Nyheter

Jaktscener

En konkret metafor.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Jeg er på sporet.
Bare å få et glimt er nok.
Men den kommer seg helst unna.
Noen sier den er farlig, 
at den bør utslettes.
Den er vakker, god og guddommelig, 
har jeg også hørt.
En demon som suger kraften ut av oss.
Den hører ikke til her, sier andre. 
Vi har utryddet den, og vil ikke ha den tilbake,
ropes det fra de som frykter og hater den.
Som om den var her for vår skyld, og på vår nåde.
Den er bare slik den er. 
 Hvordan vi forholder oss til den 
er vårt helt personlige ansvar. 
 Noen fanger den og gjerder den inne.
Som om den da kan beholde kraften.
Som om den kan være noens eiendom.
Eller de dreper den og setter den til utstilling.
Som om det blir noe annet en et skinn 
av hva den virkelig er.
Men jeg gir ikke opp.
Jeg fortsetter å lete.
Sporingen i seg selv gir mening.
Det forteller alt om hvor dyrebar den er.
At den er sin egen.
Har sin egen kraft.
Men bare et glimt er nok for meg.
Bare det å vite at den finnes.
Og så, helt uventet står den der.
Jeg sitrer av spenning.
Håper den blir litt lenger.
Blikkene møtes.
jeg kjenner kraften.
Så kaster den seg rundt og forsvinner.
Tilbake står jeg med glede og ærefrykt.
Allerede med et stikk av savn.
En lengsel etter å få være nær den.
Men det er ikke hver dag man får et glimt av sannheten.
Den frie, uavhengige og derfor farlige sannheten.
baktalt og forfulgt.
Fryktet og foraktet.
Det korte glimtet har gitt meg glede 
for lang tid.
Og snart vil jeg gå ut å spore igjen,
slik jeg alltid har gjort.
Sannheten får jeg aldri til odel og eie.
Den er sin egen.
Derfor er den fryktet
av de som ikke forstår seg på dens vesen.
Sky og flyktig
men nærværende.
Slik er sannheten!

Mer fra: Nyheter