Nyheter

Jeg skal voldta deg, din jævla fitte.

Vi er nødt til å si høyt det alle egentlig tenker.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På P3 i dokumentaren "Ung, lovende og hata" sto 3 unge mennesker frem og fortalte at de har blitt drapstruet, kalt "fitte" og "jævla utlending". Jentene skulle også voldtas. Dette fordi de var en del av samfunnsdebatten. En jente på 18 som blogget, en ung feminist og en ungdomspolitiker med fremmedkulturell bakgrunn.

De hadde vært synlig i media, og det er det en del hvite, eldre menn som ikke vil goda. De mener de 3 representerer grupper som må settes på plass.

Noen la også en rose utenfor døra til jenta som blogget. Han hadde funnet ut hvor hun bodde. Rosen skulle minne henne om hennes begravelse.

Vi andre er veldig stille, men rister sikkert kraftig på hodene i våre stuer.

Jeg er en hvit, voksen mann som har vært i media denne høsten. Jeg ga ut romanen Pornomania, og har skrevet kronikker om pornoen som skaper et negativt syn på kvinner, om voldtekt, om menn som tar seg til rette. Jeg har stukket hodet frem.

Jeg er feminist. Og hvis du ser på bildet av meg, tror jeg også at jeg er kjekk. Jeg er absolutt en fyr noen burde hate.

Men ingen drapstruer meg. Ingen.

Det må være fordi jeg er en hvit, voksen mann. Da er det lov å tro at jeg er noe, da har jeg lov til å ha meninger og synes.

Å true noen som har ytret seg offentlig, er mer alvorlig enn å true naboen. Da truer du også demokratiet. Vi burde innføre en ny lov som øker straffen for å true noen som deltar i samfunnsdebatten. En lignende, streng lov finnes for de som truer parter i en rettsak, vi bør ha en lov som beskytter det offentlige rom i mye større grad. Samfunnsdebatten er like viktig som rettsalen.

Det er ikke sikkert vi hører noe mer fra de 3, unge menneskene, og det er en demokratisk tragedie. Og hva skjer med andre unge i dag? Som ser hvor mye det koster å si noe, hvis du da ikke er en hvit, voksen mann?

Vi som rister på hodene i stuene våre er ikke like ansvarlige som mennene som truer. Men vår stillhet er urovekkende. Kanskje er vi redde for å fremstå som populistiske når vi mener noe som alle egentlig mener. Alle er jo enige i at dette ikke skal skje, at de som truer er patetiske, trenger vi da å si det, skrive det?

Hvis ingen sier høyt det alle egentlig mener, så forsvinner det. Samfunnet vårt formes av våre ytringer, ikke av det vi tenker for oss selv. Vi er nødt til å begynne å rope ut selvfølgeligheter for å beskytte elementære rettigheter.

Du sinte, hvite mann, jeg oppfordrer deg til å drapstrue meg. Legg en rose utenfor døra mi.

Mer fra: Nyheter