Berggren stiller spørsmålet i en kronikk på NRK Ytring. Han mener kvinnene i Hollywood som til nå har holdt kjeft om ryktene rundt stjerneprodusent Harvey Weinstein, også har et ansvar. Og kvinner begår også seksuelle overgrep, påpeker han. Selv om Berggren har rett i det, ender han med å flytte søkelyset i #Metoo-debatten over til kvinner. Det er et sidespor.

Å møte kritikk av en usunn kultur blant menn med makt, med påstander om at flere kvinner må endre oppførselen sin, og at også kvinner har ansvar, løser ikke det underliggende problemet som genererer stadig nye #Metoo-historier. Det bidrar heller til å gi mennene som må endre seg et behagelig hvileskjær. Og gutteklubbmentaliteten med solide skylapper får leve videre i fred.

Skuespiller og skribent Megan Koester skriver i tidsskriftet Vice om hvordan hun i 2015 forsøkte å lage en sak på ryktene om komiker Louis C.K.’s upassende oppførsel under Just For Laughs-festivalen i Montreal. Koester skal ha fått beskjed fra en representant for Just For Laughs-festivalen at hun ikke fikk stille spørsmål rundt Louis CK og ryktene om seksuell trakassering, da han var ansett som en del av «familien». Hun kunne få bli der, men stille vennlige spørsmål.

Historien er et godt eksempel på hvordan visse miljøer beskytter mennesker med høy status. Overgrep begått nedover i hierarkiet forties. Dette er kjernen i #Metoo.

Flere spådde #Metoo-kampanjen en rask død. Men kampanjen har satt i gang det som kan bli årets viktigste debatt. Filmbransjen, som samles til møte hos Norsk filminstitutt om kjønnsbalanse på tirsdag, har kommet med en samlet uttalelse om nulltoleranse for seksuell trakassering. Flere av sakene Aleksander Schau har tvitret om, hadde allerede fått konsekvenser i TV 2. Men oppmerksomheten han har sørget for å gi sakene, legger et press på kanalen. TV 2 har måttet gå tydelig ut og forklare seg. Tidligere denne uka etterlyste NRK-journalistlaget retningslinjer fra ledelsen knyttet til seksuell trakassering. Også i NRK har det kommet tips om saker.

Hva nå? Problemet med seksuell trakassering er så stort og bransjeoverskridende at det krever en holdningsendring i hele samfunnet. Men det omfattende kollektive ansvaret er vanskelig å håndtere. Når alle har et ansvar, har plutselig ingen det. Å bekjempe holdningene og strukturene som lar omfattende trakassering skje i stillhet, vil ta tid.

I mellomtida må ikke diskusjonen om ukulturen i medie- og kulturlivet få bli en meningsløs skyttergravskrig om hvem som har skylden, menn eller kvinner. Dette handler om hvem som får makt og hvordan de bruker den. Og hvordan andre rundt lar det hele skje.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!