Debatt

Israels evige krig

Det er nå 50 år siden Israel sjokkerte verden med å utradere den militære kapasiteten til sine arabiske naboer og fiender.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I løpet av seks dager okkuperte israelske styrker Sinaihalvøya, Golanhøyden, Gaza og Vestbredden. Angrepet var slett ikke uprovosert. Nabolandene rigget seg for krig.

Sinai ble senere returnert til Egypt, mens Gaza i 2005 ble overlatt palestinsk selvstyre. Men den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden og Golanhøyden og annekteringen av Øst-Jerusalem, har nå vart i 50 år, og er kjernen i Midtøstens stadig pågående krise. En krise Israel bærer det fulle ansvaret for.

Israel bryter folkeretten i de okkuperte områdene ved stadig å tillate flere israelske bosettinger. Dette er brudd på internasjonal lov som forbyr en okkupasjonsmakt å bosette egen sivile på okkupert område. Et hundretall israelske bosetninger har kommet til siden 1967. Samtidig er hundrevis av landsbyer og titusenvis palestinske hjem revet. Hundretusenvis av palestinere er fordrevet fra et område FN har erklært er deres, og de lever sine liv i flyktningeleire. Følgene av Israels krig i 1967 har vært katastrofal for det palestinske folket, og de lever i dag i under et regime som har mange likhetstrekk med apartheid. For dette bærer den opplyste, presumptive rettsstaten Israel det fulle ansvar.

Vi som nasjon har en plikt til å støtte palestinerne og aldri slutte å kritisere Israel for dets mangel på konstruktivitet og følelse av ansvar for den fastlåste, håpløse situasjonen. Fem millioner palestinere er i dag etterkommere av mennesker som måtte forlate sine marker og sine landsbyer i 1948 og 1967. Det er fem millioner sår som ikke gror. Vi som nasjon og folk ga vår fulle støtte til Israels tilblivelse etter andre verdenskrigs folkemord, og vi har derfor et ansvar for å påpeke at landets kurs er skuffende og farlig.

Under LOs kongress i mai vedtok flertallet en internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel. Vi støtter dette initiativet på prinsipielt grunnlag. Faren med en boikott er at man kan ramme de fattigste, de sakesløse, men det er helt nødvendig å fortsette å uttrykke vår soleklare solidaritet med palestinerne. De er utsatt for en historisk urett som aldri vil kunne rettferdiggjøres.

Mer fra: Debatt