En tredjedel av alle barn som dør før de fyller fem år, mister livet fordi de ikke får den maten de trenger.

Innlegget er skrevet sammen med Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.

Det betyr at 2,6 millioner barn dør av for lite mat. Barn som er svekket av vedvarende sult, er ofte ikke i stand til å overleve sykdommer som diaré eller lungebetennelse.

Men dette er ikke en hungersnød vi ser på fjernsynsskjermene våre her hjemme. Dette er en skjult krise, der barn går sultne til sengs simpelthen fordi familien deres ikke kan dyrke eller ikke har råd til næringsrik mat. I 2012 er ernæringssituasjonen for barn i tillegg utsatt for økt risiko som følge av den økonomiske krisen, kronisk fattigdom og svingende matpriser.

Mangel på næringsrik mat fører til at barn lever med en kronisk mangel på livsviktige mineraler og vitaminer som hindrer hjernen og kroppen i å utvikle seg ordentlig. Det kalles veksthemming, og får vedvarende konsekvenser. Kronisk underernæring har en uopprettelig, livslang virkning på barns helse og evne til å lære og oppfylle potensialet sitt.

Det er denne type underernæring vi ser i India, der rask økonomisk vekst ikke forhindrer at nesten halvparten av alle barn er underernærte, og der statsministeren har kalt ernæringssituasjonen blant barn en «skam for nasjonen».

Nobelprisvinner i økonomi Amartya Sen uttalte nylig at mens hungersnød genererer overskrifter i mediene og oppmerksomhet over hele verden, blir kronisk underernæring neglisjert. Han har rett. Verdens oppmerksomhet fanges av bilder av de 6,5 millioner barna som lider i sultkatastrofer som den i Øst-Afrika. Men hver dag lider 170 millioner andre barn av underernæring. Dette kan virke som et overveldende tall. 80 prosent av alle barn som blir veksthemmet på grunn av underernæring, er samlet i 20 land, og vi vet det er mulig å snu trenden.

Saken er egentlig veldig enkel. Alle barn har rett til et liv uten sult. Alle barn skal ha muligheten til en god start i livet, så de kan vokse opp til å bli sunne og bidra tilbake til samfunnet. Vi vet at kampen mot underernæring redder liv. Arbeidet med underernæring er en av de beste investeringene vi kan gjøre for å gi barn en sunn start på livet og minske både konsekvensene og kostnadene forbundet med sykdom.

Det internasjonale samfunnet har unnlatt å takle problemet med underernæring, fordi det sjelden angis som dødsårsak. Barn dør oftest av andre sykdommer de får på grunn av underernæring.

En ny rapport som Redd Barna utgir i dag setter fingeren på denne skjulte sultkrisen. Den blir forsterket av stigende matvarepriser, endringer i klimaet og økonomisk nedgang. Situasjonen kan sette livet til hundretusener av flere barn i fare fordi foreldrene ikke har mulighet til å gi dem et sunt kosthold. På sikt må det internasjonale samfunnet må sørge for at bedre ernæring blir et uttalt mål for landbrukspolitikken. I tillegg må det investeres i sosiale sikkerhetsnett som dekker sårbare familier.

Det finnes en rekke enkle og velprøvde løsninger som rike og fattige land i fellesskap kan iverksette for å hindre at barn sulter og beskytte dem i framtida. Løsningene er blant annet velprøvde, kostnadseffektive tiltak. Landene må investere i helsetjenester slik at utdannet helsepersonell kan forbedre ernæringen særlig blant de fattigste og mest utsatte menneskene. Spesielt viktig er det med tiltak rettet mot gravide og ammende kvinner, og barn under fem år. Mange av de beste eksemplene på framskritt i kampen mot underernæring finner vi i land som har investert i et effektivt sosialt sikkerhetsnett der sårbare familier får regelmessige kontantbidrag eller mathjelp.

Rapporten argumenterer for at man ikke har tatt inn over seg det egentlige omfanget av krisen, og at vi må arbeide sammen i 2012 for å styrke det politiske lederskapet og støtten fra offentligheten. I år har vi en stor mulighet til å oppnå reell framgang, fordi tilgang til mat blir et viktig globalt spørsmål i diskusjoner om den økonomiske krisen og vil stå på dagsordenen under årets G8- og G20-møter. Vi må sørge for at underernæring blant barn blir et sentralt punkt i den debatten. Den kan ikke utelukkende handle om å øke matproduksjonen og dermed la lokalbefolkningen sitte igjen med ingenting.

Det er tegn til håp. Tiltakene til regjeringen i Brasil viser hvordan sterkt politisk lederskap kan påvirke ernæring blant barn. Da Luis Inàcio Lula da Silva tiltrådte som president i 2003, var noe av det første han gjorde å innføre det store Zero Hunger-programmet. Over ti forskjellige departementer deltar i Zero Hunger, og hvert av dem har ansvaret for tiltak knyttet til ernæring og matsikkerhet. Et av de viktigste leddene i strategien er Bolsa Familia, en innovativ ordning for behovsprøvd kontantoverføring med et budsjett på 8 milliarder dollar. Ordningen når lavinntektsfamilier som utgjør over 46 millioner mennesker.

Vi kan arbeide sammen for å øke oppmerksomheten om underernæring. Verdens land bør samarbeide om en ambisiøs plan som samkjører institusjonelle reformer med klare mål om nye ressurser. Land som er hardt rammet av underernæring bør også vise tilstrekkelig vilje til å utrydde fenomenet. I India pågår det nå en engasjerende debatt om å sikre at den økonomiske veksten fører til bedre helse og bedre ernæring for alle. Dette er positivt.

Vi må få underernæringen fram i lyset. Den er en skjult fare som dreper langsomt og ikke vises på dødsattestene. For å synliggjøre disse barnas død og gjøre landenes myndigheter ansvarlige for å forhindre den, må det settes felles nasjonale og globale mål for reduksjon i veksthemming i de landene som er hardest rammet av underernæring. Vi må arbeide sammen for å sikre barns rett til mat og gjøre familiene mer motstandsdyktige mot økonomiske kriser. Alle barn har rett til et liv uten sult.

Les også "Sulten preger dem resten av livet" i dagsavisen.no.