Vi mennesker handler ofte ut fra hvilke perspektiver vi anser som gode og verdifulle. Folk kan ha gode intensjoner, men dessverre bidrar ikke deres handling alltid til positive endringer. Tvert i mot så bidrar de iblant til en mentalitet som lager større skille mellom oss mennesker.
Når f.eks. en del mennesker på venstresiden går i forsvar for oss innvandrere og kaller selv moderate meningsmotstandere for rasister og innvandrerfiendlige, befinner vi oss i en runddans der vi blir stakkarsliggjort som minoritet, og nærmest behandles som barn som trenger å bli beskyttet. Når aktivister kaller all kritikk mot islam for islamfobi, blir muslimer redusert til en gruppe som både er hårsåre og redde for kritikk. Ord som islamfobi og islamhater blir brukt både til å mistenkeliggjøre motparten, og til å spille på andres følelser og moral. Dette er ikke sunt for debatten. Hva tror dere at dere bidrar med her?
Som innvandrekvinne er jeg opptatt av to ting. Jeg vil snakke for meg selv og ikke for andre. Jeg vil være fri, og ikke under streng sosial kontroll. Og jeg ønsker det samme for andre. Dere gjør det arbeidet vanskeligere på to måter. 1) Dere mistenkeliggjør mitt og andres engasjement ved f.eks. å forsvare nikab. Jeg sier at jeg ønsker å befri meg selv fra patriarkalsk styrt samfunn, der nikab blir brukt til å undertrykke kvinner. Dere stiller dere i veien for å beskytte "retten" til å bære nikab. Et stort steg tilbake for feminismen. Men deres samvittighet er ren, så hvem bryr seg.
2) Dere stempler helt akseptabel islamkritikk som islamfobi og muslimhat. Islamkritikk er noe jeg forsvarer. I et demokratisk samfunn må man kunne si fra dersom noe strider mot et fritt og godt liv. Muslimhat er noe jeg tar sterk avstand fra. Å hate noen for sin tro og diskriminere disse er aldri greit, og det skal ikke forsvares. Men her må man altså skille mellom islamfobi og islamkritikk. Det er veldig stor forskjell på disse.