Kultur

Japans nye kurs

70 år etter 2. verdenskrig vil Japan igjen sende soldater utenlands. Det skjer ikke uten skarp kritikk fra Kina.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Første skritt ble tatt i forrige uke. Da vedtok det japanske underhuset et lovforslag som gir landet anledning til å delta i kollektivt selvforsvar utenfor eget territorium, om situasjonen krever det. Vedtaket utløste skarpe protester fra Kina og andre land, men også fra opprørte japanere. Det er 70 år siden sist japanske styrker kjempet utenfor sitt eget land. Det endte med død og fordervelse for millioner av mennesker, ikke minst i Kina. I Tokyo demonstrerte flere titusener med krav om statsministerens avgang. Siden han tiltrådte for tre år siden, har statsminister Shinzo Abe ivret sterkt for en lovendring som gir Japan større militært armslag. Nå går forslaget til overhuset, som etter alt å dømme vil gjøre det til lov.

Etter andre verdenskrigs slutt ble det slagne Japan satt under administrasjon av en alliert styrke ledet av USA. Før de allierte trakk seg ut i 1948, serverte de japanerne en ny grunnlov. I paragraf ni ga Japan «for alltid» fra seg retten til å løse internasjonale konflikter med makt. Landet ga også avkall på retten til å opprettholde en militær styrke. Med årene har Japan likevel utviklet en såkalt selvforsvarsstyrke med betydelig slagkraft. Om Abes lovforslag blir vedtatt, vil det japanske forsvaret få en mer offensiv karakter.

USA hilser kursendringen varmt velkommen. Stilt overfor et stadig sterkere Kina føler amerikanerne behov for å trekke Japan mer med i forsvaret av Asia og Stillehavet. Kina, derimot, raser. Bare uker før 70-årsjubileet for Japans kapitulasjon minner kinesisk presse om japanernes grusomheter i Kina under andre verdenskrig. Lys levende kinesere ble brukt til dødelige medisinske eksperimenter, kvinner voldtatt og spedbarn spiddet med bajonett. Da krigen var over i august 1945, lå 20 millioner kinesere igjen på slagmarken. Minnene om det som skjedde, har risset seg inn i Kinas kollektive ryggmarg.

For Japans ambassadør i Beijing har denne sommeren vært alt annet enn hyggelig. Ved flere anledninger har han stått skolerett i kinesisk i UD. Bedre gikk det ikke da Shotaro Yachi, lederen for Japans nasjonale sikkerhetsråd, besøkte Kina i forrige uke. Yachi fikk høre at Japan setter freden på spill i hele regionen og at regjeringen i Tokyo må trekke lovforslaget tilbake. Tonen var skarp. Også sørkoreanerne misliker det som skjer. I likhet med Kina ble Korea lemlestet av Japans keiserlige armé under krigen.

Det spente forholdet mellom Kina og Japan forsterkes av at Xi Jinping og Shinzo Abe har dårlig personlig kjemi. Da de håndhilste på et asiatisk-afrikansk toppmøte Jakarta i april, stirret Xi stivt i gulvet uten å si et ord. I september møtes de kanskje på ny. Sammen med andre ledere er Abe invitert til å overvære en stor militærparade i Beijing. Paraden er et ledd i kinesernes markering av 70-årsjubileet. Mye tyder på at han uteblir. Derimot antydes det at han vil komme noen dager senere – hvis Xi Jinping vil. I så fall må de ha noe å snakke om.

Kinesere og japanere hadde lenge begrenset kontakt. Havet skilte dem. I det nye årtusen er det samme havet blitt et kilde til bitter strid. Uten hensyn til naboenes protester forsøker Beijing å utvide sine maritime grenser i alle retninger. I Østkinahavet krangler Kina og Japan om eierskapet til de ubebodde Senkaku-øyene (på kinesisk Diaoyu). For Abe er øygruppen, i symbolsk forstand, en viktig skanse i forsvaret av Soloppgangens land. Derfor har han ingenting å gi. Kineserne er like kompromissløse.

Mens striden tilspisses, ruster Kina opp i raskt tempo. Forsvarsbudsjettet som ble vedtatt i mars, var ti prosent høyere enn fjorårets. Da Mao døde i 1976, hadde landet knapt noen marine. I dag bygges den ut med hangarskip og andre fartøyer. Mange av fartøyene har det travelt med å patruljere de selverklærte «hellige» grensene. I dette truende klimaet mener Japan – og USA – at Kina må møtes med fasthet. Spørsmålet er bare hvor langt Abe og Obama tør tøye strikken. Begge er såre klar over at en mannjevning med Kina vil være en katastrofe.

Japanere flest er urolige over Kinas raske vekst. For inntil to år siden var japansk økonomi den nest største i verden, etter USAs. Nå har Kina overtatt Japans plass. Debatten som lovforslaget har utløst, har delt japanerne i to leire, og Abe har opplevd et merkbart popularitetsfall. Derfor må han spille kortene med omhu for å beholde sitt politiske flertall på lang sikt.

Kinesere og japanere står foran heftige uker med opprulling av fortidens blodige tragedier. De kinesiske kommunistene planlegger minnehøytideligheter over hele landet, ikke minst i byen Nanjing, som japanerne erobret med usedvanlig råskap i 1937. I Japan topper krigsjubileet seg med markeringene i Hiroshima og Nagasaki. «Vi er naboer og må lære av historien», skriver den japanske storavisen Asahi Shimbun. «Ingen av oss har råd til å leke mer med ilden.»

Mer fra: Kultur